Hvordan er det nå egentlig i denne byen? Jeg kom med en del forestillinger til denne byen, blant annet ”ærverdig”, noe som kan minne om det. Lungemos er nå en type diagnose på denne byen. Verken hummer eller kanari, fullstendig sammenfalt. I gjørma.
Sitter nå i en park, såkalt gammel helsepark, hvor det ikke er lov å røyke, Park Jordana, stor og fin med skjulende trær, men gutta røyker der borte på benken likevel, ser jeg, kjuagutta, med sixpence.
Parken ble laga av en lege, Henryk Jordan, for hundre år siden, da man var opptatt av frisk luft og trær og landlige omgivelser.
En kafeteria, en rotunde, med gelender utapå med sitteplasser. Forsoffent.
Dette er merkelig, ikke bløtgjørende, en hendelse, bare, et skue.
Men man har en fortid her, med fintfolk danderende rundt i parken på søndagspromenade, som Karl Johan i gamle dager, og det er bare nostalgiske mennesker her nå som griner.
Jeg blir kvalm, sur, grinete, aggressiv, og får lyst til alt mulig dritt, tagge er bare forbokstaven.
Så Krakow er ikke ærverdig, den er bare minneverdig.
No comments:
Post a Comment