Flere ganger sa hun at jeg burde flotte meg mer. I månedsskiftet mars-april tente jeg bål i skogen, satte over kaffen, pulver, bekken sildret.
Varmt var det ikke, men det ble grønt, ikke lenge etter, modellene kom inn i stua, en etter en, nesten skummelt, vi kastet terning på gulvet, slik ble de utvalgt.
Realitetene, utenfor noe gult, en bil, som suser av gårde. Jeg vet ikke hvor vant man er til dette, i verden, et mord, litterært, det poetiske mord, dermed sender jeg dette som en intro, en forpostfekting, der Trude Instumyhr ligger nede på jorda i blod. Hun er skutt,
Jeg burde flotte meg mer ja, hun sa det, og det at jeg burde ditten og datten satte meg ut, jeg har ikke noe med slikt å gjøre, jeg heter Jan Masturbicki.
Om jeg har gjort det, mordet, vet jeg ikke, for øyeblikket, men det kan ha klikka for meg en natt, det kan det, en tyv kom gjennom kjellervinduet, romsterte en natt, tok med seg to syltetøyglass, dette er også en kriminalhistorie, der han tok seg opp trappen til utgangsdøra og veltet en blomst, var det meg.
Eller deg, ingen vet, hva var det i de to syltetøyglassene mon tro
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment