Kommunismen, slik den ble utformet, prata om proletariatets diktatur, som et stadium på veien mot frihet, for de mente at kapitalistene ikke ville gi fra seg makta frivillig. Proletariatet var reperentert ved det kommunistiske parti, som hadde peiling på proletarenes egentlige interesser, en elite.
Så ble systemet maktfullkomment i seg selv.
Og falt.
Dette gikk ikke, rett og slett, man måtte gå i dialog med alle. For frihet, høre på folk, ellers gikk det galt, og behandle rike mennesker som ethvert annet menneske.
Demoniseringen av «kapitalisten» falt, for innenfor denne gruppen av mennesker fins det jo forskjellige typer folk, individet trådte fram, man kunne ikke gruppere folk på denne måten.
Historisk sett kan man jo forstå perioden, men det holder ikke lenger.
No comments:
Post a Comment