Å skrive roman

Alt har en begynnelse. Det har gått en enqete i Dagbladet om forfatteres forhold til første setningen. Mange anser dette viktig.
Dette er interessant problematikk, det kan vise om ideen er bærekraftig, at den har stor nok dybde.
Men den holder jo ikke som regel å holde seg innenfor, blant annet fordi det fins forskjellige typer romaner, noen går hardt ut, andre gjør ikke det i det hele tatt. Hemingway i ”To have and have not” har tre mord på første side. Og Sandemoses En flyktning krysser sitt spor begynner med ”Jeg har en gang begått et mord”.
Andre har mer stillestående begynnelser.
Å komme ”inn” i romanen, at skrivingen liksom går av seg selv, er å ønske.
Dette kan ikke tilstrebes. ”Skapelsesrus” kalte Ibsen dette.
Andre finurlige betraktninger vet jeg ikke om jeg har.