Jøder

 

Żyd. Żydowski. Życzen. Ønske. Trumf, det er noe her som bør snakkes mye om, at New York er verdens største jødiske by, det blir sagt, det er vel riktig, sånn sett, hva er en jøde, i dag så jeg en gjeng jøder med kalott på tur her i Kazimierz, den gamle jødebydelen i Kraków. Man kan se to plasser her, en folkelig plass, der jeg er nå, som heter Plac Nowy, og en for rikfolk som heter Szeroka, den brede gata, der er det dyrt og fancy på gammel måte, og jeg er begge steder og kontemplerer fortida. Før krigen, før holocaust, før det igjen, på Jesu tid, videre da kristendommen kom til dominans i verden, fra Europa, med Karl den store år 800 og Europas senere ekspansjon til alle verdens hjørner. Engelsk som verdensspråket, englenes språk.
Polen hadde mange jøder, 3 millioner polske jøder ble likvidert i Auschwitz, altså halvparten av alle, og Auschwitz ligger i Polen, Oświęcim. På polsk, en landsby litt innafor her. Hm.
Det er merkelig så det holder dette her, denne fortida, og det er konflikt stadig, i verden, mellom jøder og andre. Uhyre misforståelig, og man snakker om Israel-lobbyen i USA som består ikke bare av jøder, men av mange fundamentalistiske kristne, som ser på Israel som hellig. Merkverdig. Som forløper for Jesus og greier, jeg ser inn i dette komplekset, med Abraham som stamfar for de semittiske religioner, jødedom, kristendom, islam, og jeg er ikke riktig klar over hva jeg skal si her i denne sammenhengen, det er nesten umulig.
Et drama, fra fortida.
Jeg er ikke der, for øyeblikket, og er et annet sted,i en kontemplasjon, om vår tid, om våre forhold, om Norge, og verden, der jødene ikke hadde adgang til landet etter grunnloven av 1814.
Bilder, flash, fra scener, fra kjente jøder i verden, som Franz Kafka og Sigmund Freud, for eksempel, i vår tid Woody Allen. Leo Trotskij. Fra Odessa, Ukraina. Osv. Albert Einstein.
Oczywisty! Selvfølgelig! Det er mange jøder i verden, men ikke alle oppfatter seg som del av en familie, en slekt, selvfølgelig, så heller ikke jeg. På min familie og slekt, bakover, dette med slekt er tull, for egen identitet og sødme.
Jeg er fra Norge, av norsk slekt, men ett fett, jeg er der jeg er og vil kommunisere med alle, jeg har ikke interesse av at jeg er norsk når jeg snakker med folk, primært, det har ingen interesse, vi må følges ad og få en samtale, og da er det aktuelt å fortelle om fortid, ikke før.
Om du er polakk, eller greker, eller amerikaner, eller vokst opp på en sydhavsøy, hva så. Eller same. Jeg kan ikke definere meg til noen gruppe, rett og slett, primært.
Ok, dette er vel det som er å si om saka.