Å kunne leve i den kulturen du eksisterer i. Da trengs det en del viten. For eksempel om priser. Musikk, film, bøker, som leses, frimerker, notatblokker, penner, blyanter, datamaskiner, da er man equipped. Kan leve, er i form og kan snakke med folk fritt. Så kan man gjøre ting sammen, dyrke grønnsaker på verandaen for eksempel, reddiker. Tomater. Gå i skogen og plukke bær, gå på ski, se naturen.
Så kan man begynne å lure på hva naturen er, menneskenes herredømme over naturen, se hverandre, som mennesker, hele mennesker. Kjærlighet. Forstå.
Det er mange veier dit.
Et selvstendig menneske vil oppfatte det andre menneske som likeverdig. Et uselvstendig menneske bruker andre hele tiden, til eget formål. Snylter, tar ordre, lever militært, slikker oppover og sparker nedover hele tiden.
Er det ikke deilig å ha noen å hate?
Jeg ser videre inn i dette, å ha et eget ståsted, stole på eget blikk, det krever kontakt med andre, som har eget blikk, da blir det toveis-samtaler, til bruk.
Å kunne forstå at det du ser er det du som ser. At andre ikke nødvendigvis ser det på samme måte. Se andres syns-punkter, sette seg inn i det.
Her kom jeg borti et polsk synspunkt, at kommunismen var et samfunn hvor alle var skurker. Lurte hverandre til tusen.
Folket sa Ja vel sjef, gjorde noe helt annet. Det der er polakkene gode på, ha sitt eget samfunn uavhengig av hvem som styrer, bære den riktige masken og ha frihet bak.
Dette er det viktig å vite, dermed kan du ikke stole på en polakk. Dostojevskij mente alle polakker var skurker. Jeg skjønner. Stort samhold i Polen, du må komme deg fullstendig innafor for ikke å bli lurt. Rett og slett. Skjønner man det, har man en kulturell kapital her. Hvordan de er, hva som er deres gemytt, prinsipielt fremmedfiendtlige, tilgodeser bare sine egne.
No comments:
Post a Comment