Grodzka

Veien til slottet, den første gata i Krakow, fra slottet til Markedsplassen, umulig å bli kjent med, for den er så lang og inneholder så uhorvelig mye at det ikke er mulig å få ram på for fem øre, hver millimeter er innholdstungt. Denne gata er en av to turistgater i Polen, den andre er Florianska, som skal beskrives nærmere, ikke det at noen av disse gatene er flottere ann andre, men det er ikke Karl Johan, for å si det slik, heller ikke Gamla Stan i Stockholm, jeg tror ikke noe i verden likner på dette, Petersplassen i Roma er ingenting i sammenlikning, og så videre, dette er så tett.
Her har hver dag i Polens historie gjennom tusen år nedgravd seg, hver jævla dag, tidsalder, hva du vil og det er et kjerneområde i verden for meg i øyeblikket.
Her jeg sitter, nede i gata ikke langt fra slottet, Wawel, kommer Wolford i øynene på meg, motebutikk, ved siden av en eiendomsmegler, tankene går rundt i gata, jeg sveiper til Malina, Miod Malina, som er restaurant og betyr bringerbærhonningrestauranten, bare det er nok til å bli satt fullstendig ut, at en restaurant heter Bringebærhonningrestauranten! Miód Malina!
Har vi sånt i land vi kan sammenlikne oss med, ikke i Bergen, ikke på Vegårshei eller Steinkjer eller faen. Bringebærhonningrestauranten! Ikke puben, men det går for det samme, og vi ser inn i en del flere steder her, som Balaton,ungarsk restaurant, en liten verden i seg selv, og det er plass for Maria Magdalena her og jesuittkirka for Peter og Paulus midt i, som troner der, liksom, men som bare blir forflata dønn, her ligger verdens mest kjente jesuitt i Polen gravlagt, Piotr Skarga, som var den svenske kong Sigismund Wasa av Polen sin rådgiver fra slutt 1500-tall, her ligger han, liksom, bare, i Krakow, men Sigismund flytta hovedstaden fra Krakow til Warszawa! Sier historiebøkene, aha, Krakow bevarte nok likevel stillingen som et rimelig hellig sted likevel ja. Fuck.
Og man kan gå inn i denne kirka med bare dumme konserter for turister for å tjene penger og sikkert fint nok, men det er så overlessa med svisker at det halve kunne vært nok, som på Miod Malina som jeg har vært engang og bare spiste desserten, såvidt jeg husker, i min tidlige fase i Polen på 1800-tallet, jula 2006.
Joda! Man man ta spranget til en eller annen dum street art shop, glømme seg selv og tro dette er skikkelig ekte pønk grafitti vare, men blæh, selvfølgelig, det er money money money goes into the catholic treasure for the big things in the vatican rag und so weiter, det er snart påskesmell og hissigpropper av noen munker og nonner her, utkledd som sivilpoliti for påska går rundt her og lurer på om alle har det bra slik at de kan frike ut i påskefestkuken.