Blodig alvor

.



Her i Polen er standardmåltidet rødbetsuppe, som er rød mørk rød og tyntflytende til litt tyktflytende, barszcz. Og jeg liker dette mer og mer og har nå her på kafé bestilt meg min annen porsjon i dag, barszcz czysty, ren barszcz, deilig.
Det er ikke blodsuppe, men det likner på blodsuppe, metaforisk er det det.
Ja, og Polen er jo blodig alvor, folkens, dette kan vi og veit vi og når man så kampen Norge-Polen i fotball, kom jeg til at Polen spiller mot fienden, Norge spiller fotball.
Ok, og det postkommunistiske Polen har en lengre historie enn dette, der det er interessant å se linjene bakover der kommunismen undertrykte religionen, lot som om den ikke eksisterte, skulle oppdra barna til å bli gagns menneske og slutte med opium.
Vel, oppfatter man religiøse mennesker som narkomane, vet man jo at ren avvenning ikke er greia, dette er for inngrodd til at man bare kan avfeie det med et pennestrøk, man må ha noe å sette i stedet.
Og det er vel slik i dag også, vel kan man mene masse rart om kristne mennesker, men få dem i dialog, først da kan det skje en forandring.