Piękny Pies pub kveld. Alle her er polakker, i snitt og utseende og gjerne sikkert også meninger og væremåte, men her er det venner. Som dugg for sola er da alle problemer borte og jeg har interesse av dette og syns det er flott.
Dette kan jeg i en viss forstand beundre, det høviske, jenter som er pyntet uten grenser, gutter som er tøffe, og jeg lærer vilt.
Og det er rolige og myndige samtaler og ikke grisete som overalt i Norge.
Så er det en jente jeg ser som minner om et maeri av Gauguin fra Tahiti, litt endimensjonal, så jeg ser dette billedkunstneriske her som er meget påtagelig, har dominans i kulturen.
Boys don’t cry med The Cure, og de spuller slike klassikere hele tiden.
Ikke innovative DJ’s som følger med i det nye hele tiden, som i Oslo.
Ikke rå enetalende rockegutter som i Norge på dop.
Nå en polsk låt som heter Jeszcze raz, en gang til, og den er fin. ”Your own personal Jesus”. Nå.
Jeg er selv mye mer i musikk enn i bilde. Går alltid med en låt i meg, når jeg legger meg, hva som helst.
Noen tenker i bilder, det gjør ikke jeg.
Men jeg har alltid en låt på hjernen, dette med bilder, hva vil det si å tenke i bilder, jeg ser bilder her jeg av folk rundt her, nå, når jeg ikke ser på dem, spesielt folk som interesserer.
Da kan jeg forstå hva det vil si å tenke i bilder, og bevisstheten utvides.
Akkurat nå ser jeg skygger som kommer inn, jeg ser ikke spesifikt på noen. Skygger. Og jeg begynner å høre hva folk snakker om, og slår av her.
No comments:
Post a Comment