Terapi

Jeg tror jeg er kommet til diagnosen på Polen, etter lang tids arbeid, den forestående virksomhet blir da terapi.
Analysen er tilendeført, i hvertfall i den grad jeg kan se i øyeblikket, tanke kom å behandle dette sjuke landet.
Hvordan.
Det er klart, at man kan ikke uten videre hjelpe folk som ikke vil bli hjulpet, dette er ikke på et legekontor eller psykologkontor, dessuten er jeg ikke psykolog av profesjon, med rett til å ta betaling for slik hjelp, men det er strengt nødvendig å se om man ikke kan komme inn her og hjelpe dem som best man kan.
Det er klart, finne positive sider og se om man ikke kan stimulere dette til å overta hegemoniet, det er en tanke.
”reverie” er et uttrykk fra psykoanalytisk tenkning, være container for det pasienten sier, la det arbeide i en og se om det gir en mening, når det kommer til stykke, en essens, en helhet.
”raz w tygodniu”, et uttrykk jeg nå har i meg på polsk, ”en gang i uka”, som et fleipete svar på alt de spør meg om, hvor ofte har du sex? Liker du deg her? Er du fornøyd? Går du her ofte? Da er man polakk. Ikke si for mye, fornøyd en gang i uka, det låter bra. Pølse, kommer jeg på, en pølse i slaktetida, jeg ser ikke ut til å finne noe mer foreløpig, men hør her, har dere ikke andre interesser i livet enn penger og fitte?
Det treffer mannfolk, for jeg ser nesten ikke polakker som ikke er slik, kolory i walory, som er damer og penger, på slang, jeg kan forklare dette uttrykket, men senere.
Arthur Schopenhauer satt på kafé og observerte dette fenomenet, han sa at den som snakker om noe annet her på puben enn damer og hester, skal få en million av meg. Det skjedde aldri.
Så det å gi folk høyere interesser i livet er poenget.
Men det er jo vanskelig.