Tillit

Jeg føler på å forstå folks ansikter, her i Polen, de er nokså grå i trynet, etter masse skolegang og arbeid, har lite overskudd, de sliter. Har lite overskudd etter endt dag, de beste er kunstnere, for kunstnere må bare slappe av, ellers blir det ikke noe. Jeg ser jeg ikke hermer etter noen her, men ser polakkene dermed empatisk, de er meget stressa.
Jeg forstår, det er et race, for dem, med det daglige, den daglige dont, og de ser ikke land, eller andre mennesker, da fordriver de kvelden med å prate skit med venna sine for å slappe av.