Hva skal man si. Hva kan man si. nei, jeg er ikke grei i øyeblikket og tror ikke på noe som helst annet enn meg selv, Polen fra mitt synspunkt, der jeg i øyeblikket er på en bokhandel med kafé.
Og ser rundt meg folk som går her rolig. Proszę? Jeg ser i en forbindelse noe som slår meg her i denne byen der man ikke har noe å snakke med andre om enn med polakker og den polske samtalen er tingen noe så inni helvetet og ingen andre får komme til orde, det minner meg om Manglerud, og andre lokale steder der de ikke vil snakke med andre enn sine egne i tippelaget, jeg veit, og i blokka heller ikke med noen andre enn sine egne og det som er deres egne er så eget at ingen andre skjønner noe av det, enn si får innblikk i det, og det dannes fiendebilder og de slutter helt å oppfatte hva andre enn folk i deres vennekrets sier, preiker, om, faller ut av enhver annen samtale.
Jeg ser, ser, den polske samtale, den er ingen samtale, den er enetale, for alle prater med en stemme om det samme hele tiden og de kunne like godt vært alene de som snakker sammen, alle.
No comments:
Post a Comment