Ro

-




Vindafjord er en kommune på Vestlandet, Ryfylke vest, nært Haugesund, innenfor Stavanger, der ligger Sandeid og Vikedal, det ser ut som et kors på kartet. Jeg var der da jeg var seks år, i fars folkevogn, vi skulle rekke en ferje, og kom til Sandeid og Vikedal, fra Skiftun. Et stopp, og jeg ser for meg dette landskapet langs fjorden, som vi kjørte rundt.
Dette bærer jeg med meg, senere var jeg på Jæren, jobba i Sauda, Rogaland som fylke får jeg dermed noe oversikt over, en dag kjørte jeg til Egersund. Stavanger er min fars fødeby, slekt bor der fortsatt, Haugesund har jeg bare vært innom, noen ganger noen timer, kjørt gjennom kanalen der i båt fra Bergen til Stavanger, nylig, kjørt bil fra Stavanger nordover før alle bruene, både indre og ytre vei, ferje til Skudeneshavn så Karmøy. Stil.
Så kan man gå detaljert innom arkipelaget i Boknafjorden, der jeg kjørte hurtigbåt mye Stavanger-Sauda, den flate Finnøy, var på Utstein kloster i 1983 høst, og hørte dagens låt før ferja gikk, Moonlight shadow, en stemning.
Carried away like a moonlight shadow, som dama synger, hvis jeg husker riktig, til Utstein kloster en søndag, gikk over til klosteret, kanskje sykla, ja, hadde med sykkel på ferja, satt der i lunden.
Nå er jeg i Polen, blant katolikker og bruker disse opplevelsene fra Norge, Lunden kloster, Hovedøya, som det bare ble stein igjen av etter Luther, en grav.
Jeg føler meg mer hjemme i Polen da, her er det slik Norge kunne ha vært uten reformasjonen, for å si det på den måten, Stavanger Domkirke og Nidarosdomen som hellige sentre, på linje med Częstochowa, og nå er det katolske i Norge til stede, der Trondheim fortsatt er pilgrimsby, en av de fire store i Europa, på linje med Częstochowa, Lourdes og Santiago de Compostella.
Olav den hellige, død 1030, St. Stanislaus i Polen, død 1079, dette tusen-tallet er sterkt, da skjedde det mye, keiser Henrik IV gikk til Canossa, korstogene begynte, ekspansjon.
Alle stater nord for Romerriket er tusen år gamle, Norge, Sverige, Danmark, Polen, Russland, med overgangsriket til Karl den store, krona til keiser år 800. Frankrike formidla.
Løvebakken, dagens politiske virkelighet, Sejm i Polen, pressa, TV, vi ser Treholt-saken opp av dage med fabrikkerte bevis, harde tak.
Få noe på hverandre, dannelse av fiendebilder, jeg ser inn i dette og kan snakke på begge fronter nå, denne djevelen som er fra den kalde krigen, mistenksomhet. Hm! Hrmff! Fare for rikets sikkerhet og greier, det var den tida, nå er det ikke slik og jeg ser inn i Øst-Europa nesten kvalmende som en ny greie hvor det er helt andre forhold enn vi ble opplært til der de ble sett på som kommunistiske og del av Øst-blokken, tvilsomme steder, å reise dit måtte man gjøre godkjent, ellers bare sorgen.
Man lurte på hverandre, men se hva vi har felles, nå blomstrer Polen og de er i EU fra 2004 og det er et kaféliv i Kraków som langt overstiger Oslos i tetthet, og folkelig og hyggelig, ikke nervøst, og polakker er ikke fylliker, drikker sakte og bestemt, bedre enn Norge.
Alkoholinntaket her har forandra seg til vestlig mønster etter kommunismen, med øl og vin i stedet for vodka, det er ikke hjemmefylla lenger, kontinentalt og hyggelig.
Oslo har fått kafékultur etter 1980, det kalles ikke skjenkesteder lenger, lugubert, meningsdannelsen i samfunnet foregår der, folk møtes utenfor hjemmene, og ikke i de gamle borgerlige salongene, på invitasjon.
Det er her det foregår, Habermas’ Borgerlige offentlighet, på internett og i det hele tatt, folk snakker sammen.
Norges glasnost, kalte jeg det, fra 1980, da kafeene kom og mediekanalene ble frigitt fra statsmonopolene. Alle kan si sin mening nå.
Nettdebatter over hele verden og folk får solid bakgrunn for egne meninger.
.