Polen forever

Det er ikke lite å være her, i Krakow, ser Wisła, Polens hellige elv, på denne måte ser jeg kuer gresse, på bredden, brzeg, kyst, videre ut denne elva som slynger seg i landskapet til Gdansk-bukta, vi følger en linje i vik etter vik i Norge, ser at dette er en gammel forbindelse. Nei, det er et land, på en måte, dette nordområdet nord for Karpatene. Flatt, for å si dette tydelig, Østersjøen er innhav, som en innsjø, dermed er Norge del av et avgrenset område, som omfatter Nord-Europa, nord for fjellkjeden som deler Europa i to, nord og sør, fjella er Karpatene, Alpene og Pyreneene.
Sånn kan man se det.
Når man kommer til Ukraina og Russland er man øst for denne fjellkjeden, denne fjellkjedekoblingen, men da går elvene sørover, som Dnjepr til Svartehavet og Volga til det Kaspiske hav, dette er geografien. Europa.
Italia er sør for dette, og Spania, vi er ikke klare for å rope, men dette er det som er sannheten, dette forholdet, at midt-fjellkjeden deler Europa i Nord og syd, og syd er området rundt Middelhavet, nord er området rundt Østersjøen, med Norge.
Så ser man at Donau begynner nord for Alpene, og denne Donaudalen er viktig og stor og omfatter Østerrike, Ungarn, Jugoslavia, til Svartehavet.
Så det er nok ikke helt sammenfallende, dette med nord og sør, det med retthet er viktigere, mot hav, mot sjø, mot berg, Polen er helt klart nord-rettet, derom hersker ingen tvil, som Tyskland, i stort, til og med Tsjekkia er rettet mot nord, via Moldau-Elben.
Området mellom Alpene og Tatra er flatt, i forhold til fjellkjedene, dermed skjer det merkelige ting her, som man ikke uten videre vet, der Donau lager Linz og Wien og Budapest, sydover, der dette drenener fra Bayern, faktisk, og Elben nesten krysser Donau.
Vannskille, et sted midt i Europa, Tsjekkia, omtrent, og vi ser man må skille på flere steder dette med nord-syd. Og de hav dette renner til.
Polen er en merkelig tildragelse, dette lands armed forces, i NATO, er en greie til fortolkning, der de er i Irak og slikt og sier de oppfyller sine forpliktelser i alliansen, utenriksminister Sikorski, jeg ser dette som en meget sær greie, for de tror liksom de trenger beskyttelse, dette landet, mot Russland, for de vet ikke hva det vil si å komme til enighet, forhandle, ingen polakker kan dette.
De er liksom et truet land alltid, i tradisjon, ikke bra.
Paranoid folk, kultur, rett og slett, hva skal man finne på i forhold til dette, slappe av.
Dette vil ordne seg.