Om å utsette seg for ubehageligheter

Jeg har ingen som helst formening om folk som ikke tåler spøk. Det er trist, men slike må man kødde med, ofte hele tiden, det er strengt nødvendig.
Og dette er helt livsviktig ja, ikke minst her i Polen og jeg husker at vi var en gruppe etter forelesning på filosofistudiet om Thomas Aquinas som lo så vi rista under hele matpausen etterpå og fortalte vitser og ramla av bordet.
Katolikker ER komiske, sånn er det bare, og det må sies hele tiden og det er ikke uten grunn at romanen Rosens navn kom, i det katolske Italia, den viser hvordan det går når man mister humoren, og en munk der er til og med MOT humor.
Kødde med katolikker må man gjøre på alle mulige måter og ikke imbecilt, og det er farlig å gjøre det på feil måte, man må begynne med kosemobbing og så gå videre og bringe dem totalt fra konseptene.