Polen har hatt ny regjering ved hvert valg siden 1989, også ny president ved hvert valg. Hvorfor. Nei, det er mange årsaker til dette, og jeg ser noe her som jeg kan kalle for polakkers raske tale, de setter seg ikke grundig inn i de saker de snakker om, de snakker bare fort og blir enige med siste taler omtrent. En eller annen stemningsskaper eller karismatisk skikkelse får lett makt.
Aleksander Kwaśniewski ble president år 1995, satt i to perioder, ja, look closer, som Wittgenstein sa, han ble valgt to ganger han der ja.
Hm. Det er klart at det dreier seg om en type merkelig autoritetstro i dette landet, der en populær person plutselig kan bli vulgarisert og helt støtt ut i det ytterste mørke. Psykologisk er dette beundring/forakt-dikotomien, beundrer du noen for sterkt, kan det slå ut i helt motsatt atferd. En helt blir forandret til skurk på to timer. Det skjedde med Lech Wałęsa. Han ble president i 1990, tapte såvidt mot Kwaśniewski 1995, fikk over 48 prosent, i 2000 fikk han 1 %.
Videre er det flere årsaker her, han ble president 1990 under et slagord av typen ”jeg vil ikke, men jeg må”.
Det fantes ingen annen samlende kandidat, er en annen måte å betrakte dette på ja. Et naturlig valg, den opposisjonelle frontfigur fra 1980.
Kwaśniewski har bakgrunn fra kommunistpartiet, støtta frie valg i 1989, bevarte legitimitet.
Så gikk den perioden ut, og de nasjonal-katolske overtok, tvillingene Lech og Jarosław Kaczyński.
Kwaśniewski er erklært ateist.
Nå er det et nytt parti som styrer, PO, Platforma Obywatelska, med statsminister Donald Tusk og president Bronisław Komorowski.
Hm. Jeg tror at dette er stabilt, at Polen har fått sitt styre, for en lang periode.
De høyre-ekstreme gjør sitt beste for å skandalisere PO, men det fører ikke frem. Polen styres nå sikkert, i en gyllen middelvei.
No comments:
Post a Comment