Polen

Her er det som på Majorstua, omtrent, og man kan se Løvebakken både her og der, det som er forskjellig er alle helgenstatuene, ellers intet. Slik er det i Italia og Hellas også, og Spania, i katolske land i det hele tatt. St. Olavs gate og St. Halvards gate i Oslo, har noe, videre er det jernbanestasjon her i Krakow som ligner på Østbanestasjonen, et kjøpesenter som Oslo City og i det hele tatt.
Krakow er mer stressa i Oslo, med masse små butikker, det er ikke kiwi og ica og rimi og rema, det er små matbutikker og små sjapper for enkelt middag, med suppe som forrett, noen kafeer er nedlagt, siden jeg kom hit for over 3 år siden, som i Oslo, det skjer forandringer, men på Karl Johan har det ikke forandra seg mye på lenge, selv om det har skjedd der også ja, vi ser at det er store store likheter mellom disse byene Oslo og Krakow, rimelig like store.
Drabantbyer i Oslo er tilsvarende, det slo meg først at det er annen farge på blokkene, det går ikke T-bane i Krakow, men busser og trikker, og tog, som til Ski, jeg ser at man kan ta tog lengre strekninger, til Skarnes, Ustaoset, her ta buss til Zakopane, vintersportssted, for klatring i fjell.
Man undrer seg over lufta i Polen, det er ikke havneby, som Oslo, nei, Krakow er langt inni landet, ved en stor elv, slik er mange europeiske byer som Praha, Magdeburg, Wien, rett og slett, hjertet av Europa, der elvene kommer fra.
Så dette er et synspunkt, at byen er Krakow, og er tilsvarende Dresden, Budapest, Wien og slikt, Lyon, inne mot Alpene, den store europeiske fjellkjeden, Milano, Torino. Og landet har mindre betydning enn byene, slik var det før befesta byer med feite bymurer masse steder i dette området.
Oslo har Akershus, som Halden har Fredriksten og Fredrikstad Kongsten og Bergen Bergenhus, men det fins ikke slike bymurer i Norge, men vi er beskytta av vannet.
Dermed er i en viss forstand Krakow by viktigere enn Polen.
Polen som stat, nasjon, område, med ett språk, er noe annet, på en måte, en statsdannelse som har sin historie, tusen år tilbake som Norge, og Sverige og Russland og Danmark, nord er dette greia, sør for Donau er historia fra Romerriket, sivilisasjon.
Så dermed, skal man betrakte Polen, kan man betrakte språket, som er veldig forskjellig fra norsk, og er slavisk, så dermed forskjellig fra germansk, som er vår språk-gruppe, men går man dette nærmere etter i sømmene, er det ofte faktisk likheter mellom engelsk og polsk, dette kan eksemplifiseres, som ordet for «bruke», som er to på polsk, som på engelsk, tilsvarende «use» og «spend», używać og spędzać, akkurat de samme orda, for spędzać uttales spend-..., for ę uttales omtrent «en»
spend money og use a bike. «Use» er å bruke et redskap, «spend» er å bruke opp noe, penger, tid, I spent some time in Miami, førståss.
Dette er interessant.
Manglerud Spenn? I've spent all my money on whisky and beers! Altså «spenn» er penger du kan bruke. Opp.
Spandere, det samme, aha. Der har vi dette på norsk.
Traurig at man må gå opp alle disse lange veiene, men det er instruktivt, da forstår man, og også sitt eget språk bedre, i essens.
Polen som stat, land, i verden, er jo en sak som slår, på flatlandet var det adelen som hadde makta, storgårdene, med egen borg, som forsvarte landet, kunne kreve støtte av bønda til våpen, for å jage vekk andre som ville ha landet, erobrere, slikt, småkonger, rett og slett, i Polen kalt magnater.
Polen ble aldri skikkelig samla under en sentralmakt, det var bare i ekstremsituasjoner da hele landet var trua, som i 1410 og 1683, først og fremst, magnatene styrte med polsk riksdag. Det har også å gjøre med at Polen aldri ble noen erobrernasjon, som Tyskland og Frankrike og Russland og Østerrike og England. Rett og slett. Norge.
Sverige hadde sterk sentralmakt og var en periode et erobrerfolk, til 1718 da Karl XII døde.
Nå er Polen en samme type demokratisk stat som Norge.
Nei, likheten slår en mer nå i øynene, at alle byer i Europa er rimelig like, rett og slett, som i USA og hele den vestlige kultur.