Alchemia

Slott over slott seg bygger, sa Peer Gynt, her ved inngangen til pub Alchemia i Krakow, Kazimierz er jeg på å kikke, videre er det mulig å gå inn der og gjøre seg til og gjøre furore, men det er ikke min hensikt, her er jeg mer for å føle, denne inngangen til polsk og jødisk kultur i ett, europeisk kultur, er så innholdstungt at det ikke er rart dette er et hipt sted, for dette føler alle, videre inn i flere rom her og jazz i kjellern og i det hele tatt gammel leilighet for tilsnikere i materien, ofte er det her det skjer, i verden, et punkt.
Der du rikker verden bare ved å være der, se zukunft, fremtid, i ethvert øyne som stikker innom, se jødenes stilling her før krigen og nasjonalismens fremkomst da som nå i en horror uten like, enhver syns best om sine barn, sine folk, sine venner, og så videre, og så er det igang med ære og dritt og møkk og en for alle alle for en, sånn skal det da sies at dette er d'Artagnan og de tre musketerer og i det hele tatt historiens søppel.
Men der er følelse og fylde og håp og stemning og lys og musikk der klezmer jødisk fele spilles.