Syre

.



Pelargonia, Fredrikstad-Sarpsborg, Polen-Russland, tear down the wall! St. Petersburg, Polatava, makramé, å stille sammen ting som i drømme er ofte nødvendig for å bryte nytt land. Å holde seg innenfor de opptrukne stier blir man blind av, rett og slett, å brøyte nytt land der freden i Brest Litowsk 1917 begynnes å fås form på, der Russland trakk seg ut av første verdenskrig, de hadde fått nok, greit. Nytt regime, de eksisterende maktforhold og nå ser jeg land.
Polen er et land som er meget spesielt i verden, med så mange katolikker og så mye fremmedfiendtlighet og krangling seg imellom hele tiden overalt og polakker hater hverandre og kan ikke snakke rent med hverandre og juger i diskusjoner hele tiden for å underbygge sitt aggressive standpunkt noe så til de grader og er nokså futile, for å si det på engelsk, rett og slett, håpløst, umulige å diskutere med, samme gjelder finner og i det hele tatt locals overalt, det bare er sånn, tenker ikke.
Lever bare på vane. Å bli bevisst slike vaner er jo helt essensielt, studere historie og komme til hektene, det gjelder også Russland, som er bygd på ruinene til Djenghis Khan, dette store landet som er mektig og tror for godt om seg selv, jeg så russisk TV i Polen på en russisk restaurant og de har helt like programmer som alle andre og Skavlan, komikk og moro og fjøs og jeg ser de lever.
Vsevolod Emilievich Meyerhold, russisk teaterkunstner i mellomkrigstiden var stor personlighet og magnetisk karismatisk og bra mann og spennende nyskaper og i det hele tatt en som bevegde dette landet og verden fremover, videre til det eventyraktige bevisste i dette landet og Boris Pasternaks Dr. Zhivago og Mikael Gorbatsjov fiksa den kalde krigens slutt og det er liksom glemt i dag i forskjellige miljøer i verden så da kan man bare fortsette med Barack Obama og Jonas Gahr Støres dialogiske atferd som skaper fred.
Folk lukker seg inne og ”mener”, vil ikke høre på andre, vil ikke snakke md folk, bare murer seg inne igjen i dumme meninger og er i krig.
Fredrikstad Sarpsborg, jeg var i Sarpsborg i går og så den byen som den er, mer som den er og skjønte noe om forskjellen Fredrikstad Sarpsborg, det gamle fiendskapet og nå skal disse to byene bli en kommune sammen og hvordan går det, som med NAV, sammenslåinger uten å gå i dybden kan gå begge veier, for å si det slik, det er merkelig dette her at man holder seg til sine, bare til sine smålåtent og lever i fiendebilder og jukser og er dumme og går ikke i seg selv, sin egen tradisjon, hvordan man er blitt slik man er, frigjør seg.
Bare det enkle at i Polen ”blir man” katolikker og i Iran blir man det ikke, og så videre, tradisjon, da må man gå dette opp, da må man gå dette opp og se hva slags sannhetsverdi det er i denne vanen, bare overlevert, som norsk språk og i det hele tatt geitost og man skal bare snakke sammen og avføre seg dette herket som er dum fortid, panslavismen i Russland, hva som helst, men jeg er.