Polsk patriotisme

Harry, selvfølgelig, men det eksisterer, og det er ikke lett å si til en harry at han hun er harry, man må ta det på andre måter, og det dreier seg om å skape kontakt, for dialog, på et eller annet, hva da.
Jeg er ikke polsk patriot, men litt, jeg fikk tårer i øynene etter flyulykken i fjor, etter hvert, og kjenner en tilhørighet til dette folket, som gir meg kraft, og ikke minst meget nyttig motstand, hele tiden, all the way til meg selv, takk.
Nå leser jeg Adam Michnik, en god-figur i Polen, en som målbærer frihet ogh antitotalitarisme, under kommunismen som i dag, en som skriver hele tiden og blir lest og er bra mann men det er ikke nok og jeg vet man ikkke kan fordra fyren og han har det vanskelig og må støttes.
Man kan si at om det før var kommunistisk totalitært samfunn, er det i dag i stor grad katolsk totalitært samfunn, rett og slett, fra den ene sjefen til den andre, dette er den store polske feilen, man må ha noen å lytte til en autioritet, kan ikke tenke sjæl, flukten fra friheten, etter årelangt adelsvelde, for eksempel, med grusom undertrykkelse, og da er det stockholm syndrome, man begynner å like sine undertrykkere, rett og slett, Polen.
Presten har sagt at, og så videre, før partilederen sa at, og russisk stalin-romantikk og i det hele tatt herjer slikt sinnene, tilbake til det enklet der tsaren bestemte og storhertugen og man slapp og tenke selv, var bare soldat, for en eller annen tufs på toppen og i teten. Forferdelig. Hvordan blir man slik?
Jeg ser det her og der i dag i smått og stort at ”mannen min sier at…”, og så videre, nei jeg kan ikke gå dit, for det vil ikke mannen min…”, og så videre, nei det TV-programmet kan jeg ikke se, for mannen min nekter.
Dette med kvinner.
Og menn gidder ikke å høre på den og den for pappa liker ikke den og den altså Adam Michnok og slike og mener han er kommunist og jøde, ja vel farsan!
Man orker ikke opponere, og snorker og finner andre veier til frihet, for eksempel i kunsten, blir kunstnere, og det er en vei jeg har gått og går for å komme vekk fra uheldige påvirkninger og tenke selve, helt fritt, stå på egne ben, overfor stympere.
Polen! Kan du ikke bare slappe av!!