Monday, February 28, 2011
Gdzie nie ma świateł, tam nie ma korków
Der det ikke er trafikklys blir det ikke trafikkork. Dette leser man i dag i avisa Dziennik Polski, om Krakow. Det stemmer. Dette er en polsk greie, folk ordner seg, blir stressa av trafikklys, det gjør jeg også, et viktig sted i Krakow er det ikke trafikklys lenger, etter noe gravearbeider i høst, da går alt så meget bedre.
Impresjon
.
Du verden du verden, her er et senter, for telefax fra fortida, her hører man nytt og leser avisa og sender mail til redaktøren i Warszawa om forholdene i Krakow og i det hele tatt, dette er ikke i universitetsområdet, det er ved galleri Bunkier Sztuki med utstilling som jeg dermed bør få med meg etterpå, for dette tales det om.
Radziszewski, jeg ser meg om og her kommer det enda en gjeng selvbestaltede koryfeer for det gamle Polen som mener de har mye å lære ungdommen foreløpig, jeg flirer.
Det synes kult. Her møtes folk i alle aldre. Og det er god stemning, og utenfor er det kaldt og her er det røykehalvdel og her går jeg.
Du verden du verden, her er et senter, for telefax fra fortida, her hører man nytt og leser avisa og sender mail til redaktøren i Warszawa om forholdene i Krakow og i det hele tatt, dette er ikke i universitetsområdet, det er ved galleri Bunkier Sztuki med utstilling som jeg dermed bør få med meg etterpå, for dette tales det om.
Radziszewski, jeg ser meg om og her kommer det enda en gjeng selvbestaltede koryfeer for det gamle Polen som mener de har mye å lære ungdommen foreløpig, jeg flirer.
Det synes kult. Her møtes folk i alle aldre. Og det er god stemning, og utenfor er det kaldt og her er det røykehalvdel og her går jeg.
Spadevesen
.
Kalle en spade en spade ja, det gjør polakkene grundig og er så konkrete hele tiden at det halve kunne vært nok, det der må være en påvirkning fra kommunismen, dette er meget meget nerdete tale for meg, der de sier selvfølgeligheter om det konkrete med ild i blikket og kommer ikke videre enn dette evindelige arbeidet for arbeiderne og arbeid for fedrelandet og jobbe som faen hele tida til krampa tar dem og så le seg i hjel over folk som ikke jobber, for det gjør de for faen i helvete mens de drikker vodka og skryter av hvor mye de jobba her på freddan.
Kalle en spade en spade ja, det gjør polakkene grundig og er så konkrete hele tiden at det halve kunne vært nok, det der må være en påvirkning fra kommunismen, dette er meget meget nerdete tale for meg, der de sier selvfølgeligheter om det konkrete med ild i blikket og kommer ikke videre enn dette evindelige arbeidet for arbeiderne og arbeid for fedrelandet og jobbe som faen hele tida til krampa tar dem og så le seg i hjel over folk som ikke jobber, for det gjør de for faen i helvete mens de drikker vodka og skryter av hvor mye de jobba her på freddan.
Sunday, February 27, 2011
Polsk patriotisme
Harry, selvfølgelig, men det eksisterer, og det er ikke lett å si til en harry at han hun er harry, man må ta det på andre måter, og det dreier seg om å skape kontakt, for dialog, på et eller annet, hva da.
Jeg er ikke polsk patriot, men litt, jeg fikk tårer i øynene etter flyulykken i fjor, etter hvert, og kjenner en tilhørighet til dette folket, som gir meg kraft, og ikke minst meget nyttig motstand, hele tiden, all the way til meg selv, takk.
Nå leser jeg Adam Michnik, en god-figur i Polen, en som målbærer frihet ogh antitotalitarisme, under kommunismen som i dag, en som skriver hele tiden og blir lest og er bra mann men det er ikke nok og jeg vet man ikkke kan fordra fyren og han har det vanskelig og må støttes.
Man kan si at om det før var kommunistisk totalitært samfunn, er det i dag i stor grad katolsk totalitært samfunn, rett og slett, fra den ene sjefen til den andre, dette er den store polske feilen, man må ha noen å lytte til en autioritet, kan ikke tenke sjæl, flukten fra friheten, etter årelangt adelsvelde, for eksempel, med grusom undertrykkelse, og da er det stockholm syndrome, man begynner å like sine undertrykkere, rett og slett, Polen.
Presten har sagt at, og så videre, før partilederen sa at, og russisk stalin-romantikk og i det hele tatt herjer slikt sinnene, tilbake til det enklet der tsaren bestemte og storhertugen og man slapp og tenke selv, var bare soldat, for en eller annen tufs på toppen og i teten. Forferdelig. Hvordan blir man slik?
Jeg ser det her og der i dag i smått og stort at ”mannen min sier at…”, og så videre, nei jeg kan ikke gå dit, for det vil ikke mannen min…”, og så videre, nei det TV-programmet kan jeg ikke se, for mannen min nekter.
Dette med kvinner.
Og menn gidder ikke å høre på den og den for pappa liker ikke den og den altså Adam Michnok og slike og mener han er kommunist og jøde, ja vel farsan!
Man orker ikke opponere, og snorker og finner andre veier til frihet, for eksempel i kunsten, blir kunstnere, og det er en vei jeg har gått og går for å komme vekk fra uheldige påvirkninger og tenke selve, helt fritt, stå på egne ben, overfor stympere.
Polen! Kan du ikke bare slappe av!!
Jeg er ikke polsk patriot, men litt, jeg fikk tårer i øynene etter flyulykken i fjor, etter hvert, og kjenner en tilhørighet til dette folket, som gir meg kraft, og ikke minst meget nyttig motstand, hele tiden, all the way til meg selv, takk.
Nå leser jeg Adam Michnik, en god-figur i Polen, en som målbærer frihet ogh antitotalitarisme, under kommunismen som i dag, en som skriver hele tiden og blir lest og er bra mann men det er ikke nok og jeg vet man ikkke kan fordra fyren og han har det vanskelig og må støttes.
Man kan si at om det før var kommunistisk totalitært samfunn, er det i dag i stor grad katolsk totalitært samfunn, rett og slett, fra den ene sjefen til den andre, dette er den store polske feilen, man må ha noen å lytte til en autioritet, kan ikke tenke sjæl, flukten fra friheten, etter årelangt adelsvelde, for eksempel, med grusom undertrykkelse, og da er det stockholm syndrome, man begynner å like sine undertrykkere, rett og slett, Polen.
Presten har sagt at, og så videre, før partilederen sa at, og russisk stalin-romantikk og i det hele tatt herjer slikt sinnene, tilbake til det enklet der tsaren bestemte og storhertugen og man slapp og tenke selv, var bare soldat, for en eller annen tufs på toppen og i teten. Forferdelig. Hvordan blir man slik?
Jeg ser det her og der i dag i smått og stort at ”mannen min sier at…”, og så videre, nei jeg kan ikke gå dit, for det vil ikke mannen min…”, og så videre, nei det TV-programmet kan jeg ikke se, for mannen min nekter.
Dette med kvinner.
Og menn gidder ikke å høre på den og den for pappa liker ikke den og den altså Adam Michnok og slike og mener han er kommunist og jøde, ja vel farsan!
Man orker ikke opponere, og snorker og finner andre veier til frihet, for eksempel i kunsten, blir kunstnere, og det er en vei jeg har gått og går for å komme vekk fra uheldige påvirkninger og tenke selve, helt fritt, stå på egne ben, overfor stympere.
Polen! Kan du ikke bare slappe av!!
Saturday, February 26, 2011
Gamle griser
Er alle polakker gamle griser? Ja. Det der er et underdogfenomen, kan man si, dyrisk, av hjertens lyst, helt uten grenser og hemninger, rånete atferd til enhver tid og jentene blir rare, trekker seg inn i seg selv og holder seg til venninnene og skravler noe aldeles forferdelig for å bli dette bevisst, ikke lett.
Alle aldre. Det er selvfølgelig noen som har skjønt, som ikke er det, det er det selvfølgelig, heldigvis og jeg går opp en del strømninger der dette ikke fins, og finner forfattere og kunstnere og psykologer her og der som jeg er iferd med å lese, for jeg kan ikke leve med dette tullet, dette drittsekkaktige og ansvarsløse og forferdelige greiene, jeg minnes Bjørneboes Heiligenstadt om det grusomme og tortur og bestialiteten, det ligger her, i den grisete atferden, i det grisete synet på kvinner, som også kommer fram i Hitlers Mein Kampff der han sier at enten tar kvinnen makt over deg eller du tar makt over kvinnen, der ligger nazismen, rett og slett, når man tror dette dreier seg om makt.
”Han var så pågående!” Ja visst. Voldtekt. Jeg ser dette latterlige der kvinner på motsatt hold påstår de liker ”sterke menn” og slikt. Hitler, og de som går på som løver og er jaktbikkjer og sikler og bjeffer og er ølhunder og husker ikke en dritt av forrige voldtekten og er smørblide og intetsigende ufilosofiske og kan ikke snakke direkte til folk rolig og behersket i fylla for det er bare en ting som står i huet på dem. Fitte!
Blei re no på ræ??? Osv, man veit, å forholde seg til dette er den sidens hovedanliggende.
Alle aldre. Det er selvfølgelig noen som har skjønt, som ikke er det, det er det selvfølgelig, heldigvis og jeg går opp en del strømninger der dette ikke fins, og finner forfattere og kunstnere og psykologer her og der som jeg er iferd med å lese, for jeg kan ikke leve med dette tullet, dette drittsekkaktige og ansvarsløse og forferdelige greiene, jeg minnes Bjørneboes Heiligenstadt om det grusomme og tortur og bestialiteten, det ligger her, i den grisete atferden, i det grisete synet på kvinner, som også kommer fram i Hitlers Mein Kampff der han sier at enten tar kvinnen makt over deg eller du tar makt over kvinnen, der ligger nazismen, rett og slett, når man tror dette dreier seg om makt.
”Han var så pågående!” Ja visst. Voldtekt. Jeg ser dette latterlige der kvinner på motsatt hold påstår de liker ”sterke menn” og slikt. Hitler, og de som går på som løver og er jaktbikkjer og sikler og bjeffer og er ølhunder og husker ikke en dritt av forrige voldtekten og er smørblide og intetsigende ufilosofiske og kan ikke snakke direkte til folk rolig og behersket i fylla for det er bare en ting som står i huet på dem. Fitte!
Blei re no på ræ??? Osv, man veit, å forholde seg til dette er den sidens hovedanliggende.
Friday, February 25, 2011
Språk
Språk er abstrakt begrep. Vi snakker. Til hverandre. Og tenker. Jeg sitter her og skriver, har en idé, som går på at språk er misforstått, da skriver jeg denne artikkelen, til min blogg.
Jeg tror språket er for mye fokusert, som språk.
Jeg drikker kaffe, ser, ut av vinduet her, det er snø, en gate, ikke i Roma. Det kunne det godt vært, for det er kirke på andre siden av gata. Hvit, og ingen bryr seg, et katolsk land.
Frogner kirke og Markus kirke på St. Hanshaugen er inni et bygårdskompleks, ellers vet jeg ikke om noen, våre kirker er frittliggende, med markert avstand. Noe annet.
Så kom det en jente inn her, jeg vil mer si frue, sur, med briller, skolelærer, kan jeg forstå, ekkel stemning i rommet md det samme, jeg legger meg ut med skolen, skolegrammatikken, fra Aristoteles.
Nerder kan grammatikk, som de kan hjernen. Det synlige, det statiske, det det er mulig å bare betrakte. Men språket er en strøm.
Og det blir til i samtalen, som her.
Språk er opprinnelig kasus-språk, ikke-kasus-språk kom senere, gammelnorsk til norsk.
Pisać, napisać, på polsk, skrive, skrive ned, notere, er en måte å si noe mer spesifikt ved skrive, sette til et prefiks. na-.
Mleko, melk, z mlekem, med melk. Kasus fører på endelser, på substantivet.
Tingen, som man har og bearbeider, lager til, som kaffe med melk, så drikker.
Czarna kawa er svart kaffe, det sierem i Polen, biała kawa er hvit kaffe, altså kaffe med melk.
Så biała kawa har overtatt, som enklere å si enn kawa z mlekem. Kasus forsvinner.
Så kommer det en type inn her, skal snakke med lærerinnetuppa, dårlig stemning igjen. Jeg ser noe der, mannen som tror han vet det meste, evt alt.
Og at alt som er å si står i bøkene, det må man lese seg til.
Men bøkene nytter ikke som annet enn hypoteser. Og jeg blir helt vill.
”Det står i Bibelen”. Nei, helt feil.
Man kan ikke dosere noen tekst, man må snakke sammen. Hele tiden. Bibelen er fra en tid hvor få kunne lese og skrive. Og det var herrer og slaver, konger og tjenere, et hierarkisk samfunn som vi er i ferd med å komme bort fra.
Sannheten står virkelig ikke i boka, det er det du tenker selv, og kommer fram til i dialog med andre, spesielt kvinner.
Kontakten over kjønnsgrensen er den fyllestgjørende, der skjer det nye, og spennende. Rett og slett.
Jeg kom til en gang, med kvinner snakker man om det gode, med menn om det onde. Altså jeg.
Og kontakten mellom menn og kvinner kan ikke betraktes, den kan ikke settes på form. Den er kunstnerisk, for å si det på den måten, assosiativ, ny. Livgivende.
Fleip, hvordan kommer det inn i bildet, Bibelen, Bibel 1 og Bibel 2, ordspill, norsk, Bibel 3 og videre i det uendelige,da ødelegger man Bibelen som autoritativ, og man vet dette er sant for det som står i denne boka er blitt til ut fra harde diskusjoner, og forandres i dag.
Jeg tror språket er for mye fokusert, som språk.
Jeg drikker kaffe, ser, ut av vinduet her, det er snø, en gate, ikke i Roma. Det kunne det godt vært, for det er kirke på andre siden av gata. Hvit, og ingen bryr seg, et katolsk land.
Frogner kirke og Markus kirke på St. Hanshaugen er inni et bygårdskompleks, ellers vet jeg ikke om noen, våre kirker er frittliggende, med markert avstand. Noe annet.
Så kom det en jente inn her, jeg vil mer si frue, sur, med briller, skolelærer, kan jeg forstå, ekkel stemning i rommet md det samme, jeg legger meg ut med skolen, skolegrammatikken, fra Aristoteles.
Nerder kan grammatikk, som de kan hjernen. Det synlige, det statiske, det det er mulig å bare betrakte. Men språket er en strøm.
Og det blir til i samtalen, som her.
Språk er opprinnelig kasus-språk, ikke-kasus-språk kom senere, gammelnorsk til norsk.
Pisać, napisać, på polsk, skrive, skrive ned, notere, er en måte å si noe mer spesifikt ved skrive, sette til et prefiks. na-.
Mleko, melk, z mlekem, med melk. Kasus fører på endelser, på substantivet.
Tingen, som man har og bearbeider, lager til, som kaffe med melk, så drikker.
Czarna kawa er svart kaffe, det sierem i Polen, biała kawa er hvit kaffe, altså kaffe med melk.
Så biała kawa har overtatt, som enklere å si enn kawa z mlekem. Kasus forsvinner.
Så kommer det en type inn her, skal snakke med lærerinnetuppa, dårlig stemning igjen. Jeg ser noe der, mannen som tror han vet det meste, evt alt.
Og at alt som er å si står i bøkene, det må man lese seg til.
Men bøkene nytter ikke som annet enn hypoteser. Og jeg blir helt vill.
”Det står i Bibelen”. Nei, helt feil.
Man kan ikke dosere noen tekst, man må snakke sammen. Hele tiden. Bibelen er fra en tid hvor få kunne lese og skrive. Og det var herrer og slaver, konger og tjenere, et hierarkisk samfunn som vi er i ferd med å komme bort fra.
Sannheten står virkelig ikke i boka, det er det du tenker selv, og kommer fram til i dialog med andre, spesielt kvinner.
Kontakten over kjønnsgrensen er den fyllestgjørende, der skjer det nye, og spennende. Rett og slett.
Jeg kom til en gang, med kvinner snakker man om det gode, med menn om det onde. Altså jeg.
Og kontakten mellom menn og kvinner kan ikke betraktes, den kan ikke settes på form. Den er kunstnerisk, for å si det på den måten, assosiativ, ny. Livgivende.
Fleip, hvordan kommer det inn i bildet, Bibelen, Bibel 1 og Bibel 2, ordspill, norsk, Bibel 3 og videre i det uendelige,da ødelegger man Bibelen som autoritativ, og man vet dette er sant for det som står i denne boka er blitt til ut fra harde diskusjoner, og forandres i dag.
Thursday, February 24, 2011
hm
.
Å si noe mer om Polen, i min midte en kafé, radio, røyk, en gjest til, en som står i disken, San Francisco Cappucino, polakkene er småfolk. Hvem er ikke det, kan man si, locals, det er jo overalt, begrensede miljøer, små sære kontaktnett, men i Polen er det mindre. Man har sine folk som man omgås, på kafé går grupper og det foregår ikke kontakt over bordene. Amerikanere er mye mer om seg, de tar kontakt, altså i utlandet, en gammel tradisjon, the tramp, som reiser og snakker med folk.
Vel, sånn er det, ensomme mennesker er kontaktsøkende. Som meg. Jeg trenger venner. Men jeg går ikke bare på, I’m from Norway, how are you? Nei, så da bakker jeg mer ut og sitter og observerer og er alltd klar. Kontakt.
På feelingen kan man forstå mye, og ser folk her og der og tar inntrykk hele tiden, polakkene er undermåls.
Så ser man dette gamle skogsfolket, oppvokst blant dyr, og har mange navn fra skog som Malinowski der Malina er bringebær og videre Maslow, fra Maslo, smør, to berømte sosialviteskapsmenn i verden, Bronislaw Malinowski og Abraham Maslow, polsk opprinnelse. Herr Bringebær og herr Smør. Smør er jo fra gård, landbruk.
Imbir er ingefær, fin musikklubb her, klub Imbir. Og man ser dette som skjer og finner en vei i dette småfolket som jobber som maur for tida og går med bikkjer i parkene før jobben og surrer ikke.
Skog, myter, hvor er de gamle polske myter og sagn før kristendommen? De fins, men kanskje vanskelig å finne, få tak i, men man kan dedusere seg fram mot denne opprinnelige kulturen i skogen rundt Wisla før den romersk-kristne sivilisasjon kom og tok dem og lagde byer og kirker.
I slavisk område betyr alle navn noe, Medvedev, den russiske presidenten betyr Bjørn. Og det har jo vi også, som fornavn, det fins etternavn Bjørn også i Norge, sjelden. Hm. Skog. Ulf, Wyller, det har med ulv å gjøre, ulvejegerne, tror jeg helt sikkert. The wolfs,, fra Europa, kontinentet, germansk-slavisk.
Wulfila, historisk skikkelse, han som oversatte Bibelen til slavisk, allerede 300-tall, skal gå nærmere inn på dette. Skogsfolk i Europa. Middelalderkulturen var rundt Middelhavet, fra Egypt og rundt og fra Eufrat Tigris, Irak.
Så det indoeuropeiske språk er satt til opprinnelse nord for Svartehavet, skog, og de hadde ikke ord for grønnsaker, det forstår seg.
Skogsfolk.
Det er opprinnelsen her nord, i kaldere områder, med pels og kontakt med dyr og natur og vinter i en annen forstand enn i gamle Egypt og Mesopotamia, det opprinnelige, varmt. Elver som fløt over, og de begynte på dyrke opp marka, jordbruk. Naturlig.
I nord var det snø om vinteren og kaldt og de trengte klær og hus og ild i en helt annen forstand.
Fangst, jakt.
Hytter, koier, av tømmer, som de kunne holde varmen i, med mat for vinteren i stabbur. Fy faen. Ikke lett!
Der kommer nord-europeerne fra, i de russiske skoger. Slavisk. De bredte seg ut over her på det flate landet og snakka samme språk overalt.
Å si noe mer om Polen, i min midte en kafé, radio, røyk, en gjest til, en som står i disken, San Francisco Cappucino, polakkene er småfolk. Hvem er ikke det, kan man si, locals, det er jo overalt, begrensede miljøer, små sære kontaktnett, men i Polen er det mindre. Man har sine folk som man omgås, på kafé går grupper og det foregår ikke kontakt over bordene. Amerikanere er mye mer om seg, de tar kontakt, altså i utlandet, en gammel tradisjon, the tramp, som reiser og snakker med folk.
Vel, sånn er det, ensomme mennesker er kontaktsøkende. Som meg. Jeg trenger venner. Men jeg går ikke bare på, I’m from Norway, how are you? Nei, så da bakker jeg mer ut og sitter og observerer og er alltd klar. Kontakt.
På feelingen kan man forstå mye, og ser folk her og der og tar inntrykk hele tiden, polakkene er undermåls.
Så ser man dette gamle skogsfolket, oppvokst blant dyr, og har mange navn fra skog som Malinowski der Malina er bringebær og videre Maslow, fra Maslo, smør, to berømte sosialviteskapsmenn i verden, Bronislaw Malinowski og Abraham Maslow, polsk opprinnelse. Herr Bringebær og herr Smør. Smør er jo fra gård, landbruk.
Imbir er ingefær, fin musikklubb her, klub Imbir. Og man ser dette som skjer og finner en vei i dette småfolket som jobber som maur for tida og går med bikkjer i parkene før jobben og surrer ikke.
Skog, myter, hvor er de gamle polske myter og sagn før kristendommen? De fins, men kanskje vanskelig å finne, få tak i, men man kan dedusere seg fram mot denne opprinnelige kulturen i skogen rundt Wisla før den romersk-kristne sivilisasjon kom og tok dem og lagde byer og kirker.
I slavisk område betyr alle navn noe, Medvedev, den russiske presidenten betyr Bjørn. Og det har jo vi også, som fornavn, det fins etternavn Bjørn også i Norge, sjelden. Hm. Skog. Ulf, Wyller, det har med ulv å gjøre, ulvejegerne, tror jeg helt sikkert. The wolfs,, fra Europa, kontinentet, germansk-slavisk.
Wulfila, historisk skikkelse, han som oversatte Bibelen til slavisk, allerede 300-tall, skal gå nærmere inn på dette. Skogsfolk i Europa. Middelalderkulturen var rundt Middelhavet, fra Egypt og rundt og fra Eufrat Tigris, Irak.
Så det indoeuropeiske språk er satt til opprinnelse nord for Svartehavet, skog, og de hadde ikke ord for grønnsaker, det forstår seg.
Skogsfolk.
Det er opprinnelsen her nord, i kaldere områder, med pels og kontakt med dyr og natur og vinter i en annen forstand enn i gamle Egypt og Mesopotamia, det opprinnelige, varmt. Elver som fløt over, og de begynte på dyrke opp marka, jordbruk. Naturlig.
I nord var det snø om vinteren og kaldt og de trengte klær og hus og ild i en helt annen forstand.
Fangst, jakt.
Hytter, koier, av tømmer, som de kunne holde varmen i, med mat for vinteren i stabbur. Fy faen. Ikke lett!
Der kommer nord-europeerne fra, i de russiske skoger. Slavisk. De bredte seg ut over her på det flate landet og snakka samme språk overalt.
Om polske bønder
.
Jeg har ikke peiling, jeg kjenner ingen, har kjørt gjennom landsbygd, spist mat her og kjenner litt til mat-tradisjon og vet for lite. Wieśniak, et polsk skjellsord som betyr Bonde!, fucking peasant og mye verre, det der skal man ikke si, betyr bare en som er fra landsby, for wies er landsby.
Så byfolk har sterkere fordommer mot bønder her enn i Norge. Det eksisterer et polsk bondeparti, den norske bondereisningen på 1800-tallet var viktig.
Mat er jo viktig, og det å lage denne maten, råvarene, er jo helt essensielt, noen må gjøre det, i Norge mer like mye fiskere, eller mer, Norge som kystnasjon, også for eksport, jeg ser meg selv nærme meg dette i mengder nå og det norske uttrykket ”bønder i by’n” kommer fram og til sin rett og det å bli bondefanget som wiesniak og greier og greier og det norske bygdetulling og i det hele tatt, merkelig sak, selv kunne jeg gjerne bodd på landet og deltatt i matproduksjon deler av året, drevet med sau.
Primærnæringen, cowboys, the cattle, som i USA ble stor industri, buffalo bill og videre har Argentina verdens beste biff, sies det, der fins biff som kan spises med skje. Godt, Delicious! Og det er ikke bukken som passer havresekken, selvfølgelig og selvforsynte bønder er jo fine saker og mangelvare og de er undertrykte fra gammelt av over en lav sko, til nylig ble de nektet utdannelse, fullstendig fjernt, bak mål, jeg ser dette ønsket om fremtid, der bønder lager det som folk ellers lager mat av, alle ledd må ha skikkelige folk, det nytter ikke hvor gode gourmetkokkene er hvis råvarene halter, og folk gir faen i dette arbeidet. Respect!
Jeg har ikke peiling, jeg kjenner ingen, har kjørt gjennom landsbygd, spist mat her og kjenner litt til mat-tradisjon og vet for lite. Wieśniak, et polsk skjellsord som betyr Bonde!, fucking peasant og mye verre, det der skal man ikke si, betyr bare en som er fra landsby, for wies er landsby.
Så byfolk har sterkere fordommer mot bønder her enn i Norge. Det eksisterer et polsk bondeparti, den norske bondereisningen på 1800-tallet var viktig.
Mat er jo viktig, og det å lage denne maten, råvarene, er jo helt essensielt, noen må gjøre det, i Norge mer like mye fiskere, eller mer, Norge som kystnasjon, også for eksport, jeg ser meg selv nærme meg dette i mengder nå og det norske uttrykket ”bønder i by’n” kommer fram og til sin rett og det å bli bondefanget som wiesniak og greier og greier og det norske bygdetulling og i det hele tatt, merkelig sak, selv kunne jeg gjerne bodd på landet og deltatt i matproduksjon deler av året, drevet med sau.
Primærnæringen, cowboys, the cattle, som i USA ble stor industri, buffalo bill og videre har Argentina verdens beste biff, sies det, der fins biff som kan spises med skje. Godt, Delicious! Og det er ikke bukken som passer havresekken, selvfølgelig og selvforsynte bønder er jo fine saker og mangelvare og de er undertrykte fra gammelt av over en lav sko, til nylig ble de nektet utdannelse, fullstendig fjernt, bak mål, jeg ser dette ønsket om fremtid, der bønder lager det som folk ellers lager mat av, alle ledd må ha skikkelige folk, det nytter ikke hvor gode gourmetkokkene er hvis råvarene halter, og folk gir faen i dette arbeidet. Respect!
Det har vært en turbulent affære
.
Nå ser jeg folk, og kan begynne å se dem i øynene, ser hvordan de har sett på meg, som ny i Polen. Ny i miljøet, som skribent, forfatter, som det får jeg absolutt mer respekt enn i Norge, slikt skjønner polakker. En forfatter er ikke det i Polen for å skape karriere, vedkommende har noe å si.
I Norge er det masse pisspreik blant forfattere, det er det ikke i Polen, det er en helt annen greie og har hevd og blir diskutert, Polen er en kulturnasjon, det er ikke Norge.
Men jeg som meg selv har strevd veldig og ser disse folka som på forskerferd i stor grad for øyeblikket, punktet er kommet til at vi kan dra sammen.
Nå ser jeg folk, og kan begynne å se dem i øynene, ser hvordan de har sett på meg, som ny i Polen. Ny i miljøet, som skribent, forfatter, som det får jeg absolutt mer respekt enn i Norge, slikt skjønner polakker. En forfatter er ikke det i Polen for å skape karriere, vedkommende har noe å si.
I Norge er det masse pisspreik blant forfattere, det er det ikke i Polen, det er en helt annen greie og har hevd og blir diskutert, Polen er en kulturnasjon, det er ikke Norge.
Men jeg som meg selv har strevd veldig og ser disse folka som på forskerferd i stor grad for øyeblikket, punktet er kommet til at vi kan dra sammen.
Hvorfor den polske katolske kirke er så ekstrem
.
Hm, det noe her som bør tas opp, beskrives, jeg kjenner virkelig ikke alle katolske land i verden, men uansett, den katolske kirke i Polen er rævva. Å gå inn på tilfeller av pedofili i denne kirka er ikke greia, virkelig ikke, man må gå langt dypere til verks.
Nei, ta dette med abort, ta dette med skilsmisse, ta en del andre sære greier i Polen som at en sekt nå ha oppstått her som mener Jesus er konge i Polen, slikt skjer ikke uten grunn.
En ting er kirkens tilknytning til det nasjonale her, men årsaken er ennå verre.
Jeg vil si at den katolske kirke bare bruker det nasjonale her for å få makt, skaffe folk, til sin hær.
Og de er inne i det ene store politiske partiet her, PiS, der de infiltrerer over en lav sko, for egen vinnings skyld.
Poenget er krig. De vil vinne verden, for kirken, de er teokratiske, og de er kristne fundamentalister på sitt verste, gjenoppstått nå, der muslimsk fundamentalisme har hevd i den arabiske verden og slikt, dette er dommedag.
Hm, jeg ser stadig vekk folk på trikken som korser seg når vi kjører forbi kirker, spesielt kirka der den hellige Jadwiga fra 1400 har sitt minne, fotspor i leverposteien, jeg ser denne elefanten, mastodonten, denne dronning Jadwiga som gifta seg for Polens skyld mot egen følelse og ble kanoninert av pave Johannes Paul i sin regjeringstid inntil 2005, da han døde. Polsk.
Videre, dette er en deklassert kirke som mister fotfeste i den moderne verden, som hadde en viss hevd under kommunismen, en åndelig sfære som kommunismen mangla, for de var vitenskapelige ateister.
Da går de til ytterligheter, viser sitt sanne middelalderske jeg.
Hm, det noe her som bør tas opp, beskrives, jeg kjenner virkelig ikke alle katolske land i verden, men uansett, den katolske kirke i Polen er rævva. Å gå inn på tilfeller av pedofili i denne kirka er ikke greia, virkelig ikke, man må gå langt dypere til verks.
Nei, ta dette med abort, ta dette med skilsmisse, ta en del andre sære greier i Polen som at en sekt nå ha oppstått her som mener Jesus er konge i Polen, slikt skjer ikke uten grunn.
En ting er kirkens tilknytning til det nasjonale her, men årsaken er ennå verre.
Jeg vil si at den katolske kirke bare bruker det nasjonale her for å få makt, skaffe folk, til sin hær.
Og de er inne i det ene store politiske partiet her, PiS, der de infiltrerer over en lav sko, for egen vinnings skyld.
Poenget er krig. De vil vinne verden, for kirken, de er teokratiske, og de er kristne fundamentalister på sitt verste, gjenoppstått nå, der muslimsk fundamentalisme har hevd i den arabiske verden og slikt, dette er dommedag.
Hm, jeg ser stadig vekk folk på trikken som korser seg når vi kjører forbi kirker, spesielt kirka der den hellige Jadwiga fra 1400 har sitt minne, fotspor i leverposteien, jeg ser denne elefanten, mastodonten, denne dronning Jadwiga som gifta seg for Polens skyld mot egen følelse og ble kanoninert av pave Johannes Paul i sin regjeringstid inntil 2005, da han døde. Polsk.
Videre, dette er en deklassert kirke som mister fotfeste i den moderne verden, som hadde en viss hevd under kommunismen, en åndelig sfære som kommunismen mangla, for de var vitenskapelige ateister.
Da går de til ytterligheter, viser sitt sanne middelalderske jeg.
Katolsk kultur
.
Unam Mafiam. Dette er en parodi på den mest kjente teokratiske bannbulle i pavekirkens historie, Pave Bonifacius VIII 1302, Unam Sanctam. Den katolske kirke er ingen mafia i familiær forstand, den består bare av gutter. Ja nonner også, men de kan ikke bli prester. Så det er flere menn enn kvinner der i ledende stillinger.
Senteret er i Italia, de har hatt monopol på sjefsstillingen, bare de to siste har ikke vært italienere. Hvite italienere? Nei det er høner.
Nei, katolikker er gutteklubben Grei, det vises her i Polen der de er meget forekommende med hverandre, altså de som er medlemmer av klubben, de som er innafor, i gjengen, som vi sier, de som er ordinert og godtatt og i det hele tatt, konvertitter fra Norge og greier, de må søke, polakker trenger ikke det.
Ikke italienere heller, som er født inn i dette, og hele den katolske kirke som går via Filippinene til Latinamerika og er stor i USA, jfr president Kennedy. Ireland.
Nei, Litauen er katolsk, Østerrike, Kroatia, og videre er dette kultur også, i en forstand, og dermed er vi gjennom dritten, gjerdet, og kan se inn i disse kirkene uten på bli blendet, uten å glo, uten å føle seg fremmed.
Unam Mafiam. Dette er en parodi på den mest kjente teokratiske bannbulle i pavekirkens historie, Pave Bonifacius VIII 1302, Unam Sanctam. Den katolske kirke er ingen mafia i familiær forstand, den består bare av gutter. Ja nonner også, men de kan ikke bli prester. Så det er flere menn enn kvinner der i ledende stillinger.
Senteret er i Italia, de har hatt monopol på sjefsstillingen, bare de to siste har ikke vært italienere. Hvite italienere? Nei det er høner.
Nei, katolikker er gutteklubben Grei, det vises her i Polen der de er meget forekommende med hverandre, altså de som er medlemmer av klubben, de som er innafor, i gjengen, som vi sier, de som er ordinert og godtatt og i det hele tatt, konvertitter fra Norge og greier, de må søke, polakker trenger ikke det.
Ikke italienere heller, som er født inn i dette, og hele den katolske kirke som går via Filippinene til Latinamerika og er stor i USA, jfr president Kennedy. Ireland.
Nei, Litauen er katolsk, Østerrike, Kroatia, og videre er dette kultur også, i en forstand, og dermed er vi gjennom dritten, gjerdet, og kan se inn i disse kirkene uten på bli blendet, uten å glo, uten å føle seg fremmed.
Å se
.
Å se når folk har støv på hjernen, er ikke lett. Her er det en streng katolikk som ser på meg, hvordan blir man streng katolikk, det forundrer meg dette her, dette dommedagsprovinsielle som er Polen, surmulende folk som ikke går i folkedrakter og danser engang, æda bæda. Nei, så lenge katolikker er mot skilsmisse, egentlig, er det nok for meg, og de bør bare feies vekk.
Men det har ikke jeg anledning til å gjøre, dermed lever jeg med det på min måte, her i jødebydelen som de egentlig ikke liker at eksisterer, på bakkeplan, nei, dermed får jeg ikke beskrevet den skikkelig, sett med egne øyne, for hva er du for en, som har sans for jøder?
Og jeg blir stum, kan ikke prate med folk, noe sted, for jeg kan ikke svare slikt fjas.
-liker du jøder eller!
Umulig å forholde seg til, jeg liker ingen folkegrupper, jeg liker eventuelt enkeltpersoner. Det må jeg si først.
Her fikk jeg fram et spooky jødisk hus som bilde, jeg ser dette reddsomme og jeg kan dermed si mer. Jødene som folk har stor interesse.
Det har ikke katolikkene, for de er så fulle av fordommer og her i Polen klager de hele tida og er sure og grinete og depressive av en eller annen grunn, bare fjernt. Stikk!
Så videre får jeg da mer rom og ser så vidt ut her på denne gata som heter Meisela og her er en synagoge, nå har jeg talt 6 synagoger her i Kazimierz, på et meget lite område og alle er i funksjon og også som museer, her er nok å ta av!
Og her er et utall av jødiske fiskeretter på menyene og det spiser hele tiden polakker også til jul og synes det er godt, dessuten hører de jødisk klezmer musikk med stor glede og her er det påske snart og da er jeg ikke her og det er fint.
Jødene drepte Jesus! Det mener den jevne katolikk i Polen og dem er det mange av.
Å se når folk har støv på hjernen, er ikke lett. Her er det en streng katolikk som ser på meg, hvordan blir man streng katolikk, det forundrer meg dette her, dette dommedagsprovinsielle som er Polen, surmulende folk som ikke går i folkedrakter og danser engang, æda bæda. Nei, så lenge katolikker er mot skilsmisse, egentlig, er det nok for meg, og de bør bare feies vekk.
Men det har ikke jeg anledning til å gjøre, dermed lever jeg med det på min måte, her i jødebydelen som de egentlig ikke liker at eksisterer, på bakkeplan, nei, dermed får jeg ikke beskrevet den skikkelig, sett med egne øyne, for hva er du for en, som har sans for jøder?
Og jeg blir stum, kan ikke prate med folk, noe sted, for jeg kan ikke svare slikt fjas.
-liker du jøder eller!
Umulig å forholde seg til, jeg liker ingen folkegrupper, jeg liker eventuelt enkeltpersoner. Det må jeg si først.
Her fikk jeg fram et spooky jødisk hus som bilde, jeg ser dette reddsomme og jeg kan dermed si mer. Jødene som folk har stor interesse.
Det har ikke katolikkene, for de er så fulle av fordommer og her i Polen klager de hele tida og er sure og grinete og depressive av en eller annen grunn, bare fjernt. Stikk!
Så videre får jeg da mer rom og ser så vidt ut her på denne gata som heter Meisela og her er en synagoge, nå har jeg talt 6 synagoger her i Kazimierz, på et meget lite område og alle er i funksjon og også som museer, her er nok å ta av!
Og her er et utall av jødiske fiskeretter på menyene og det spiser hele tiden polakker også til jul og synes det er godt, dessuten hører de jødisk klezmer musikk med stor glede og her er det påske snart og da er jeg ikke her og det er fint.
Jødene drepte Jesus! Det mener den jevne katolikk i Polen og dem er det mange av.
Folkedypet
.
Er folkedypet på facebook? Nei. Noen kan aspirere til det, men det er ikke mine nære venner. Folkedypet er på gata, på trikken, på T-banen, ikke på fly, folkedypet gnurer og sukker, akk! Klager hele tida, det er folkedypet, sladrer om nabo’n. Folket taler her. Uten håp. Sure og grinete og uten selvrespekt. Folket drekker og banker kona og sier til unga at hold kjeft, stikk, og så videre, og barna gjemmer seg under puta, kommer ikke løs, går til nabon og får et måltid svineribbe, molefonkne ut på gata og blir streetwise, blant gutta, herja hjemmefra og blir tjuver og kjeltringer. Folket.
Er folkedypet på facebook? Nei. Noen kan aspirere til det, men det er ikke mine nære venner. Folkedypet er på gata, på trikken, på T-banen, ikke på fly, folkedypet gnurer og sukker, akk! Klager hele tida, det er folkedypet, sladrer om nabo’n. Folket taler her. Uten håp. Sure og grinete og uten selvrespekt. Folket drekker og banker kona og sier til unga at hold kjeft, stikk, og så videre, og barna gjemmer seg under puta, kommer ikke løs, går til nabon og får et måltid svineribbe, molefonkne ut på gata og blir streetwise, blant gutta, herja hjemmefra og blir tjuver og kjeltringer. Folket.
Wednesday, February 23, 2011
hm
.
Å se Polen som futile. De driver med ting som ikke er mulig, ikke er mulig å oppnå. Bra, men det driver med feil umulighet. Hvordan da. Viktig. De tror de har en bestemt rolle i verden, som frihetens land. Men de er ikke frie selv. Da går det ikke. Mer ufritt land og ufrie mennesker skal du lete lenge etter! Et fritt menneske er åpen overfor andre mennesker. Romslig, møtende, imøtekommende, kan innrømme feil.
Huff. Jeg ser dette fenomenet, total diskrepans mellom ideologi og væremåte. Bli fri! Helt absurd. Bli fri som oss!
Videre, det er noe virkelig merkelig her, det tvangsnevrotiske polske, der de ikke tillater seg å gjøre feil, og skal finne feil hos andre hele tida og håper andre gjør feil slik at de kan flire av det og drite dem ut og leter etter feil overalt hele tiden over en lav sko, scrutinizing society og det blir lange saker og rettssaker og så lar de alt annet viktig ligge, får ikke gjort noe. Finn feilen!
Det er noe med bjelken i eget øye der ja, den ser de ikke, for formålet er ikke kommunikasjon, men ødeleggelse, en destruktiv kultur. Fjern svina!
Like barn leker best, heter det, men det fins også noe som heter innavl. Hvis alle ble som polakker, skulleru sett!
Å se Polen som futile. De driver med ting som ikke er mulig, ikke er mulig å oppnå. Bra, men det driver med feil umulighet. Hvordan da. Viktig. De tror de har en bestemt rolle i verden, som frihetens land. Men de er ikke frie selv. Da går det ikke. Mer ufritt land og ufrie mennesker skal du lete lenge etter! Et fritt menneske er åpen overfor andre mennesker. Romslig, møtende, imøtekommende, kan innrømme feil.
Huff. Jeg ser dette fenomenet, total diskrepans mellom ideologi og væremåte. Bli fri! Helt absurd. Bli fri som oss!
Videre, det er noe virkelig merkelig her, det tvangsnevrotiske polske, der de ikke tillater seg å gjøre feil, og skal finne feil hos andre hele tida og håper andre gjør feil slik at de kan flire av det og drite dem ut og leter etter feil overalt hele tiden over en lav sko, scrutinizing society og det blir lange saker og rettssaker og så lar de alt annet viktig ligge, får ikke gjort noe. Finn feilen!
Det er noe med bjelken i eget øye der ja, den ser de ikke, for formålet er ikke kommunikasjon, men ødeleggelse, en destruktiv kultur. Fjern svina!
Like barn leker best, heter det, men det fins også noe som heter innavl. Hvis alle ble som polakker, skulleru sett!
Skole
En bygning, med to tårn, min skole, videre fins det andre skoler, Osloskolen i sosiologi, tror jeg, og det fins flere skoler i medisin, den gode skole, hva er det, folk snakker om livets skole, Platons akademi, var det for å tjene penger?
Polakken Stanislaw Ignacy Witkiewicz gikk aldri på skole, fikk lese det han ville. Han laga sitt første teaterstykke da han var 6 år, og det er utrolig flott!
Witkacy, som han kalles nå, er en kultfigur i Polen, og nesten for meg også, for tiden, han arbeider i meg og jeg som har gått masse på skole ser det der nå som et maskespill, narrespill, hvem har egentlig peiling, hvem skjønner. Jeg.
Det må man ta utgangspunkt i, så kan man diskutere.
Monday, February 21, 2011
En intro-intro
Hm
Jeg er her. Og ser folk. Sitte. Gå. Og ser videre folk komme Nå er det bare en til i lokalet, en mann, han sitter med datamaskin stivt med sigarett, jeg ser ut av vinduet, hører folk i det neste rommet. Kvinnestemmer. Det er ikke dart her, heller ikke biljard, dette er ikke bule, nei heller ikke spilleautomat nei, folk spiller heller ikke poker.
En lysning ses, til et åpent rom, jeg ser bak veggen, og griner da ikke. Trude Instumyhr trer fram, ser seg i et speil, hun har blå genser. Ved siden av henne en fyr i lusekofte, det er Gunvald Grustak. Ofte kan han se på folk, bak scenen, tørt komme med noen små kommentarer, det er like før konsert. Backstage.
Entré, etter hvert, hvordan skal den foregå, er den planlagt, hvem kommer først. På rekke og rad? Skal bandet introduseres? Eller kommer de bare pønka inn på scena hulter til bulter og setter i gang etter hvert.
Jeg ser dette er noe å snakke om, jeg snakker med designeren om dette, Siri Museflette, og hun er enig i at det kan være et poeng å planlegge introen bedre enn vi har gjort tidligere, ha alt klappet og klart lydmessig, slik at det bare er å sette seg til instrumentene og være klare med det samme.
Finsliping skal ha foregått på forhånd. Men det er klart, man kan ikke stresse dette nå, snart klart for konsert, framføring, på et mindre sted. Godt. Vi er i prosess. En dannelsesreise er dette, høste erfaringer, hva skal vi legge vekt på, jeg er låtskriver, Trude synger, men det er noe bak her som skurrer, mine meninger om mangt om musikk, fremføring, orkestrering, jeg bare har levert fra meg en sang, og bandet har orkestrert selv, for det meste, jeg vet ikke nok om bassens, instrumentets muligheter, og så videre, gitarens flyt, riff og solo, og så er Åse Hugskott med på fiolin, det gjenstår virkelig, der skjønner jeg svært lite. Keyboard kan jeg mer forholde meg til, og trommer.
Jeg må studere dette nøye nå. Yo!
Vel, man vet hva man vet, Siri og jeg sitter og snakker sammen, Gunvald kommer, sammen med Finn Skogen som kjører lyd, vi er forventningsfulle, parat.
Jeg er her. Og ser folk. Sitte. Gå. Og ser videre folk komme Nå er det bare en til i lokalet, en mann, han sitter med datamaskin stivt med sigarett, jeg ser ut av vinduet, hører folk i det neste rommet. Kvinnestemmer. Det er ikke dart her, heller ikke biljard, dette er ikke bule, nei heller ikke spilleautomat nei, folk spiller heller ikke poker.
En lysning ses, til et åpent rom, jeg ser bak veggen, og griner da ikke. Trude Instumyhr trer fram, ser seg i et speil, hun har blå genser. Ved siden av henne en fyr i lusekofte, det er Gunvald Grustak. Ofte kan han se på folk, bak scenen, tørt komme med noen små kommentarer, det er like før konsert. Backstage.
Entré, etter hvert, hvordan skal den foregå, er den planlagt, hvem kommer først. På rekke og rad? Skal bandet introduseres? Eller kommer de bare pønka inn på scena hulter til bulter og setter i gang etter hvert.
Jeg ser dette er noe å snakke om, jeg snakker med designeren om dette, Siri Museflette, og hun er enig i at det kan være et poeng å planlegge introen bedre enn vi har gjort tidligere, ha alt klappet og klart lydmessig, slik at det bare er å sette seg til instrumentene og være klare med det samme.
Finsliping skal ha foregått på forhånd. Men det er klart, man kan ikke stresse dette nå, snart klart for konsert, framføring, på et mindre sted. Godt. Vi er i prosess. En dannelsesreise er dette, høste erfaringer, hva skal vi legge vekt på, jeg er låtskriver, Trude synger, men det er noe bak her som skurrer, mine meninger om mangt om musikk, fremføring, orkestrering, jeg bare har levert fra meg en sang, og bandet har orkestrert selv, for det meste, jeg vet ikke nok om bassens, instrumentets muligheter, og så videre, gitarens flyt, riff og solo, og så er Åse Hugskott med på fiolin, det gjenstår virkelig, der skjønner jeg svært lite. Keyboard kan jeg mer forholde meg til, og trommer.
Jeg må studere dette nøye nå. Yo!
Vel, man vet hva man vet, Siri og jeg sitter og snakker sammen, Gunvald kommer, sammen med Finn Skogen som kjører lyd, vi er forventningsfulle, parat.
Hm
Herren har talt. Hva med fruen? Eller fr eller frk? Hæ? Nei de skal tie i forsamlingen. Kvinnfolkpreik! Nå har herren ordet! Hør på’n! Ja vel sjef! Sjefen er kul! Ingen er som han! My God!
Herren, Lord, Seigneur, på norsk, engelsk, fransk, aha, hvilken herre da, slottsherren? Der oppe? Grand-seigneur, storherrtugen, og så videre, fullstendig utilnærmelig, lille far gjør som han vil. Stol på han!
Når man ser ”estates” i slikt som England, kan man begynne å lure, og den dag i dag, sjefen flommer over av cash, folket har ingenting, jfr Ceauscescu. Nyrike, som har fiksa seg astronomiske summer, går rundt så pompøse at det ikke likner grisen. Fløtt dæ!
Troll. Herre min hatt? Nei, den får du fiksa deg selv. Har du ikke penger?
Fader vår, -i Bærum? Bergen`? på Røros? Nei det skulle tatt seg ut. Mamma var sammen med en fyr hun bare kaller den hellige ånd, husker ikke navnet på’n en gang, en tyv i natten. Nattata!
Jeg veit ikke hvem som er faren min! Uæ!
Da må han være i himmelen. Dau?
Papa, pappa! Kom og hjelp meg!
Man anroper de døde. Faen! Han kommer ikke! Godot skulle vært her nå. Hjælp!
Man får ikke hjelp av noen, må klare seg selv. Alle må det. Ved hjelp av andre mennesker, venner, de som er for hånden, til bruk. Kjennskap gir vennskap.
Kristne mennesker er ensomme mennesker. Jeg veit. Jeg har vært det.
Jesus hadde ingen far. Da ble han selve den religiøse. Fant opp Gud, og trodde Bibelen handla om han.
Se bare, et stebarn på denne jord, født utenfor samfunnet, i en krybbe, Josef tok farsrollen, galant, ”Josef”, en fyr, som bar over med at barnet ikke var hans. Kul fyr! Stefar, men ikke far. Far out, mente unge Jeshua.
Og så satte han seg til å lese sjæl, i kirka, nei tempelet, skolen, synagogen, og ble lærd. Det stend i bokji! Plutselig så han alt klart, det var han som var profetert i Bibelen, Guds sønn. Himmeriket er nær! Her er jeg!
Fett som faen. Han fikk selvtillit, av en annen verden. Trolldomsmakt, etter folketroen. Legender kom om helbredelse av syke og greier, man veit. Fett!
Det ordner sæ! Der er’n! Ta på’n!
Folket fulgte ham, i mengder. Trengte ikke mat. Hallusinerte fram masse fisk og greier. Glupske. Fata morgana.
Og i slike ville syn var han også på vannet.
Både her og der! Overalt! Jesus lever! –postei?
Getsamane hage, der var’n også, ikke til å tro. Faen! Ta’n! Går rundt der og innbiller seg ting. Forfører folket. Korsfest! De skriftlærde skjønte at tekstlesning hadde gått ham til hodet. Gud er én! Kaifas, ypperstepresten. Osv.
Så fikk man den religiøse gruppen jødedommen, som ikke trodde på han gærningen. Nei Moses! Han var mye kulere! Og Abraham! Osv. Gamle døde helter som ikke kunne svare for seg. Trist.
Ja ja.
Herren, Lord, Seigneur, på norsk, engelsk, fransk, aha, hvilken herre da, slottsherren? Der oppe? Grand-seigneur, storherrtugen, og så videre, fullstendig utilnærmelig, lille far gjør som han vil. Stol på han!
Når man ser ”estates” i slikt som England, kan man begynne å lure, og den dag i dag, sjefen flommer over av cash, folket har ingenting, jfr Ceauscescu. Nyrike, som har fiksa seg astronomiske summer, går rundt så pompøse at det ikke likner grisen. Fløtt dæ!
Troll. Herre min hatt? Nei, den får du fiksa deg selv. Har du ikke penger?
Fader vår, -i Bærum? Bergen`? på Røros? Nei det skulle tatt seg ut. Mamma var sammen med en fyr hun bare kaller den hellige ånd, husker ikke navnet på’n en gang, en tyv i natten. Nattata!
Jeg veit ikke hvem som er faren min! Uæ!
Da må han være i himmelen. Dau?
Papa, pappa! Kom og hjelp meg!
Man anroper de døde. Faen! Han kommer ikke! Godot skulle vært her nå. Hjælp!
Man får ikke hjelp av noen, må klare seg selv. Alle må det. Ved hjelp av andre mennesker, venner, de som er for hånden, til bruk. Kjennskap gir vennskap.
Kristne mennesker er ensomme mennesker. Jeg veit. Jeg har vært det.
Jesus hadde ingen far. Da ble han selve den religiøse. Fant opp Gud, og trodde Bibelen handla om han.
Se bare, et stebarn på denne jord, født utenfor samfunnet, i en krybbe, Josef tok farsrollen, galant, ”Josef”, en fyr, som bar over med at barnet ikke var hans. Kul fyr! Stefar, men ikke far. Far out, mente unge Jeshua.
Og så satte han seg til å lese sjæl, i kirka, nei tempelet, skolen, synagogen, og ble lærd. Det stend i bokji! Plutselig så han alt klart, det var han som var profetert i Bibelen, Guds sønn. Himmeriket er nær! Her er jeg!
Fett som faen. Han fikk selvtillit, av en annen verden. Trolldomsmakt, etter folketroen. Legender kom om helbredelse av syke og greier, man veit. Fett!
Det ordner sæ! Der er’n! Ta på’n!
Folket fulgte ham, i mengder. Trengte ikke mat. Hallusinerte fram masse fisk og greier. Glupske. Fata morgana.
Og i slike ville syn var han også på vannet.
Både her og der! Overalt! Jesus lever! –postei?
Getsamane hage, der var’n også, ikke til å tro. Faen! Ta’n! Går rundt der og innbiller seg ting. Forfører folket. Korsfest! De skriftlærde skjønte at tekstlesning hadde gått ham til hodet. Gud er én! Kaifas, ypperstepresten. Osv.
Så fikk man den religiøse gruppen jødedommen, som ikke trodde på han gærningen. Nei Moses! Han var mye kulere! Og Abraham! Osv. Gamle døde helter som ikke kunne svare for seg. Trist.
Ja ja.
Sunday, February 20, 2011
Hm
Hm
To jest krupnik. Ten gazeta jest moja. Facts. Dette er krupnik (søtvodka), den avisa er min. (mi). Daj mi piwo! Gi meg øl.
Facts and commands. Polen.
To jest krupnik. Ten gazeta jest moja. Facts. Dette er krupnik (søtvodka), den avisa er min. (mi). Daj mi piwo! Gi meg øl.
Facts and commands. Polen.
Om kulturell kapital
.
Å kunne leve i den kulturen du eksisterer i. Da trengs det en del viten. For eksempel om priser. Musikk, film, bøker, som leses, frimerker, notatblokker, penner, blyanter, datamaskiner, da er man equipped. Kan leve, er i form og kan snakke med folk fritt. Så kan man gjøre ting sammen, dyrke grønnsaker på verandaen for eksempel, reddiker. Tomater. Gå i skogen og plukke bær, gå på ski, se naturen.
Så kan man begynne å lure på hva naturen er, menneskenes herredømme over naturen, se hverandre, som mennesker, hele mennesker. Kjærlighet. Forstå.
Det er mange veier dit.
Et selvstendig menneske vil oppfatte det andre menneske som likeverdig. Et uselvstendig menneske bruker andre hele tiden, til eget formål. Snylter, tar ordre, lever militært, slikker oppover og sparker nedover hele tiden.
Er det ikke deilig å ha noen å hate?
Jeg ser videre inn i dette, å ha et eget ståsted, stole på eget blikk, det krever kontakt med andre, som har eget blikk, da blir det toveis-samtaler, til bruk.
Å kunne forstå at det du ser er det du som ser. At andre ikke nødvendigvis ser det på samme måte. Se andres syns-punkter, sette seg inn i det.
Her kom jeg borti et polsk synspunkt, at kommunismen var et samfunn hvor alle var skurker. Lurte hverandre til tusen.
Folket sa Ja vel sjef, gjorde noe helt annet. Det der er polakkene gode på, ha sitt eget samfunn uavhengig av hvem som styrer, bære den riktige masken og ha frihet bak.
Dette er det viktig å vite, dermed kan du ikke stole på en polakk. Dostojevskij mente alle polakker var skurker. Jeg skjønner. Stort samhold i Polen, du må komme deg fullstendig innafor for ikke å bli lurt. Rett og slett. Skjønner man det, har man en kulturell kapital her. Hvordan de er, hva som er deres gemytt, prinsipielt fremmedfiendtlige, tilgodeser bare sine egne.
Å kunne leve i den kulturen du eksisterer i. Da trengs det en del viten. For eksempel om priser. Musikk, film, bøker, som leses, frimerker, notatblokker, penner, blyanter, datamaskiner, da er man equipped. Kan leve, er i form og kan snakke med folk fritt. Så kan man gjøre ting sammen, dyrke grønnsaker på verandaen for eksempel, reddiker. Tomater. Gå i skogen og plukke bær, gå på ski, se naturen.
Så kan man begynne å lure på hva naturen er, menneskenes herredømme over naturen, se hverandre, som mennesker, hele mennesker. Kjærlighet. Forstå.
Det er mange veier dit.
Et selvstendig menneske vil oppfatte det andre menneske som likeverdig. Et uselvstendig menneske bruker andre hele tiden, til eget formål. Snylter, tar ordre, lever militært, slikker oppover og sparker nedover hele tiden.
Er det ikke deilig å ha noen å hate?
Jeg ser videre inn i dette, å ha et eget ståsted, stole på eget blikk, det krever kontakt med andre, som har eget blikk, da blir det toveis-samtaler, til bruk.
Å kunne forstå at det du ser er det du som ser. At andre ikke nødvendigvis ser det på samme måte. Se andres syns-punkter, sette seg inn i det.
Her kom jeg borti et polsk synspunkt, at kommunismen var et samfunn hvor alle var skurker. Lurte hverandre til tusen.
Folket sa Ja vel sjef, gjorde noe helt annet. Det der er polakkene gode på, ha sitt eget samfunn uavhengig av hvem som styrer, bære den riktige masken og ha frihet bak.
Dette er det viktig å vite, dermed kan du ikke stole på en polakk. Dostojevskij mente alle polakker var skurker. Jeg skjønner. Stort samhold i Polen, du må komme deg fullstendig innafor for ikke å bli lurt. Rett og slett. Skjønner man det, har man en kulturell kapital her. Hvordan de er, hva som er deres gemytt, prinsipielt fremmedfiendtlige, tilgodeser bare sine egne.
Nei
.
Det er begynt, her, på den måten at jeg lurer på hva de mener, om ting og tang, overalt, her og der. Nie ważny, kunne jeg si i går, ikke viktig, videre er jeg forstått mer og mer her og der og jeg ser folk tenke.
På hva da, ut fra sin egen bakgrunn og tradisjon, vi lærer av hverandre. Skole, der lærer de i Polen en del ting som vi også lærer, som geografi, om andre land, facts, videre lærer de historie, europeisk historie, og de lærer språk, så som engelsk og tysk, før russisk, og vi kommer hverandre nær.
Videre, jeg er ikke så opptatt av min familie, snakker sjelden om den, uansett, dette er samtaler jeg kan være med på, bli bevisst familiebakgrunn, hvor vi kommer fra.
Dette må kunne gå, min families opplevelser under krigen, koordinert med hva disse her har for fortellinger. Videre nærere historie, som på femtitallet, der de opplevde kommunismen, noe jeg ikke gjorde, og dette er ikke fremmed, jeg kan snakke om dette nå, bedre.
Så.
Det er begynt, her, på den måten at jeg lurer på hva de mener, om ting og tang, overalt, her og der. Nie ważny, kunne jeg si i går, ikke viktig, videre er jeg forstått mer og mer her og der og jeg ser folk tenke.
På hva da, ut fra sin egen bakgrunn og tradisjon, vi lærer av hverandre. Skole, der lærer de i Polen en del ting som vi også lærer, som geografi, om andre land, facts, videre lærer de historie, europeisk historie, og de lærer språk, så som engelsk og tysk, før russisk, og vi kommer hverandre nær.
Videre, jeg er ikke så opptatt av min familie, snakker sjelden om den, uansett, dette er samtaler jeg kan være med på, bli bevisst familiebakgrunn, hvor vi kommer fra.
Dette må kunne gå, min families opplevelser under krigen, koordinert med hva disse her har for fortellinger. Videre nærere historie, som på femtitallet, der de opplevde kommunismen, noe jeg ikke gjorde, og dette er ikke fremmed, jeg kan snakke om dette nå, bedre.
Så.
Saturday, February 19, 2011
Mitt litterære univers
.
Smerten er forferdelig, men jeg lar ikke være å stemme gitaren av den grunn.
Dette skrev jeg i stad. Noen kunne oppfatte dette som et manifesto.
Men, uansett, mitt litterære univers fins, og må komme til sin rett, akkurat nå fikk jeg fatt i Karol Szymanowski, musikk, fra tidlig 1900-tall, her i Polen, mine skikkelser er her hele tiden, med meg, Sivert Samlevik på gitar, Trude Instumyhr på vokal, alle disse folka har jeg skapt, og de skal spille konsert i Krakow om litt, deretter på verdensturné, bandet Seagull.
Noen ganger spiller de på Bjørkelangen, av og til møtes de i Bergen.
Fride Krusetunge holder hus da, hun er fra Bergen, og man går oppover en bakke til hennes hus og setter seg ned og drikker sprit og finner på nye låter, Fride spiller bass.
(intro)
Smerten er forferdelig, men jeg lar ikke være å stemme gitaren av den grunn.
Dette skrev jeg i stad. Noen kunne oppfatte dette som et manifesto.
Men, uansett, mitt litterære univers fins, og må komme til sin rett, akkurat nå fikk jeg fatt i Karol Szymanowski, musikk, fra tidlig 1900-tall, her i Polen, mine skikkelser er her hele tiden, med meg, Sivert Samlevik på gitar, Trude Instumyhr på vokal, alle disse folka har jeg skapt, og de skal spille konsert i Krakow om litt, deretter på verdensturné, bandet Seagull.
Noen ganger spiller de på Bjørkelangen, av og til møtes de i Bergen.
Fride Krusetunge holder hus da, hun er fra Bergen, og man går oppover en bakke til hennes hus og setter seg ned og drikker sprit og finner på nye låter, Fride spiller bass.
(intro)
Friday, February 18, 2011
Sosialantropologi
.
Bildet viser Bronislaw Malinowski blant trobianderne, 1918, han var tvunget til å leve blant dem, videre ble han sosialantropologiens grunnlegger, med metoden Deltagende observasjon. Være innenfor og utenfor det samfunnet du beskriver, også delta, spesifikt, med deg selv. Påvirke, som alle gjør overalt hvor de er.
Noen mer bevisst enn andre.
Senere ble dette til Aksjonsforskning, der så du noe feil, måtte du jobbe for å rette på det. Handling.
Ikke bare tute med de ulvene som er ute.
Vanskelig.
Bronislaw Malinowski hadde med seg sin venn Stanislaw Ignacy Witkiewicz på turen, det er mulig han har tatt dette bildet, trolig, vil jeg si, for han var med på turen som fotograf.
Ok, Witkacy, som han kalte seg, i signatur, for det meste, Staś, blant venner, født 1885, Bronio født 1884.
Masker. Disse to kom til Colombo på Ceylon i 1914.
Staś i brev hjem: Fra jeg så fyret utenfor Colombo kunne jeg ikke sove.
Hm, dette er mulig å beskrive på tusen forskjellige måter og dette bildet fra wikipedia attributert til 1918 hvor det står at fotografen muligens er Witkacy kan ikke stemme, for Witkacy reiste hjem til Polen allerede 1914 og deltok i første verdenskrig.
Ett fett, bildet er flott.
Malinowski.
Blant folket.
Joseph Conrad, også polakk som ble engelskmann, som Bronislaw Malinowski, skrev fra hele verden og viste den fremmede i vanskelige omgivelser, som i Heart of Darkness og Almayer’s Folly, som jeg har lest.
Malinowski var inspirert av Conrad, Josef Konrad Korzeniowski, sa han ville bli antropologiens Joseph Conrad.
Beskrive en annen kultur uten å miste seg selv.
Bildet viser Bronislaw Malinowski blant trobianderne, 1918, han var tvunget til å leve blant dem, videre ble han sosialantropologiens grunnlegger, med metoden Deltagende observasjon. Være innenfor og utenfor det samfunnet du beskriver, også delta, spesifikt, med deg selv. Påvirke, som alle gjør overalt hvor de er.
Noen mer bevisst enn andre.
Senere ble dette til Aksjonsforskning, der så du noe feil, måtte du jobbe for å rette på det. Handling.
Ikke bare tute med de ulvene som er ute.
Vanskelig.
Bronislaw Malinowski hadde med seg sin venn Stanislaw Ignacy Witkiewicz på turen, det er mulig han har tatt dette bildet, trolig, vil jeg si, for han var med på turen som fotograf.
Ok, Witkacy, som han kalte seg, i signatur, for det meste, Staś, blant venner, født 1885, Bronio født 1884.
Masker. Disse to kom til Colombo på Ceylon i 1914.
Staś i brev hjem: Fra jeg så fyret utenfor Colombo kunne jeg ikke sove.
Hm, dette er mulig å beskrive på tusen forskjellige måter og dette bildet fra wikipedia attributert til 1918 hvor det står at fotografen muligens er Witkacy kan ikke stemme, for Witkacy reiste hjem til Polen allerede 1914 og deltok i første verdenskrig.
Ett fett, bildet er flott.
Malinowski.
Blant folket.
Joseph Conrad, også polakk som ble engelskmann, som Bronislaw Malinowski, skrev fra hele verden og viste den fremmede i vanskelige omgivelser, som i Heart of Darkness og Almayer’s Folly, som jeg har lest.
Malinowski var inspirert av Conrad, Josef Konrad Korzeniowski, sa han ville bli antropologiens Joseph Conrad.
Beskrive en annen kultur uten å miste seg selv.
Thursday, February 17, 2011
On the possibility of wearing masks
.
Working for the pestilence, the community, I think not of the audience, directly. Stanislaw Ignacy Witkiewicz, an interesting character, as mask, and theorizing about masks. He was a playwright, working also with paintings and plain text, wrote also a novel, but as I see it now he was in theatre.
Persona.
Working for the pestilence, the community, I think not of the audience, directly. Stanislaw Ignacy Witkiewicz, an interesting character, as mask, and theorizing about masks. He was a playwright, working also with paintings and plain text, wrote also a novel, but as I see it now he was in theatre.
Persona.
Avantgarde tradition
.
essay
Det nytter ikke å kopiere noe som helst, man må lage noe essensielt. Selvfølgelig. Man behøver tradisjonen, ernærer seg av den, drar nytte av, den, i teater, billedkunst, skjønnlitteratur og hva som helst.
Man kan ikke leve under noen guru. Beklager, det er nødvendig å si dette i dag, faktisk, merkelig sak. Hæ?
Avantgarde, et fransk ord, begrep, om det å være i front, liksom, dette er ut. Avantgardermoen, har jeg funnet på, for å likvidere dette prospektet, dette er noe som ble funnet på en gang for å reklamere for seg selv, tull og tøys. Det å være i front, er harry, for å si det på den måten, man må være seg selv. Slapp a’!
Ok, her i Polen setter jeg meg inn i Witkacy, Stanislaw Ignacy Witkeiwicz, en fyr som levde fra 1885 til 1939 og er historisk interessant i mange henseende, en pioner, på en måte, for eksempel i fotografi og teater, har også interessante filosofiske ideer. Han er en kjerne her, han er regna som like viktig nå som slike som Artaud, en gærning.
Playful personality, always seeking for new masks.
Ok, dette var den tida, og hvor er vi i dag, Stanislaw, Staś, tok livet av seg da annen verdenskrig begynte, levde hele tiden på selvmordets rand. Trist.
Jeg ser inn i dette, i en forvirret tid, og minnes et teaterstykke jeg så på det norske teatret 1973, en monolog, der en fyr hele tiden framsa EN replikk: Eg vil gjerne vere ein slik ein, som ein annen ein gong hev vore!
Tusen ganger, i de forskjelligste geberder, og med ny mimikk for hver fremførelse. Deilig. Lille scene, eller hva det het. Dreit ut alle forsøk på å være kopi, kopiere.
Merkelig at slikt ikke er forstått i dag, med ”Norges svar på….” og så videre. Han der likner…., han er i Becket-tradisjon, Kafka-tradisjon, og desslike.
Være seg selv, jeg selv er sikkert inspirert av Ibsen der, med Peer Gynt, videre Kierkegaard, som har setningen ”Subjektiviteten er sannheten”. Dette er jo sånn det er, slapp a’.
Men, man må være bevisst at man har forløpere, inspiratorer, og så videre, men ingen helt.
essay
Det nytter ikke å kopiere noe som helst, man må lage noe essensielt. Selvfølgelig. Man behøver tradisjonen, ernærer seg av den, drar nytte av, den, i teater, billedkunst, skjønnlitteratur og hva som helst.
Man kan ikke leve under noen guru. Beklager, det er nødvendig å si dette i dag, faktisk, merkelig sak. Hæ?
Avantgarde, et fransk ord, begrep, om det å være i front, liksom, dette er ut. Avantgardermoen, har jeg funnet på, for å likvidere dette prospektet, dette er noe som ble funnet på en gang for å reklamere for seg selv, tull og tøys. Det å være i front, er harry, for å si det på den måten, man må være seg selv. Slapp a’!
Ok, her i Polen setter jeg meg inn i Witkacy, Stanislaw Ignacy Witkeiwicz, en fyr som levde fra 1885 til 1939 og er historisk interessant i mange henseende, en pioner, på en måte, for eksempel i fotografi og teater, har også interessante filosofiske ideer. Han er en kjerne her, han er regna som like viktig nå som slike som Artaud, en gærning.
Playful personality, always seeking for new masks.
Ok, dette var den tida, og hvor er vi i dag, Stanislaw, Staś, tok livet av seg da annen verdenskrig begynte, levde hele tiden på selvmordets rand. Trist.
Jeg ser inn i dette, i en forvirret tid, og minnes et teaterstykke jeg så på det norske teatret 1973, en monolog, der en fyr hele tiden framsa EN replikk: Eg vil gjerne vere ein slik ein, som ein annen ein gong hev vore!
Tusen ganger, i de forskjelligste geberder, og med ny mimikk for hver fremførelse. Deilig. Lille scene, eller hva det het. Dreit ut alle forsøk på å være kopi, kopiere.
Merkelig at slikt ikke er forstått i dag, med ”Norges svar på….” og så videre. Han der likner…., han er i Becket-tradisjon, Kafka-tradisjon, og desslike.
Være seg selv, jeg selv er sikkert inspirert av Ibsen der, med Peer Gynt, videre Kierkegaard, som har setningen ”Subjektiviteten er sannheten”. Dette er jo sånn det er, slapp a’.
Men, man må være bevisst at man har forløpere, inspiratorer, og så videre, men ingen helt.
Tuesday, February 15, 2011
Hm
Del 2 av mitt restaurantbesøk starta tidlig på kvelden, jeg hadde fått i meg min sushi og var blid og så kom det en utspjåka dame jeg så vidt kjente inn og satte seg og fortalte i det vide og brede fra en konsert hun hadde vært på, du må få med deg den og greier, videre er dette nokså kort fortalt for hun fikk besøk av en kompis, som det het i de kretser, og kompisen sa også at den konserten er fin, hvis du er lydhør for slikt, men de var ikke lydhøre for meg, så jeg gikk, ut og fikk nesten hele maten i halsen, eller eventuelt i rævva, så fisefine som disse er kan du virkelig få billig, de belemret meg, klart dette sikkert var fint for dem som dop, men hva angår dette meg? Musikk som dop ja, jeg begynte å lure på dette, gærninger som kommer fra konsert her og der og er i hundre, jeg har hatt sterke konsertopplevelser selv jeg, det er ikke det om å gjøre, men det har bygget meg, ikke prompet meg, for å si det slik, så man kan snakke om dette, videre, her og der, jeg liker The Kinks og masse andre band og det er en kløpperaktig væremåte dette her, musikk må kommununisere med meg, jeg beundrer ikke noen, det må komme til meg i mitt indre, kontakt med min drøm, her jeg er nå er det ikke slik, det er kaviar, som mat, bare, og det er samme jævla ståket hver dag her, faen.
Ok, det er en god tid.
Ok, det er en god tid.
Hm
Det er ingen grunn til å tro at noen liker meg her, av en eller annen grunn ser de brydd på meg, ser jeg skummel ut? Dette er Polen, det tilforlatelige deilige landet for nerder, jeg kan ikke si annet, og dette mener jeg alvorlig, beklager, at her er det bare unger som tilter dersom de møter andre enn dem selv i sandkassen.
Jeg husker da jeg begynte å gå alene på byen, i Oslo 1988, dette var en mental forberedelse, jeg gjorde ikke det før, med meg selv, jeg var 33 år og følte nå dette lot seg gjøre, på meg selv, som meg selv og åpen og ikke masete og kreve kontakt og likeverd og skikkelighet all over, dette skjedde.
Samtidig, kort tid etter, kom jeg inn i et fellesskap, filosofistudium hvor jeg fikk venner og vi begynte å gå ut sammen og senere traff vi andre, jeg ble bragt til café Nordraak på en fest og der ble jeg værende, blant kunstnere, og slutta på Blindern rolig og greit og gikk ut blant folk og kom inn i sammenhenger med kunstnere og bygde Kampen Verksted og annet etter hvert og fikk nye venner ut fra dette. Virksomhet.
Her i Polen har jeg intet slikt felleskap, men jeg forsøker å bygge, hele tiden, og har nå filmprosjekt på gang og teaterprosjekt for Oslo og videre er dette ment å koble, dessuten en rekke andre prosjekter, men ting tar tid.
Det tilfeldige møte er ikke lett, det er lettere hvis man jobber sammen, selvfølgelig, men det har hendt at jeg har truffet folk uten videre off slik record, men da kanskje steder jeg har posisjon fra før, har andre venner i omgivelsene. Ok.
Jeg husker da jeg begynte å gå alene på byen, i Oslo 1988, dette var en mental forberedelse, jeg gjorde ikke det før, med meg selv, jeg var 33 år og følte nå dette lot seg gjøre, på meg selv, som meg selv og åpen og ikke masete og kreve kontakt og likeverd og skikkelighet all over, dette skjedde.
Samtidig, kort tid etter, kom jeg inn i et fellesskap, filosofistudium hvor jeg fikk venner og vi begynte å gå ut sammen og senere traff vi andre, jeg ble bragt til café Nordraak på en fest og der ble jeg værende, blant kunstnere, og slutta på Blindern rolig og greit og gikk ut blant folk og kom inn i sammenhenger med kunstnere og bygde Kampen Verksted og annet etter hvert og fikk nye venner ut fra dette. Virksomhet.
Her i Polen har jeg intet slikt felleskap, men jeg forsøker å bygge, hele tiden, og har nå filmprosjekt på gang og teaterprosjekt for Oslo og videre er dette ment å koble, dessuten en rekke andre prosjekter, men ting tar tid.
Det tilfeldige møte er ikke lett, det er lettere hvis man jobber sammen, selvfølgelig, men det har hendt at jeg har truffet folk uten videre off slik record, men da kanskje steder jeg har posisjon fra før, har andre venner i omgivelsene. Ok.
Om å få kontakt med kvinner i Polen
Den russiske dissidenten Anatolij Sjtsjaranskij sa da han kom ut fra fengsel etter lang tid to ting, først, det vanskeligste var å bevare sin menneskelighet, så etter en tid, at han trengte nå kvinnekontakt.
Godt. Det der har jeg alltid huska, og kjenner meg igjen i, dette var på 80-tallet. Godt, kvinnekontakt er nødvendig, det skaper også menneskelighet.
Polen er et samfunn av herrer, pluss noen fruer, men det er kvinnene, jentene, som er mennesker og ikke disse parents, państwo, herskapet, jeg vil ikke inn i noen familie eller nasjon. Uff. Jeg vil ha rett frem kontakt med mennesker, like for like, direkte, et møte, og møter med kvinner er viktigst, det beste, da lærer man også mest.
Det er en erfaring at språk læres best over kjønnsgrensen, jeg hadde 3 privattimer i polsk, i tidlig fase, nå 4 år siden, med en polsk jente, men hun var belærende og doserende etter en metode, non-kommunikativt, for barn. Jeg slutta. Imbecilt.
Jeg ser hele tiden etter kvinner, og altså ikke på lurvete nivå, jeg sjekker ikke damer, glaner ikke, og så videre, jeg vil bli venn, bekjent, komme i kontakt, slik at en samtale kan begynne, det er vanskelig.
Så kan man her begynne å snakke om problemene, hvorfor det er slik, jeg er fremmed. Og det skjer på det informelle plan, på avstand, på kroppsspråk, smil, videre kan det vel komme.
Godt. Det der har jeg alltid huska, og kjenner meg igjen i, dette var på 80-tallet. Godt, kvinnekontakt er nødvendig, det skaper også menneskelighet.
Polen er et samfunn av herrer, pluss noen fruer, men det er kvinnene, jentene, som er mennesker og ikke disse parents, państwo, herskapet, jeg vil ikke inn i noen familie eller nasjon. Uff. Jeg vil ha rett frem kontakt med mennesker, like for like, direkte, et møte, og møter med kvinner er viktigst, det beste, da lærer man også mest.
Det er en erfaring at språk læres best over kjønnsgrensen, jeg hadde 3 privattimer i polsk, i tidlig fase, nå 4 år siden, med en polsk jente, men hun var belærende og doserende etter en metode, non-kommunikativt, for barn. Jeg slutta. Imbecilt.
Jeg ser hele tiden etter kvinner, og altså ikke på lurvete nivå, jeg sjekker ikke damer, glaner ikke, og så videre, jeg vil bli venn, bekjent, komme i kontakt, slik at en samtale kan begynne, det er vanskelig.
Så kan man her begynne å snakke om problemene, hvorfor det er slik, jeg er fremmed. Og det skjer på det informelle plan, på avstand, på kroppsspråk, smil, videre kan det vel komme.
Profil
.
Det likner ikke meg å profilere meg, men denne ene gangen, mon tro om jeg til og med legger inn bilde, i profil, det å være en kjent profil i bybildet kan man være, da blir folk blide, det gir dem sikkerhet. Så skifter jeg profil, blir ikke gjenkjent, det er godsaker. Nå har jeg bart, men det er på tide å få den vekk, gå inn i ny rolle, tror jeg, men jeg erter folk med dette, dette er kostyme, performance.
Min profil her i Polen har hittil vært som læregutt, nå går jeg inn som deltager, vel har dette vært forberedt lenge, og det er en rekke diskusjoner jeg kan tenke meg å delta i, man kan starte her, og på facebook.
Hva slags da, nei, dette med EU, for eksempel, samhold i Europa, against nationalism, det kan være en internasjonal bevegelse, som i Ungarn og Finland og hvor som helst, Belgia, det kan begynne der, og så kan man grave og spørre.
Det likner ikke meg å profilere meg, men denne ene gangen, mon tro om jeg til og med legger inn bilde, i profil, det å være en kjent profil i bybildet kan man være, da blir folk blide, det gir dem sikkerhet. Så skifter jeg profil, blir ikke gjenkjent, det er godsaker. Nå har jeg bart, men det er på tide å få den vekk, gå inn i ny rolle, tror jeg, men jeg erter folk med dette, dette er kostyme, performance.
Min profil her i Polen har hittil vært som læregutt, nå går jeg inn som deltager, vel har dette vært forberedt lenge, og det er en rekke diskusjoner jeg kan tenke meg å delta i, man kan starte her, og på facebook.
Hva slags da, nei, dette med EU, for eksempel, samhold i Europa, against nationalism, det kan være en internasjonal bevegelse, som i Ungarn og Finland og hvor som helst, Belgia, det kan begynne der, og så kan man grave og spørre.
Den polske politiske diskurs
.
Å se hva de prater om i Polen på offentlig nivå, tar tid. Det er kryptisk, som en kinesisk eske, se de underliggende strømmer er mulig, der de taler etter forgodbefinnende, også avisene, det dreier seg om frihet.
De konkrete sakene har ikke interesse, stort sett, som det heller ikke har i Norge, som ”pensjonsreformen” og slikt, se bare på hva som ikke sies, hva som forties, hvordan de snakker, hvordan de omgår hverandre, se hva de sier til deg, midt i fleisen.
Man må si at Polen er maktkamp. I et land uten klare makthavere på forhånd etter 1989. Ingen konstellasjon har her fått hevd på makt, mange har vært i toppen, fått prøve seg, så blitt kasta, polakkene er fornøyd med ingen, det er polsk riksdag.
Klappe klappe søte! De velger deg, så banker de deg opp.
Å se hva de prater om i Polen på offentlig nivå, tar tid. Det er kryptisk, som en kinesisk eske, se de underliggende strømmer er mulig, der de taler etter forgodbefinnende, også avisene, det dreier seg om frihet.
De konkrete sakene har ikke interesse, stort sett, som det heller ikke har i Norge, som ”pensjonsreformen” og slikt, se bare på hva som ikke sies, hva som forties, hvordan de snakker, hvordan de omgår hverandre, se hva de sier til deg, midt i fleisen.
Man må si at Polen er maktkamp. I et land uten klare makthavere på forhånd etter 1989. Ingen konstellasjon har her fått hevd på makt, mange har vært i toppen, fått prøve seg, så blitt kasta, polakkene er fornøyd med ingen, det er polsk riksdag.
Klappe klappe søte! De velger deg, så banker de deg opp.
Sunday, February 13, 2011
Ulica Krokodyli
En plass, en stil, en peis, et vindu, her kommer folk fra overalt, fordi her skjer det. Her er det heavy trebord, fra polske skoger, her er i jødebydelen, her er krokodillegjennomgang, ut på begge sider, her er bra.
Når man ser inn her kommer man til steingulv og man tror dette er gammel gate gjennom bygdetunet, krokodillegata, men det er det neppe, dette er et navn, med utgang både her og der og man minnes Dostojevskijs novelle Krokodyl, som visstnok er meget festlig og har gitt navn til et humorblad i Russland kalt Krokodyl, og dette er for meg en greie her, på navnet, at Dostojevskij hata polakker, Alle polakker i hans romaner er skurker, og dette er historisk materiale.
Når man ser inn her kommer man til steingulv og man tror dette er gammel gate gjennom bygdetunet, krokodillegata, men det er det neppe, dette er et navn, med utgang både her og der og man minnes Dostojevskijs novelle Krokodyl, som visstnok er meget festlig og har gitt navn til et humorblad i Russland kalt Krokodyl, og dette er for meg en greie her, på navnet, at Dostojevskij hata polakker, Alle polakker i hans romaner er skurker, og dette er historisk materiale.
Det pene og det stygge.
.
Normalt sett er folk pene i god kontakt, da blir man pen, skjønn, når man skjønner, dette er ikke bilder. Det der skjønte jeg en gang jeg var på en forelesning med en dame, hun var pen når hun snakka om noe hun forsto, ble stygg da hun kom inn på et emne hun ikke forsto. Sånn var det. Man blir skjønn når man skjønner, når man forstår, skjønne mennesker skjønner, dette er malen, og jeg ser på dette og kan gjennomskue det som er pynta fordi man skal dekke over dritten og det som er indre skjønnhet, som kommer av seg selv uten grunn, liksom, som bare er, som trekker, som er tiltrekkende, mennesker man kan få kontakt med, helst kvinner, for meg.
Normalt sett er folk pene i god kontakt, da blir man pen, skjønn, når man skjønner, dette er ikke bilder. Det der skjønte jeg en gang jeg var på en forelesning med en dame, hun var pen når hun snakka om noe hun forsto, ble stygg da hun kom inn på et emne hun ikke forsto. Sånn var det. Man blir skjønn når man skjønner, når man forstår, skjønne mennesker skjønner, dette er malen, og jeg ser på dette og kan gjennomskue det som er pynta fordi man skal dekke over dritten og det som er indre skjønnhet, som kommer av seg selv uten grunn, liksom, som bare er, som trekker, som er tiltrekkende, mennesker man kan få kontakt med, helst kvinner, for meg.
Hm
.
Det er tenkbart at polakker er dumme. Det metafysiske grunnlag for Polens eksistens fins ikke, det er en myte, og går man opp historien, med den legendariske byen Gniezno, som den første, midt i landet, er det meg en glede nå å kunne se denne historien på nytt, ut fra giftermålstaktikk, rett og slett, dette er Polen, som snabba til seg ditten og datten av land ved å tilby døtrene sine til fremmede herskere, selge damer.
Jeg ser, det funka, Polen ble samla, og herskerne bygde dette ut videre og vi fikk det polsk-litauiske samveldet med nytt dynasti fra ca år 1400, kong Jagiello og dronning Jadwiga, hun ble til og med helgen nå, for hun gifta seg med Jagiello fra Litauen for Polens skyld. Nok. Dette samfunnet var stabilt inntil det moderne spiste opp Polen kort før år 1800. Det er greia, Polen dyrka fram pene jenter å gifte bort, for å styrke sin makt, det holder jo ikke lenger, derav Polens krise, og nasjonaldramaet Pan Tadeusz fra 1830 som snakker om det lykkelige liv på landet, fjernt fra de fremmede russere og tyskere.
Som kom og knuste Polen. Sånn går det. Som Ibsen sa, gifter du deg av utenforliggende grunner, kommer tragedien.
Det er tenkbart at polakker er dumme. Det metafysiske grunnlag for Polens eksistens fins ikke, det er en myte, og går man opp historien, med den legendariske byen Gniezno, som den første, midt i landet, er det meg en glede nå å kunne se denne historien på nytt, ut fra giftermålstaktikk, rett og slett, dette er Polen, som snabba til seg ditten og datten av land ved å tilby døtrene sine til fremmede herskere, selge damer.
Jeg ser, det funka, Polen ble samla, og herskerne bygde dette ut videre og vi fikk det polsk-litauiske samveldet med nytt dynasti fra ca år 1400, kong Jagiello og dronning Jadwiga, hun ble til og med helgen nå, for hun gifta seg med Jagiello fra Litauen for Polens skyld. Nok. Dette samfunnet var stabilt inntil det moderne spiste opp Polen kort før år 1800. Det er greia, Polen dyrka fram pene jenter å gifte bort, for å styrke sin makt, det holder jo ikke lenger, derav Polens krise, og nasjonaldramaet Pan Tadeusz fra 1830 som snakker om det lykkelige liv på landet, fjernt fra de fremmede russere og tyskere.
Som kom og knuste Polen. Sånn går det. Som Ibsen sa, gifter du deg av utenforliggende grunner, kommer tragedien.
Innfløkt
.
Nie bardziej. Not more. Ikke mer, ikke bedre, men litt. Kto następny po Mubaraku? –fra Gazeta Wyborcza i dag, det skjønte jeg, -hvem blir den neste etter Mubarak? En artikkel om hva som skjer etter at Mubarak gikk av i Egypt, hva med andre arabiske og muslimske land, en gjennomgang av masse land. Polen. Trygg artikkel, men informativ. Polen. De er noen straitinger, og dette her kunne hvem som helst sagt, på trygg grunn, her Jemen, hvor man får noen opplysninger, for eksempel, som man kan bygge videre på, selv, solid bakgrunn for egne meninger, rett og slett, påstander som ikke er slengt ut av luften nei, aldri. Dette holder. Om det er sant, kan man forsøke å finne ut av selv, om det ikke bare er generelt pisspreik, som alle sier, svada, en myndig sak, men på en annen måte helt hjelpesløs, dette er bare den gjengse mening på journalistolene i verden. Polakkene følger med. Journalistene, de er oppdaterte (på den gjengse mening).
Jeg har aldri vært i Jemen, har ikke planer om å dra dit heller, men jeg setter meg en smule inn i landet nå, via Wikipedia, og det er bra. Godt.
Jeg har lært meg ”bardziej”, som betyr ”mer”, komparativ av ”bardzo”, som betyr ”veldig”, ”mye”, jeg ser inn i noe da, og går videre. Til flere fjelltopper og undre.
Standarduttrykk kan jeg noen av. Dobrze. Bra.
Denne måten å lære på er merkelig, den er ikke fiktiv, jeg går ikke på kurs, jeg har en lærebok, men den målbærer en skitten tankegang i den historien som fortelles, som man skal lære av, derfor funker dette ikke.
Jeg må lære noe som er til bruk, i min kontakt med polakker.
Nie bardziej. Not more. Ikke mer, ikke bedre, men litt. Kto następny po Mubaraku? –fra Gazeta Wyborcza i dag, det skjønte jeg, -hvem blir den neste etter Mubarak? En artikkel om hva som skjer etter at Mubarak gikk av i Egypt, hva med andre arabiske og muslimske land, en gjennomgang av masse land. Polen. Trygg artikkel, men informativ. Polen. De er noen straitinger, og dette her kunne hvem som helst sagt, på trygg grunn, her Jemen, hvor man får noen opplysninger, for eksempel, som man kan bygge videre på, selv, solid bakgrunn for egne meninger, rett og slett, påstander som ikke er slengt ut av luften nei, aldri. Dette holder. Om det er sant, kan man forsøke å finne ut av selv, om det ikke bare er generelt pisspreik, som alle sier, svada, en myndig sak, men på en annen måte helt hjelpesløs, dette er bare den gjengse mening på journalistolene i verden. Polakkene følger med. Journalistene, de er oppdaterte (på den gjengse mening).
Jeg har aldri vært i Jemen, har ikke planer om å dra dit heller, men jeg setter meg en smule inn i landet nå, via Wikipedia, og det er bra. Godt.
Jeg har lært meg ”bardziej”, som betyr ”mer”, komparativ av ”bardzo”, som betyr ”veldig”, ”mye”, jeg ser inn i noe da, og går videre. Til flere fjelltopper og undre.
Standarduttrykk kan jeg noen av. Dobrze. Bra.
Denne måten å lære på er merkelig, den er ikke fiktiv, jeg går ikke på kurs, jeg har en lærebok, men den målbærer en skitten tankegang i den historien som fortelles, som man skal lære av, derfor funker dette ikke.
Jeg må lære noe som er til bruk, i min kontakt med polakker.
Saturday, February 12, 2011
Hvorfor er polske jenter så pene?
.
Interessant spørsmål, det er noe der, at polske jenter er de peneste i verden, uten sammenlikning, generelt sett, hvorfor det mon tro. Man kan ikke annet enn lure på dette, uten å la seg blende, fascinere, gå av skaftet, det går ikke, og det har mange erfart, at det at de er pene betyr på ingen måte at de er lett tilgjengelige, de er vakre og pene i tøyet her i Krakow, helt uforliknelige, og amerikanske ryper faller fullstendig gjennom, her jeg sitter nå, de strever, det nytter ikke bare å lese moteblader nei, franske jenter kan kanskje ha en greie som kan komme opp mot dette, men polske jenter er helt uforliknelige i verden, uten sammenlikning. Hvorfor.
So what, kan man si, og det er manicure og coiffure og masse sminke og diverse og ingen kan si at dette ikke er generelt pisspreik, essensielt sett, men de kan pynte seg, går med høyhæla sko mest i verden også, og til og med i politiet skjer dette, men uansett, merkelig sak. Hæ?
Jeg tilnærmer meg dette via en svensk vits.
Læreren: Kan kandidaten fortelle hvorfor fluer kan gå i taket?
Eleven: Dom er så letta?
Læreren: Men skulle det bety noe?
Eleven: Dom er så veldig letta.
Ok, dette betyr her i denne sammenhengen at polske jenter er så pene at alle blir satt ut og det er noe der som rimelig i utgangspunktet er uforklarbart, men se på kvinner på 40 som har født barn, de er overordentlig stygge og kjerringer og sladrete over en lav sko, det er å regne med at de var skrekkelig pene i sin ungdom, da de var 17 her i Krakow, for det er alle, det er noe som skjer, det er skuebrød.
Dr. Jekyll and Mr. Hyde, og jeg lar meg ikke lure av dette, dette er en eller annen gevinst for en mann, for eksempel, i første omgang, så slapper de av og får barn og blir idioter. For de er bare pene!
De har markedsverdi på ekteskapsmarkedet, ikke mer, og har null i huet og tenker bare på å finne den rette, stakkars krek.
Dette er interessant.
Interessant spørsmål, det er noe der, at polske jenter er de peneste i verden, uten sammenlikning, generelt sett, hvorfor det mon tro. Man kan ikke annet enn lure på dette, uten å la seg blende, fascinere, gå av skaftet, det går ikke, og det har mange erfart, at det at de er pene betyr på ingen måte at de er lett tilgjengelige, de er vakre og pene i tøyet her i Krakow, helt uforliknelige, og amerikanske ryper faller fullstendig gjennom, her jeg sitter nå, de strever, det nytter ikke bare å lese moteblader nei, franske jenter kan kanskje ha en greie som kan komme opp mot dette, men polske jenter er helt uforliknelige i verden, uten sammenlikning. Hvorfor.
So what, kan man si, og det er manicure og coiffure og masse sminke og diverse og ingen kan si at dette ikke er generelt pisspreik, essensielt sett, men de kan pynte seg, går med høyhæla sko mest i verden også, og til og med i politiet skjer dette, men uansett, merkelig sak. Hæ?
Jeg tilnærmer meg dette via en svensk vits.
Læreren: Kan kandidaten fortelle hvorfor fluer kan gå i taket?
Eleven: Dom er så letta?
Læreren: Men skulle det bety noe?
Eleven: Dom er så veldig letta.
Ok, dette betyr her i denne sammenhengen at polske jenter er så pene at alle blir satt ut og det er noe der som rimelig i utgangspunktet er uforklarbart, men se på kvinner på 40 som har født barn, de er overordentlig stygge og kjerringer og sladrete over en lav sko, det er å regne med at de var skrekkelig pene i sin ungdom, da de var 17 her i Krakow, for det er alle, det er noe som skjer, det er skuebrød.
Dr. Jekyll and Mr. Hyde, og jeg lar meg ikke lure av dette, dette er en eller annen gevinst for en mann, for eksempel, i første omgang, så slapper de av og får barn og blir idioter. For de er bare pene!
De har markedsverdi på ekteskapsmarkedet, ikke mer, og har null i huet og tenker bare på å finne den rette, stakkars krek.
Dette er interessant.
Friday, February 11, 2011
Hvorfor er polske mannfolk så bøllete?
Jeg stiller dette spørsmålet og lurer, hva er greia, liksom. Uten varme. Slår i enhver samtale, avviser, går på. Direkte. Norske mannfolk kan være harry, men ikke bøllete. En trumf dette her.
Jeg ser dette avvisende, som rasisme, i første omgang, en fremmedfrykt, for nye impulser og argumenter. Ingen kan noe for at de kommer fra Polen, det er ikke det jeg sier. En barnehage, der de er vant til å bli hørt på og få vilja si.
Den polske samtale tåler ingen internasjonal diskurs.
Så derfor er det mye angst i Polen. Se det.
Jeg ser dette avvisende, som rasisme, i første omgang, en fremmedfrykt, for nye impulser og argumenter. Ingen kan noe for at de kommer fra Polen, det er ikke det jeg sier. En barnehage, der de er vant til å bli hørt på og få vilja si.
Den polske samtale tåler ingen internasjonal diskurs.
Så derfor er det mye angst i Polen. Se det.
Polsk
Jeg liker polakker, i deres fremtredelsesform, de er deilige mennesker, rett og slett, duse og fine i tøyet og smiler pent til omgivelsene hele tiden, liker godt vær. I dag regner det litt, men det syns polakker er på tide, har vært tørt lenge nå, bra for dyra og jorda, det lover bra for våren.
Polakker er naturmennesker på sin hals og drar ofte på landet i fantastiske mengder og står i kø i timesvis i bil uten videre, men de er på ferie. Godt.
En polakk sliter rævva av seg, med ild i blikket, ikke rart de trenger ferie.
Polakker er naturmennesker på sin hals og drar ofte på landet i fantastiske mengder og står i kø i timesvis i bil uten videre, men de er på ferie. Godt.
En polakk sliter rævva av seg, med ild i blikket, ikke rart de trenger ferie.
Blodig alvor
.
Her i Polen er standardmåltidet rødbetsuppe, som er rød mørk rød og tyntflytende til litt tyktflytende, barszcz. Og jeg liker dette mer og mer og har nå her på kafé bestilt meg min annen porsjon i dag, barszcz czysty, ren barszcz, deilig.
Det er ikke blodsuppe, men det likner på blodsuppe, metaforisk er det det.
Ja, og Polen er jo blodig alvor, folkens, dette kan vi og veit vi og når man så kampen Norge-Polen i fotball, kom jeg til at Polen spiller mot fienden, Norge spiller fotball.
Ok, og det postkommunistiske Polen har en lengre historie enn dette, der det er interessant å se linjene bakover der kommunismen undertrykte religionen, lot som om den ikke eksisterte, skulle oppdra barna til å bli gagns menneske og slutte med opium.
Vel, oppfatter man religiøse mennesker som narkomane, vet man jo at ren avvenning ikke er greia, dette er for inngrodd til at man bare kan avfeie det med et pennestrøk, man må ha noe å sette i stedet.
Og det er vel slik i dag også, vel kan man mene masse rart om kristne mennesker, men få dem i dialog, først da kan det skje en forandring.
Her i Polen er standardmåltidet rødbetsuppe, som er rød mørk rød og tyntflytende til litt tyktflytende, barszcz. Og jeg liker dette mer og mer og har nå her på kafé bestilt meg min annen porsjon i dag, barszcz czysty, ren barszcz, deilig.
Det er ikke blodsuppe, men det likner på blodsuppe, metaforisk er det det.
Ja, og Polen er jo blodig alvor, folkens, dette kan vi og veit vi og når man så kampen Norge-Polen i fotball, kom jeg til at Polen spiller mot fienden, Norge spiller fotball.
Ok, og det postkommunistiske Polen har en lengre historie enn dette, der det er interessant å se linjene bakover der kommunismen undertrykte religionen, lot som om den ikke eksisterte, skulle oppdra barna til å bli gagns menneske og slutte med opium.
Vel, oppfatter man religiøse mennesker som narkomane, vet man jo at ren avvenning ikke er greia, dette er for inngrodd til at man bare kan avfeie det med et pennestrøk, man må ha noe å sette i stedet.
Og det er vel slik i dag også, vel kan man mene masse rart om kristne mennesker, men få dem i dialog, først da kan det skje en forandring.
Thursday, February 10, 2011
Fremmedfrykt
.
En merkelig sak, også en lett forståelig, jeg kjenner til det, være sammen med folk jeg ikke er trygge på, på fest og hva som helst, uten at jeg dermed dømmer dem nord og ned, det må bare oppstå en kommunikasjon, da er alt greit.
Man får angst ja, for at denne personen ikke vil en vel, jeg som nå for tiden sitter mye og flirer for meg selv på pub, og på gata, er sikkert komplett uforståelig for folk rundt.
Nå finner jeg meg en plass her, er sikker, som i Norge, selv om jeg ikke behersker språket, jeg er trygg. Avslappa.
Det ser de, selvfølgelig, de slapper av rundt meg her jeg sitter nå også. Bra.
Før var jeg redd, hadde piggene ute, svarte fort for meg, av ren angst, og svarte feil her og der og nå og da, følte meg pinlig berørt av deres interrogering om meg, at jeg ble spurt ut, om dette og hint her og der, som om det hjalp noe som helst på kontakten, jesten pisarzem og greier, jeg er forfatter, ett fett.
Fremmedfrykt er en følelse.
Jeg ser dette fenomenet, som man ikke skal kimse av, der den svenske bardama, servitris, i Norge, jente som står i bar, sier like i fjeset på deg at hun skal ha betaling med samma, uhørt i Norge, dette er en spøk, tror vi nordmenn, slapp a’!
Og vi vil mene hun er dum som et brød og bare orning och reda og lar det være med det uten å undre oss et sekund og kanskje forstå at dette er ikke for at hun tror vi skal jukse, lure henne for spenn, men at i hennes kultur er det greit å vente med å betale til besøket er endt, förståss!
Hun har lært av sjefen her, at jo, her tar man betaling etter hver øl.
Og nordmenn vet dette, det er bare i helt spesielle tilfelle at en stamgjest kan betale når det stenger, og da er alle inneforstått med dette etter spesiell avtale. Har man ikke kortet i baren, betaler man og får, det er det.
Godt.
Fremmedfrykt oppstår rett og slett når man ikke forstår, sånne ting, og man ser ned på hverandre og misforstår og det er velkjent at døve mennesker lett utvikler paranoide forestillinger om omgivelsene. Ok.
Det trenger ikke være vrang vilje, for å si det slik, forsteinet, det er bare noe som ikke treffer, hverandre, og pakistanere som sier til deg på pub ”hei sjef”, er en klisje i Norge blitt, men dette er godt ment, du er sjefen, og det er god parodi og humor, sies alltid med et smil, det kommer fra hjertet.
Men så har de ikke mer å spille på enn dette, blir stående ved denne humoristiske hilsenen, det går ikke.
Man må alltid videre enn den første kontakten.
En merkelig sak, også en lett forståelig, jeg kjenner til det, være sammen med folk jeg ikke er trygge på, på fest og hva som helst, uten at jeg dermed dømmer dem nord og ned, det må bare oppstå en kommunikasjon, da er alt greit.
Man får angst ja, for at denne personen ikke vil en vel, jeg som nå for tiden sitter mye og flirer for meg selv på pub, og på gata, er sikkert komplett uforståelig for folk rundt.
Nå finner jeg meg en plass her, er sikker, som i Norge, selv om jeg ikke behersker språket, jeg er trygg. Avslappa.
Det ser de, selvfølgelig, de slapper av rundt meg her jeg sitter nå også. Bra.
Før var jeg redd, hadde piggene ute, svarte fort for meg, av ren angst, og svarte feil her og der og nå og da, følte meg pinlig berørt av deres interrogering om meg, at jeg ble spurt ut, om dette og hint her og der, som om det hjalp noe som helst på kontakten, jesten pisarzem og greier, jeg er forfatter, ett fett.
Fremmedfrykt er en følelse.
Jeg ser dette fenomenet, som man ikke skal kimse av, der den svenske bardama, servitris, i Norge, jente som står i bar, sier like i fjeset på deg at hun skal ha betaling med samma, uhørt i Norge, dette er en spøk, tror vi nordmenn, slapp a’!
Og vi vil mene hun er dum som et brød og bare orning och reda og lar det være med det uten å undre oss et sekund og kanskje forstå at dette er ikke for at hun tror vi skal jukse, lure henne for spenn, men at i hennes kultur er det greit å vente med å betale til besøket er endt, förståss!
Hun har lært av sjefen her, at jo, her tar man betaling etter hver øl.
Og nordmenn vet dette, det er bare i helt spesielle tilfelle at en stamgjest kan betale når det stenger, og da er alle inneforstått med dette etter spesiell avtale. Har man ikke kortet i baren, betaler man og får, det er det.
Godt.
Fremmedfrykt oppstår rett og slett når man ikke forstår, sånne ting, og man ser ned på hverandre og misforstår og det er velkjent at døve mennesker lett utvikler paranoide forestillinger om omgivelsene. Ok.
Det trenger ikke være vrang vilje, for å si det slik, forsteinet, det er bare noe som ikke treffer, hverandre, og pakistanere som sier til deg på pub ”hei sjef”, er en klisje i Norge blitt, men dette er godt ment, du er sjefen, og det er god parodi og humor, sies alltid med et smil, det kommer fra hjertet.
Men så har de ikke mer å spille på enn dette, blir stående ved denne humoristiske hilsenen, det går ikke.
Man må alltid videre enn den første kontakten.
Drøm
.
Hm, det er vel slik å forstå at det å delta i hopprenn i Skuibakken ikke er noe jeg har gjort, det er ikke noe jeg ønsker meg nå uten videre heller, eller i liknende stor hoppbakke, dette er bare sirkus, uansett, jeg ser for meg det å skli ned ovarrennet og fly langt i sterk vind som så spooky at det skal forferdelig mye til at dette er noe jeg gidder å tenke meg en gang, jeg lever ikke farlig. Ekstremsport, som formel 1 og Utfor og i det hele tatt, forferdelige saker.
Dette er som romerske gladiatorkamper, samme ulla, rett og slett, og jeg er ikke på denne fronten, fotball er ikke den type dommedag, ikke orienteringsløp heller, eller friidrett, tresteg og lengde og stavhopp, dette er greit, som 100 meter sprint, før fantes Stille lengde, men det er ikke det at jeg vil tegne noe særlig på tavla og slikt, jeg ser for meg en merkelig foreteelse der jeg får sterke tenner nå og kan både tygge og bite fra meg.
Hm, det er vel slik å forstå at det å delta i hopprenn i Skuibakken ikke er noe jeg har gjort, det er ikke noe jeg ønsker meg nå uten videre heller, eller i liknende stor hoppbakke, dette er bare sirkus, uansett, jeg ser for meg det å skli ned ovarrennet og fly langt i sterk vind som så spooky at det skal forferdelig mye til at dette er noe jeg gidder å tenke meg en gang, jeg lever ikke farlig. Ekstremsport, som formel 1 og Utfor og i det hele tatt, forferdelige saker.
Dette er som romerske gladiatorkamper, samme ulla, rett og slett, og jeg er ikke på denne fronten, fotball er ikke den type dommedag, ikke orienteringsløp heller, eller friidrett, tresteg og lengde og stavhopp, dette er greit, som 100 meter sprint, før fantes Stille lengde, men det er ikke det at jeg vil tegne noe særlig på tavla og slikt, jeg ser for meg en merkelig foreteelse der jeg får sterke tenner nå og kan både tygge og bite fra meg.
kobling
Hei, jeg sitter på en kantine, kan ikke si hvilken, det er ikke lov, jeg er en snill person, ofte snusfornuftig, så jeg gjør det jeg blir bedt om, spiser suppe her alltid, for det er jeg kjent for å gjøre, soppsuppe, med diverse polske sopper oppi, og jeg har akkurat lest om å spise feil sopp, ja ikke fleinsopp, det er feil på en annen måte, nei hvit fluesopp og slikt, som likner champignon på en prikk, sier de som ikke har greie på det, nei, trist det der. Nålen i høystakken, det sorte får, slikt, men uansett, jeg er ikke nervøs og ser rundt meg på denne universitetskantinen der man diskuterer investiturstriden, ser jeg, med meget vold, om prester har rett til å ansette prester, og slikt, som man drev med i middelalderen, eller kongen skulle gjøre det, eller kongens embetsmenn fra kanselliet, at prestene skulle være avhengig av kongen og ikke av paven, som på den tiden representerte noe som ble oppfatta som høyere enn folk selv, Gud, og nei, kongen ble sur. Pisspreik, mener nå jeg, for prester er nå like mye bare mennesker som konger, bortsett fra det at kongeverdight arves, prester er ikke slik, de lever i sølibat, og de må vise seg dyktige, for å få embete, det trenger ikke konger, rett familie er nok.
Interessant, da tar jeg del i diskusjoner, og dermed er prelater i utgangspunktet bedre mennesker enn kongen, men det er klart, prester som ansetter prester er ikke nødvendigvis gode mennesker. Hæ? De skjønner, tar livfullt del i dette og vet jo at mange ansetter folk som er anbefalt av de rette, av rette familier og greier, så det trenger ikke bety noen verdens ting, og konger kan avsettes hvis de blir skikkelig udugelige, i middelalderen var det lovfestet rett til å kaste tyranner.
Folket har talt. Sannhetssøkende individer fins overalt og i de forskjelligste sammenhenger, til og med blant studenter og universitetslærere, her i språk, og vi titter frem og spiser suppen i fullkommen fred.
Muntert. De begynner å snakke engelsk bak her.
Interessant, da tar jeg del i diskusjoner, og dermed er prelater i utgangspunktet bedre mennesker enn kongen, men det er klart, prester som ansetter prester er ikke nødvendigvis gode mennesker. Hæ? De skjønner, tar livfullt del i dette og vet jo at mange ansetter folk som er anbefalt av de rette, av rette familier og greier, så det trenger ikke bety noen verdens ting, og konger kan avsettes hvis de blir skikkelig udugelige, i middelalderen var det lovfestet rett til å kaste tyranner.
Folket har talt. Sannhetssøkende individer fins overalt og i de forskjelligste sammenhenger, til og med blant studenter og universitetslærere, her i språk, og vi titter frem og spiser suppen i fullkommen fred.
Muntert. De begynner å snakke engelsk bak her.
Den polske ideologi
Sannhet fremmes ved hjelp av koryfeer. Det er noen det er verdt å lytte til, og det er noen det ikke er verdt å lytte til. Videre skjer i Polen en historisk oppgang, for tusan, for tiden, der de er opptatte at de som snakka rent polsk, kan betraktes som rent polske, alltid har vært gode mennesker. Polen er sannheten. Polens sak er det som teller, det eneste som teller.
Videre er familien hellig, den skal du ikke kødde med, og det å kunne vise til god familie er helt nødvendig for å kunne få ørens lyd i offentligheten. Alt som smaker av skumle forfedre og slektninger vil bli brukt mot deg.
Det fins en sak, mot slutten av krigen, der Hitlers bror skal ha blitt bragt til taushet, fordi han begynte å snakke om en jødisk forbindelse i familien.
Videre, den katolske kirke er en hellig ku, skal ikke kritiseres. Dommedag er på vei.
Videre er familien hellig, den skal du ikke kødde med, og det å kunne vise til god familie er helt nødvendig for å kunne få ørens lyd i offentligheten. Alt som smaker av skumle forfedre og slektninger vil bli brukt mot deg.
Det fins en sak, mot slutten av krigen, der Hitlers bror skal ha blitt bragt til taushet, fordi han begynte å snakke om en jødisk forbindelse i familien.
Videre, den katolske kirke er en hellig ku, skal ikke kritiseres. Dommedag er på vei.
Wednesday, February 9, 2011
Norge-Polen
Norge-Polen
En diskurs, dette her, jeg ser kampen på pub og går et annet sted for å tenke og analysere og dette er innmari viktig! Polen vinner 1-0, og dette er meget analyserbart. Drillo sa på forhånd: Vi kan godt tape 5-0. Og snakka om dette etterpå, han ville med dette si at her ville han prøve ut masse. Og det skjedde.
Så, jeg ser ikke annet enn at Lewandrowskis scoring var glimrende, videre at de norske spillerne ble presentert for en del halsbrekkende øvelser, som kan gi mer gode øyeblikk til laget fremover.
Men. Det er mye mer å si enn dette, om mentalitet, polakker er frekke, nordmenn er haldne, godmodige, treffsikre.
Mer kommer.
En diskurs, dette her, jeg ser kampen på pub og går et annet sted for å tenke og analysere og dette er innmari viktig! Polen vinner 1-0, og dette er meget analyserbart. Drillo sa på forhånd: Vi kan godt tape 5-0. Og snakka om dette etterpå, han ville med dette si at her ville han prøve ut masse. Og det skjedde.
Så, jeg ser ikke annet enn at Lewandrowskis scoring var glimrende, videre at de norske spillerne ble presentert for en del halsbrekkende øvelser, som kan gi mer gode øyeblikk til laget fremover.
Men. Det er mye mer å si enn dette, om mentalitet, polakker er frekke, nordmenn er haldne, godmodige, treffsikre.
Mer kommer.
Galimatias
.
Magma, et sted som ikke eksisterer her lenger i Krakow, lokalet er nå oppnådd av et etablissement som heter Galimatias, og dette er noe som må prøves, etter hvert, altså stedet, der, på toppen av ulica Szeroka, den brede gata som fins rett herfra i en fire minutters avstand, altså etter hvert, jeg er ikke så trygg i meg selv nå at jeg kan gå dit, foreløpig, fire fine hvite fisker på et hvitt fint fat, regle, fra før, gnage kuknoker, det lærte jeg meg, det er visst i utgangspunktet vanskelig å si for nordmenn lettbent på norsk, det krever noe.
Vel, nei, ikke minst er dette stedet spennende på grunn av navnet, fordi Polen er galimatias, til dels, i en del sirkler og vennekretser, der jeg har krypinn er det kult nok, gærningene ser du plutselig, de kommer til deg når du minst venter det og puster og peser og skjønner ikke en dritt, i tidligere tider spurte man presten til råds, men det er det slutt med, essensielt, nå må man finne ut alt selv, og det er ikke lett.
Den rene skjære galskap, galitahias, må man gjerne gjennom i denne prosessen, det er min erfaring, det er vondt å bli født, så dermed må man se godmodig på dette og ha tålmodighet. Misforståelser må man regne med og hva folk henger fast i av totalitære oppfatninger og autoritetsangst kan være så ymse, man trenger levende mennesker rundt seg da virkelig alltid og hele tiden.
Magma, et sted som ikke eksisterer her lenger i Krakow, lokalet er nå oppnådd av et etablissement som heter Galimatias, og dette er noe som må prøves, etter hvert, altså stedet, der, på toppen av ulica Szeroka, den brede gata som fins rett herfra i en fire minutters avstand, altså etter hvert, jeg er ikke så trygg i meg selv nå at jeg kan gå dit, foreløpig, fire fine hvite fisker på et hvitt fint fat, regle, fra før, gnage kuknoker, det lærte jeg meg, det er visst i utgangspunktet vanskelig å si for nordmenn lettbent på norsk, det krever noe.
Vel, nei, ikke minst er dette stedet spennende på grunn av navnet, fordi Polen er galimatias, til dels, i en del sirkler og vennekretser, der jeg har krypinn er det kult nok, gærningene ser du plutselig, de kommer til deg når du minst venter det og puster og peser og skjønner ikke en dritt, i tidligere tider spurte man presten til råds, men det er det slutt med, essensielt, nå må man finne ut alt selv, og det er ikke lett.
Den rene skjære galskap, galitahias, må man gjerne gjennom i denne prosessen, det er min erfaring, det er vondt å bli født, så dermed må man se godmodig på dette og ha tålmodighet. Misforståelser må man regne med og hva folk henger fast i av totalitære oppfatninger og autoritetsangst kan være så ymse, man trenger levende mennesker rundt seg da virkelig alltid og hele tiden.
Polen, et postkommunistisk samfunn
Et samfunn har falt, en mastodont, det kommunistiske samfunn som begynte med den russiske revolusjon. 1917. Da var det annerledes, nytt, spennende, kunsten blomstret. Så under glasnost og perestrojka var folk igjen fornøyde i Russland, full frihet, folk satt hele natta i Gorkij park og leste, trygge.
Uvurderlig. En epoke var begynt, frihet. Så kom alt fram, fra kriker og kroker, det kommunismen ikke kunne ha, det de feide vekk, og folk som var sure ble makthavere her og der i de tidligere kommunistiske samfunn, som i Polen.
Kom seg til makt ved å bruke kommunistene som syndebukker.
Jeg levde ikke i 1917, eller under den franske revolusjon, 1789, og var ikke i Moskva under Gorbatsjov. Nå her, i Kraków, Polen, en fin ting er at det er et utall kafeer, her på en, klokka 8 om morran, hyggelig, bra sted, nytt, god musikk, høflig bartender, polsk, Bracka.
Ser ut på gata, det er trygt og pent og fint og kultur, polakkene har pussa opp ivrig og får med seg det gamle nå, selv, i tradisjon.
Przepraszam! Unnskyld at jeg sier det, men det er kontinuitet, det er det alltid i historien, det gamle blir alltid med, enten man liker det eller ikke, som i ens eget liv. Man kan ikke kaste vrak på det gamle, det livet man har levd hittil, det slektene har levd, alt er noe, betyr noe, kan brukes, videre.
Brudd eller kontinuitet, det er alltid et synspunkt på historien, historiske hendelser, i hvilken grad det har skjedd change eller ikke, hva av det gamle som blir med og hva ikke.
Mobiltelefonen, utviklet seg ut fra en kontinuerlig prosess, fra røyksignaler på fjell til morse, før telepati, bare, usikkert.
Materialisere den menneskelige kontakt over avstand, som datamaskinen.
Man føler hva som skjer, i 1997 hadde jeg med meg radio på badestranda, det foregikk etnisk rensning i det tidligere Jugoslavia, jeg var redd.
Srebrenica. Pula, og hva de stedene heter, jeg er der og sender meg selv tilbake til denne tida, Huk badestrand, og jobba med dette universet, dette postkommunistiske samfunn ja, som gikk i total krig, Jugoslavia, der etnisitet og religion ikke kunne leve sammen da det kommunistiske styret ikke holdt kontroll over disse maktene nei. Huff.
Krigen i Jugoslavia, ikke til å misforstå, det hadde ulmet som helvete under den kommunistiske overflaten, lenge, og nå kom alt kryp fram.
Forferdelig.
Kommunismen som stabiliserende faktor i Øst-Europa hadde mening, var ikke å kimse av. Jeg har ikke detaljkunnskaper her, men det skjedde ikke etnisk rensning. Som en løve går jeg der på og ser jødehatet, stadige pogromer i Europa gjennom tidene, det ubehagelige folk, som ble brukt som syndebukker stadig vekk, som en utvei, når man var misfornøyd med noe. Jøde! Det ble synonymt med pengepuger og gjerrigknark, en som alltid lurte deg og hadde ondt i sinne, dette fiendebildet opprettholdes fortsatt.
Godt å ha noen å skylde på ja. I Polen skylder man i dag på kommunistene, for alle miserer, men det ebber ut nå, krigen er slutt.
Kontinuiteten ses i dette landet, fra de tidligste tider, og man kan bruke en del modeller for å forstå Polens historie, den marxistiske modellen med klassekamp har fortsatt hold, i virkeligheten, fram mot det egalitære samfunn, folket kaster herrene, som i Romania da de tok Ceauscescu, med frue, denne herskeren, som bare er en ganske vanlig typisk tyrann gjennom historien, som folket bare pælmer, uten videre, når det blir for gale, hybris, han trodde han var romersk keiser, til slutt, den totale stormannsgalskap i Bucuresti, rett og slett, hvorfor skjedde dette, som med familien Marcos på Fillippinene, tsaren i Petersburg, kong Ludvig den sekstende i Frankrike, nå Mubarak.
Fløyelsrevolusjon i Portugal, alle disse kastningene av et forhatt regime er historiens dom.
De polske herrer, som igjen nå tror de kan gjøre som de vil, behandle undersåttene som barn og umælende fe, unnskyld, vi er ikke der i dag, penga dine har gått deg til hodet, ha det bra.
Uvurderlig. En epoke var begynt, frihet. Så kom alt fram, fra kriker og kroker, det kommunismen ikke kunne ha, det de feide vekk, og folk som var sure ble makthavere her og der i de tidligere kommunistiske samfunn, som i Polen.
Kom seg til makt ved å bruke kommunistene som syndebukker.
Jeg levde ikke i 1917, eller under den franske revolusjon, 1789, og var ikke i Moskva under Gorbatsjov. Nå her, i Kraków, Polen, en fin ting er at det er et utall kafeer, her på en, klokka 8 om morran, hyggelig, bra sted, nytt, god musikk, høflig bartender, polsk, Bracka.
Ser ut på gata, det er trygt og pent og fint og kultur, polakkene har pussa opp ivrig og får med seg det gamle nå, selv, i tradisjon.
Przepraszam! Unnskyld at jeg sier det, men det er kontinuitet, det er det alltid i historien, det gamle blir alltid med, enten man liker det eller ikke, som i ens eget liv. Man kan ikke kaste vrak på det gamle, det livet man har levd hittil, det slektene har levd, alt er noe, betyr noe, kan brukes, videre.
Brudd eller kontinuitet, det er alltid et synspunkt på historien, historiske hendelser, i hvilken grad det har skjedd change eller ikke, hva av det gamle som blir med og hva ikke.
Mobiltelefonen, utviklet seg ut fra en kontinuerlig prosess, fra røyksignaler på fjell til morse, før telepati, bare, usikkert.
Materialisere den menneskelige kontakt over avstand, som datamaskinen.
Man føler hva som skjer, i 1997 hadde jeg med meg radio på badestranda, det foregikk etnisk rensning i det tidligere Jugoslavia, jeg var redd.
Srebrenica. Pula, og hva de stedene heter, jeg er der og sender meg selv tilbake til denne tida, Huk badestrand, og jobba med dette universet, dette postkommunistiske samfunn ja, som gikk i total krig, Jugoslavia, der etnisitet og religion ikke kunne leve sammen da det kommunistiske styret ikke holdt kontroll over disse maktene nei. Huff.
Krigen i Jugoslavia, ikke til å misforstå, det hadde ulmet som helvete under den kommunistiske overflaten, lenge, og nå kom alt kryp fram.
Forferdelig.
Kommunismen som stabiliserende faktor i Øst-Europa hadde mening, var ikke å kimse av. Jeg har ikke detaljkunnskaper her, men det skjedde ikke etnisk rensning. Som en løve går jeg der på og ser jødehatet, stadige pogromer i Europa gjennom tidene, det ubehagelige folk, som ble brukt som syndebukker stadig vekk, som en utvei, når man var misfornøyd med noe. Jøde! Det ble synonymt med pengepuger og gjerrigknark, en som alltid lurte deg og hadde ondt i sinne, dette fiendebildet opprettholdes fortsatt.
Godt å ha noen å skylde på ja. I Polen skylder man i dag på kommunistene, for alle miserer, men det ebber ut nå, krigen er slutt.
Kontinuiteten ses i dette landet, fra de tidligste tider, og man kan bruke en del modeller for å forstå Polens historie, den marxistiske modellen med klassekamp har fortsatt hold, i virkeligheten, fram mot det egalitære samfunn, folket kaster herrene, som i Romania da de tok Ceauscescu, med frue, denne herskeren, som bare er en ganske vanlig typisk tyrann gjennom historien, som folket bare pælmer, uten videre, når det blir for gale, hybris, han trodde han var romersk keiser, til slutt, den totale stormannsgalskap i Bucuresti, rett og slett, hvorfor skjedde dette, som med familien Marcos på Fillippinene, tsaren i Petersburg, kong Ludvig den sekstende i Frankrike, nå Mubarak.
Fløyelsrevolusjon i Portugal, alle disse kastningene av et forhatt regime er historiens dom.
De polske herrer, som igjen nå tror de kan gjøre som de vil, behandle undersåttene som barn og umælende fe, unnskyld, vi er ikke der i dag, penga dine har gått deg til hodet, ha det bra.
Tuesday, February 8, 2011
Om å vokse opp som bonde i Polen
Umulig, for du har ikke sosial kompetanse til å snakke med de fine, de har ikke utdannelse, du har ikke lest bøker, du har bare gravd i jorda, som Askeladden, men halve kongeriket har du muligens drømt om og går på en smell gang etter gang som stril hver gang du er på puben som Jeppe på Berget og i og for seg er det nok bedre enn før med internett og almene leseferdigheter og utdannelse i verden.
Katolsk galskap
Hvordan blir katolikker når de blir putta inn på psykiatriske sykehus? Hva slags vrangforestillinger har de? Det er forskjellig i forskjellige kulturer, i dag er det nok mer en betraktning på personligheten som helhet enn depiktering av klassiske typer stormannsgalskap, der den originale norske er å tro at man er Napoleon, den kjente vi som barn, og høl i gjerdet på Gaustad, senere lærte jeg om ”influens”, at folk tror de blir styrt av signaler utenfra, som viser seg som strøm i beina, for eksempel, i moderne tid, en depersonalisering, som det ble kalt i litteraturen, ufrihet til å styre selv.
Gunnar Skirbekk har en artikkel om psykisk helse der han snakker om at grad av psykisk helse er grad av opplevelse av frihet, fra tvang, fra utsiden og innsiden. Godt.
Jeg leser nå en polsk roman av Olga Tokarczuk, født 1963, psykolog av utdannelse, jungiansk skolert, boka kom 1998 og heter på engelsk ”House og day, house og night”, der viser hun frem en del typer galskap og bisarre mennesker på en fortreffelig måte, med stor humor og empati, jeg skal omtale boka mer når jeg er ferdig med den.
Hvordan blir en katolikk gal? Hva skjer? Synspunktet for meg er at galskap er en stillstand, der du står fast i ideer som ikke har noe med virkeligheten å gjøre, da blir du til fare for deg selv og andre.
Polakker er absolutt til fare for seg selv og andre.
Gunnar Skirbekk har en artikkel om psykisk helse der han snakker om at grad av psykisk helse er grad av opplevelse av frihet, fra tvang, fra utsiden og innsiden. Godt.
Jeg leser nå en polsk roman av Olga Tokarczuk, født 1963, psykolog av utdannelse, jungiansk skolert, boka kom 1998 og heter på engelsk ”House og day, house og night”, der viser hun frem en del typer galskap og bisarre mennesker på en fortreffelig måte, med stor humor og empati, jeg skal omtale boka mer når jeg er ferdig med den.
Hvordan blir en katolikk gal? Hva skjer? Synspunktet for meg er at galskap er en stillstand, der du står fast i ideer som ikke har noe med virkeligheten å gjøre, da blir du til fare for deg selv og andre.
Polakker er absolutt til fare for seg selv og andre.
Blikk
.
En opplevelse nå, en fullstendig fremmedfølelse tar meg, i hvordan jeg så på Polen før, under jernteppet, og hvordan jeg opplever det nå. Polakker var i Norge ansett som kule. I mitt miljø, spesielt, på venstresiden, politisk, jeg kan se dette for meg, vårt blikk på Polen og Øst-Europa, der levde de fascinerende menneskene, de gode, snille.
En sosialitet, det ble sagt at i Polen ble de betalt av staten for å ta opp haikere, i Sovjet var de også snille med hverandre, blide, sosiale mennesker ja.
Og polske skikkelser var tøffe.
Nå ser jeg det totalt annerledes, nå er lufta gått ut av denne ballongen, Polen er en smålåten nasjon, verken mer eller mindre, består av locals.
Under kommunismen bygde de stålverket i Nowa Huta, for å komme inn i byen som kommunister, der de opplevde at Krakow var en ytterst borgerlig by, med borgerlige vaner. Dem skulle de knekke.
Den kommunistiske oppdragelsen av folket, til å bli gagns mennesker. Religionen skulle også knekkes, men de måtte ta det litt og litt i Polen, ikke i Sovjet, jeg ser dette fenomenet, den kommunistiske folkeoppdragelse, fri fra lenker bånd og tvang, over til kollektivbruk, der menneskene skulle leve i samklang for fremtiden.
Man kan forsøke å analysere dette, at borgerligheten var for sterk i Polen, familien for sterk, familien umulig å gjøre noe med, slekta, i kommunismen skulle man tidlig inn i kollektive barnehager og skoler og bli fri sitt opphav, også fra nasjon, i en verdensborgertilstand, det er poenget.
Så ramla det sammen, i patriotisme her også, Stalin kom med tesen om revolusjonen i ett land, det er jo nasjonalsosialisme, for å si det slik, jobbe for nasjonen, internasjonalismen ble feid av banen. Mytisk.
Jeg ser dette, og lever i tiden etter, den nye tiden, som har dette som historisk schwung.
En opplevelse nå, en fullstendig fremmedfølelse tar meg, i hvordan jeg så på Polen før, under jernteppet, og hvordan jeg opplever det nå. Polakker var i Norge ansett som kule. I mitt miljø, spesielt, på venstresiden, politisk, jeg kan se dette for meg, vårt blikk på Polen og Øst-Europa, der levde de fascinerende menneskene, de gode, snille.
En sosialitet, det ble sagt at i Polen ble de betalt av staten for å ta opp haikere, i Sovjet var de også snille med hverandre, blide, sosiale mennesker ja.
Og polske skikkelser var tøffe.
Nå ser jeg det totalt annerledes, nå er lufta gått ut av denne ballongen, Polen er en smålåten nasjon, verken mer eller mindre, består av locals.
Under kommunismen bygde de stålverket i Nowa Huta, for å komme inn i byen som kommunister, der de opplevde at Krakow var en ytterst borgerlig by, med borgerlige vaner. Dem skulle de knekke.
Den kommunistiske oppdragelsen av folket, til å bli gagns mennesker. Religionen skulle også knekkes, men de måtte ta det litt og litt i Polen, ikke i Sovjet, jeg ser dette fenomenet, den kommunistiske folkeoppdragelse, fri fra lenker bånd og tvang, over til kollektivbruk, der menneskene skulle leve i samklang for fremtiden.
Man kan forsøke å analysere dette, at borgerligheten var for sterk i Polen, familien for sterk, familien umulig å gjøre noe med, slekta, i kommunismen skulle man tidlig inn i kollektive barnehager og skoler og bli fri sitt opphav, også fra nasjon, i en verdensborgertilstand, det er poenget.
Så ramla det sammen, i patriotisme her også, Stalin kom med tesen om revolusjonen i ett land, det er jo nasjonalsosialisme, for å si det slik, jobbe for nasjonen, internasjonalismen ble feid av banen. Mytisk.
Jeg ser dette, og lever i tiden etter, den nye tiden, som har dette som historisk schwung.
Monday, February 7, 2011
Polen den dag
.
7. februar, en dag med sol, godt sikte med vår, dobrze, nie nie dobrze, jeg er her i fleng og det er en del forkastelige synspunkter om dette landet nå som historisk sett har vært meget tolerant overfor jøder. Videre er dette sold, i den forstand at den stillestående polske kulturen nå mer blir forstått, som innadvendt og tilgjengelig og ikke destruktiv.
7. februar, en dag med sol, godt sikte med vår, dobrze, nie nie dobrze, jeg er her i fleng og det er en del forkastelige synspunkter om dette landet nå som historisk sett har vært meget tolerant overfor jøder. Videre er dette sold, i den forstand at den stillestående polske kulturen nå mer blir forstått, som innadvendt og tilgjengelig og ikke destruktiv.
Sunday, February 6, 2011
Polen er en kultur uten støvler
.
Polen har aldri tråkket på andre. Polen var stort i flere hundre år, grunnet en personalunion med Litauen, det forsvarte sine grenser, intet erobrerfolk. Var de utenfor grensene må det kunne sies å være i forsvar, angrep er det beste forsvar, de inntok Moskva en gang, under kong Sigismund Wasa rett før år 1600. For å markere, bare. Jøder fant tilholdssted her etter deportasjonen fra Spania år 1500. Tyskere og russere er tradisjonelle erobrerfolk, etter oppbyggingen som starta i middelalderen der Preussen ble sterkt midt på 1700-tallet.
Polen er en stillestående rolig makt i Europa, som må sies å bare ville værra i fred.
Polen har aldri tråkket på andre. Polen var stort i flere hundre år, grunnet en personalunion med Litauen, det forsvarte sine grenser, intet erobrerfolk. Var de utenfor grensene må det kunne sies å være i forsvar, angrep er det beste forsvar, de inntok Moskva en gang, under kong Sigismund Wasa rett før år 1600. For å markere, bare. Jøder fant tilholdssted her etter deportasjonen fra Spania år 1500. Tyskere og russere er tradisjonelle erobrerfolk, etter oppbyggingen som starta i middelalderen der Preussen ble sterkt midt på 1700-tallet.
Polen er en stillestående rolig makt i Europa, som må sies å bare ville værra i fred.
Hm
.
Vikingvik. Hvor er det. Det sies at vik i viking betyr vik, eller fjord, så at vikingene var de som kom fra fjordene, da helst på Vestlandet, men dette med Viking er for meg blurred vision og det nærmer seg fiendebilde, beretningene om dem, at de var villmenn, men det er nokså langt tilbake, der historien ikke sier mye, nærmest tier, man kan gå til Håvamål, høvisk diktning, og til heltekvad og islendingesagaer, aha, dette er gresk, rytme og stil, det henger sammen, det var et kulturfolk dette også, og det er sagt at Odin var en persisk helt.
Det er klart at fremmedfolk er en problematikk, der man kan tenke seg at nordmenn dro med skip over havet til England, på 700-tallet for å kikke, de lagde disse båtene, etter hvert, langskip, av en eller annen grunn og dro på forskerferd, må man regne med, hva visste de om det som var over horisonten i det hele tatt, det tar mange dager med slike skip til Northumberland, veit vi, på den tiden. Hei!
Og så snakka de kanskje ikke samme språk en gang, ikke veit jeg, vanskelig å forstå, og det var kommet klostre i England, Lindisfarne og slikt, hæ?
Ny religion og greier, hva er dette for noko? (skit), man undra seg, og det var en tid med misjon, nordover, fra det forna Romerriket, som ble kristent på 300-taller, stadig ekspansjon, i langt drev og nå kom nordmenn til England.
En diskrepans. Den greske religionen har helter, og drev med samme heltedyrking som islendingene, med Akilles og Hektor og slike og man minnes Attila og i det hele tatt, kjente hærførere, generaler, som Aleksander den store, erobrere, som Wilhelm, som erobra England i slaget ved Hastings 1066. Fra Normandie. Død over normannerne! Som Robin Hood og folka sa, de var angelsaksere, den opprinnelige befolkningen på Englands jord, men de var også innvandrere, angler og saksere, og vi ser det er kontinuitet hele tiden, all the way back, dette med ”dette er vårt” er jo bare for en tid, det kan du få billig.
Kristendommen har ikke helter, de har martyrer, men det er gjerne det samme, i stort, de som gir sitt liv for saka, saka er greia, ikke livet, som Tord Foleson på Stiklestad, kongens merkesmann, som døde på sin post, dikta av vestlendingen Per Sivle, død 1904, selvmord, -og merket det stend om mannen han stupe’, norsk kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder, og greier og greier, jeg ser, en type selvmordsbombere, rett og slett.
Martyrer ja, fett som faen i kristent gebet, dermed ble det korstog og slikt, cross trains, som vi sier, the crusades, fra slutten på 1000-tallet, initiert av en berømt tale av pave Urban II. Kristenheten begynte å bli skikkelig ekspansiv, etter at den var konsolidert i Europa, seinere erobra den Amerika, og vi fikk dagens verdensorden.
Dø for Kristi sak, Polen er til dels der fortsatt.
Vikingvik. Hvor er det. Det sies at vik i viking betyr vik, eller fjord, så at vikingene var de som kom fra fjordene, da helst på Vestlandet, men dette med Viking er for meg blurred vision og det nærmer seg fiendebilde, beretningene om dem, at de var villmenn, men det er nokså langt tilbake, der historien ikke sier mye, nærmest tier, man kan gå til Håvamål, høvisk diktning, og til heltekvad og islendingesagaer, aha, dette er gresk, rytme og stil, det henger sammen, det var et kulturfolk dette også, og det er sagt at Odin var en persisk helt.
Det er klart at fremmedfolk er en problematikk, der man kan tenke seg at nordmenn dro med skip over havet til England, på 700-tallet for å kikke, de lagde disse båtene, etter hvert, langskip, av en eller annen grunn og dro på forskerferd, må man regne med, hva visste de om det som var over horisonten i det hele tatt, det tar mange dager med slike skip til Northumberland, veit vi, på den tiden. Hei!
Og så snakka de kanskje ikke samme språk en gang, ikke veit jeg, vanskelig å forstå, og det var kommet klostre i England, Lindisfarne og slikt, hæ?
Ny religion og greier, hva er dette for noko? (skit), man undra seg, og det var en tid med misjon, nordover, fra det forna Romerriket, som ble kristent på 300-taller, stadig ekspansjon, i langt drev og nå kom nordmenn til England.
En diskrepans. Den greske religionen har helter, og drev med samme heltedyrking som islendingene, med Akilles og Hektor og slike og man minnes Attila og i det hele tatt, kjente hærførere, generaler, som Aleksander den store, erobrere, som Wilhelm, som erobra England i slaget ved Hastings 1066. Fra Normandie. Død over normannerne! Som Robin Hood og folka sa, de var angelsaksere, den opprinnelige befolkningen på Englands jord, men de var også innvandrere, angler og saksere, og vi ser det er kontinuitet hele tiden, all the way back, dette med ”dette er vårt” er jo bare for en tid, det kan du få billig.
Kristendommen har ikke helter, de har martyrer, men det er gjerne det samme, i stort, de som gir sitt liv for saka, saka er greia, ikke livet, som Tord Foleson på Stiklestad, kongens merkesmann, som døde på sin post, dikta av vestlendingen Per Sivle, død 1904, selvmord, -og merket det stend om mannen han stupe’, norsk kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder, og greier og greier, jeg ser, en type selvmordsbombere, rett og slett.
Martyrer ja, fett som faen i kristent gebet, dermed ble det korstog og slikt, cross trains, som vi sier, the crusades, fra slutten på 1000-tallet, initiert av en berømt tale av pave Urban II. Kristenheten begynte å bli skikkelig ekspansiv, etter at den var konsolidert i Europa, seinere erobra den Amerika, og vi fikk dagens verdensorden.
Dø for Kristi sak, Polen er til dels der fortsatt.
Saturday, February 5, 2011
vind
Det blåser her nå, som høst, det er stille ellers og ikke tegn til regn, jeg sitter på en kafé med folk lørdag morgen og det er et stykke til sentrum, eller ikke så langt, når det kommer til stykket, ringveien like her nede, Aleja, et fryktsomt strøk, her ligger det norske konsulatet.
Du verden hvor forskjellig strøka er i denne byen, det har med trikk, som ikke er her, da er det nesten poetisk, overordentlig stille, fint, og det er grei gangavstand til overalt og her heter plassen et eller annet, nei, det er ikke noe navn på rundkjøringa her, ”Tempen”, syns jeg det står på kartet, eller Temperi eller Tempeń, ja, dette kan gås nærmere inn på.
Wednesday, February 2, 2011
Rop
.
Jeg er ikke helt meg selv for tiden, men hvem er det, det er her det skjer, men her er det ikke lett å være, som alle andre steder i verden, som Egypt og Mesopotamia og alle andre steder i Belgia og Kina og Kiruna
Jeg er ikke helt meg selv for tiden, men hvem er det, det er her det skjer, men her er det ikke lett å være, som alle andre steder i verden, som Egypt og Mesopotamia og alle andre steder i Belgia og Kina og Kiruna
Tuesday, February 1, 2011
Open minded
Å kunne være open minded er noe annet enn å være åpenhjertig, open minded er det ikke god oversettelse for på norsk, ikke noe jeg finner i øyeblikket, det er engelsk. Å være en åpen person, kan vi si, men det viser litt til dumhet, altså lett påvirkelig. ”Jeg er en åpen person”, he he. Open minded er bedre, det bevarer integritet. The open society and it’s enemies, kjent verk av Karl Popper.
Vel, å kunne føle på dette, å ha antennene intakt hele tiden, for mennesker, jeg har dermed interesse av å gå til min historie, der jeg en periode på Blindern ca 1990 satt sammen med bare innvandrere alltid. Fremmede.
Afrikanere, europeere, amerikanere.
En annen periode levde jeg bare sammen med pønx, for å gi en overskrift, og en tredje periode med ”fattige”, ikke med main stream.
Menneskelig kontakt, det er det eneste løsenet, og jeg velger ikke venner på denne måten, slikt har blitt til.
Vel, å kunne føle på dette, å ha antennene intakt hele tiden, for mennesker, jeg har dermed interesse av å gå til min historie, der jeg en periode på Blindern ca 1990 satt sammen med bare innvandrere alltid. Fremmede.
Afrikanere, europeere, amerikanere.
En annen periode levde jeg bare sammen med pønx, for å gi en overskrift, og en tredje periode med ”fattige”, ikke med main stream.
Menneskelig kontakt, det er det eneste løsenet, og jeg velger ikke venner på denne måten, slikt har blitt til.
I czego to niby kurwa miało dowieść?
I czego to niby kurwa miało dowieść?
What the fuck was that supposed to prove? –fra ordbok på nett, polsk-engelsk. Godt. Videre; Niektórzy chcą tego, czego Bóg im nie dał: Some folks want what God ain`t giving them:
Czego er kasus av co, som betyr ”hva”. Det var det ordet jeg slo opp. Har ikke grammatikken med meg, her er det anvendt, på vanlig måte, i vanlige polske uttrykk.
Slik snakker polakker, jeg veit. Lærerikt.
What the fuck was that supposed to prove? –fra ordbok på nett, polsk-engelsk. Godt. Videre; Niektórzy chcą tego, czego Bóg im nie dał: Some folks want what God ain`t giving them:
Czego er kasus av co, som betyr ”hva”. Det var det ordet jeg slo opp. Har ikke grammatikken med meg, her er det anvendt, på vanlig måte, i vanlige polske uttrykk.
Slik snakker polakker, jeg veit. Lærerikt.
Inn i det polske språket
.
Å se dette språket som det er, krever mennesker. Før har jeg opplevd Polen som et forferdelig lukket land, der de bare letter på sløret i glimt, på gata, på teater, i frihet under sola, for eksempel, fullstendig utilgjengelige mennesker. Å snakke med andre enn sine nærmeste for en polakk lar seg overhode ikke gjøre. Gjengen, på pub, samt familien, knapt arbeidskolleger. Man går ikke til hverandres bord på kafé, aldri, jeg ser det fremmede mellom gjengene, de forstår ikke et kvekk av hva nabobordet sier.
Nei, videre er de i en type gjemsel, her om dagen så jeg en håndverker snakke til en gjest på en pub, gjesten måtte flytte seg for at håndverkeren skulle komme til, gjesten fortrakk ikke en mine, bare flytta seg greit etter å ha hørt beskjeden, intet smil, ingenting som helst, og etter noe tid spurte gjesten håndverkeren om det nå var greit. Ok.
Ikke noe menneskelighet, som det kunne blitt i Norge, -jaså du repparerer her ja? Og så en kommentar om hva som var galt og hvorfor og hælvete, flir. He he, innforstått, norsk rytme. –De vasker ikke dassen nei? Slikt.
Og så kunne man kommet i samtale, slik at arbeideren også kunne jobba roligere og muntrere og slappa mer av. I kontakt med klientellet og bedt på øl etterpå for eksempel.
Ikke i Polen.
Vanskelig. Tverre folk.
Å se dette språket som det er, krever mennesker. Før har jeg opplevd Polen som et forferdelig lukket land, der de bare letter på sløret i glimt, på gata, på teater, i frihet under sola, for eksempel, fullstendig utilgjengelige mennesker. Å snakke med andre enn sine nærmeste for en polakk lar seg overhode ikke gjøre. Gjengen, på pub, samt familien, knapt arbeidskolleger. Man går ikke til hverandres bord på kafé, aldri, jeg ser det fremmede mellom gjengene, de forstår ikke et kvekk av hva nabobordet sier.
Nei, videre er de i en type gjemsel, her om dagen så jeg en håndverker snakke til en gjest på en pub, gjesten måtte flytte seg for at håndverkeren skulle komme til, gjesten fortrakk ikke en mine, bare flytta seg greit etter å ha hørt beskjeden, intet smil, ingenting som helst, og etter noe tid spurte gjesten håndverkeren om det nå var greit. Ok.
Ikke noe menneskelighet, som det kunne blitt i Norge, -jaså du repparerer her ja? Og så en kommentar om hva som var galt og hvorfor og hælvete, flir. He he, innforstått, norsk rytme. –De vasker ikke dassen nei? Slikt.
Og så kunne man kommet i samtale, slik at arbeideren også kunne jobba roligere og muntrere og slappa mer av. I kontakt med klientellet og bedt på øl etterpå for eksempel.
Ikke i Polen.
Vanskelig. Tverre folk.
Polsk nøysomhet
.
Polakker vil værra i fred. Mer krever de ikke. Alle kan drive med sitt, bare de ikke plager en. Nå. Dette føles å være en viktig polsk mentalitet, kfr. romanen Ślimak av Bolesław Prus, over hundre år sida, om en bonde som ikke vil selge til pågående tyskere, uansett. Tittelen betyr Snegla. Slimålen ja, umulig å få has på den bonden. Tverr. Polen.
Værra i fred ja, for herrene, politikerne, svina, i Warszawa, og så videre, man har fått nok av folk som legger seg opp i alt, og senere krigsmakter. Vekk!
Polakker vil værra i fred. Mer krever de ikke. Alle kan drive med sitt, bare de ikke plager en. Nå. Dette føles å være en viktig polsk mentalitet, kfr. romanen Ślimak av Bolesław Prus, over hundre år sida, om en bonde som ikke vil selge til pågående tyskere, uansett. Tittelen betyr Snegla. Slimålen ja, umulig å få has på den bonden. Tverr. Polen.
Værra i fred ja, for herrene, politikerne, svina, i Warszawa, og så videre, man har fått nok av folk som legger seg opp i alt, og senere krigsmakter. Vekk!
Subscribe to:
Posts (Atom)
