Hulelignelsen fra Platons dialog Staten, er instruktiv i å forstå nasjonalisme all over, nede i hulen ser man bare skyggebilder av virkeligheten.
Man ser ikke andre enn sine egne, de andre ser man som fiender. Man er i mørke, for man er ikke blitt et selv, er fullstendig avhengig av venner rundt seg.
Først når man ser lyset, altså seg selv, som utgangspunkt for alt, kan man se andre mennesker, begynne å nærme seg dem, rolig.
No comments:
Post a Comment