Polen og Irland

Man kan sammenligne Polen og Irland, separatister innenfor hver sin store kultur, som Baskerland, jeg ser det ikke fins noen polsk republikansk armé, men det er ikke langt unna.
Jeg kan ikke foreløpig forstå kurderne, innenfor dette gebetet, ei heller jødene, det er en annen greie, folk og nasjon, i Polen som i Irland sverger de til den katolske kirke for å unngå den store overmakt fra naboen, England og Russland.
Før krigen var ikke Polen så utpreget katolsk som nå. Den katolske tradisjon kan etterspores helt fra middelalderen og Polen ble aldri protestantisk og unngikk tredveårskrigen, fikk jesuitter med makt og ble dypt katolsk preget, men det er ikke stillstand i dette nå heller, den katolske kirke har ikke lenger noen slik frigjørende posisjon, selv om den oppfatter det selv og liker gammelmodig tenkning, da beholder den makta.
Så man ser, the spiritual thing med den katolske kirke var bra saker, et bravorop den tiden Polen ikke var noen nasjon, og under den sovjetiske dominans, den kalde krigen, men ikke nå, nå faller dette, i høyden dypt reaksjonært, fjernt fra det moderne samfunn. Slutt.
I Irland appellerte man på samme måten til paven i stedet for til den engelske konge, underdog mentalitet på den øya, the Irish Problem i engelsk historie, selvstendighetstrang også ut fra gælisk keltisk identitet, irsk, på den grønne øya.