Lykkeligvis er det ikke alle samtaler jeg trenger å følge med på her. Slik er det jo også i Norge. Man kan si det fins utvidende samtaler, motsatt imploderende samtaler, der folk vil ha Polen til å bli et sted å være, som en fritidsklubb, en barnehage, en lekegrind, det er det.
Jeg ser dette likner diskusjonene på Fattighuset, som vi knuste, den gangen, vi i toppen, for det er ikke noe poeng å ha Fattighuset som er blivende sted, vi ville videre.
Sauer ville ha Fattighuset som et sted å gjemme seg bort, som en ghetto, det er ikke uvanlig, i diverse forhold, og Polen nå har preg av nettopp denne diskursen, tilbake til det gamle der pappa bestemte og lensherren og magnaten, der man kunne leve trygt under beskyttelse, mot de man ikke forsto og kunne snakke med på utsiden.
Nei til EU! Og så videre, jeg kjempa selv mot norsk medlemsskap i EU til 1994, men det var i fortrolighet om at dette var da, nå er jeg for EU som en fredsbevarende greie og jeg integrerer meg.
Man må utvide seg hele tiden.
No comments:
Post a Comment