Å kunne forholde seg til folk

Det enkleste er pistol, sier man i Ville Vesten, på film. Skyt først og spør etterpå. Ja, det er ikke slik livet er, leves, ut av dette kommer en analyse. Jeg søker inn i min sjel her, etter meg selv, i forhold til andre mennesker jeg møter, overalt. Kontakt, det er det eneste man kan leve på, ikke mene noe om andre. Det er basis.
Videre, en del mennesker ser ikke dette. Det er vanskelig, mange har lett for å bestemme seg hva de skal mene om deg en gang for alle. Du er blitt en ting, ikke menneske, som helt eller dyr eller dust eller geni eller hva som helst dritt, idiot, skurk, undermåler, uff.
Jeg bremser ikke her, her gir jeg meg aldri.
Men altså, det å nå sånne folk er en vanskelig sak, og det kan ofte virke helt umulig, men der er vi, der er jeg.
Å forholde seg til folk som mener noe om deg, positivt eller negativt, ikke er i dialog, rolig.
Hm, dette problemet er ikke uløselig, og jeg har in mente en del forhold, kontaktnett, nettverk, som kan mobiliseres, jeg trekker ut blant folk, går på gaten, ser venner, ser folk å snakke med, i Polen er det meget sært i så måte, det er meget vanskelig, for de er meget opptatte av å plassere deg, hvem er du, og så videre, for de innskrenker seg selv her veldig fort til å være noe helt bestemt, og på seg selv kjenner man andre, ”jeg er kunstner”, og så videre, ”jeg har stor peiling på Tatra-fjellene”, jeg er historiker, og så er det en derpå følgende ”yrkesstolthet”, ”jeg kan polsk”, og det er det, egosentrisk.
Og et sånt samfunn, fungerer, i og for seg, på en måte, for alle gjør sitt, rimelig greit, men hvem bestemmer, hvem gir deg lønna di, hvem bestemmer hva du skal jobbe med, hvem har makta.
Jeg må gi opp en del folk da, foreløpig, de som ikke skjønner slikt.
Jeg blir våt av svette og ser inn i virkeligheten der folk snakker sammen, det skjer en prosess og utvikling hele tiden til det bedre, for man kan bare være menneske, alltid, noe annet går ikke.
Da får jeg hodet opp, ser bak ordene til folk, er ikke luguber, kan ikke falle i den grøfta selv, bli depressiv og si at folk ikke er mulig å forandre, hei.