Mulighet

Mulighet, anledning, formål. Hvordan blir man kjent med mennesker? Via venner. Anbefaling. Før i tida eksisterte ”anbefalingsbrev” som ga deg adgang til visse ”viktige” kretser.
Å ta kontakt. En jeg kjenner har opplyst om at han aldri har tatt kontakt med ukjente jenter på kafé. Jeg har gjort det spesifikt EN gang.
Venner genererer flere venner. Sitter man ved et kafébord med mange venner, er det lett å inkludere en til, utenforstående.
Kontakt er det som må oppstå uansett.
Men så fins det dette med posisjon i samfunnet, jeg er forhindret fra uten videre å få kontakt med Barack Obama og slike.
Mye moro med slikt, toppfolk skjermer seg fra henvendelser av typen: ”Jeg vil bare si deg en ting…!”Og ringer stadig vekk og framfører sin ”mening” om ditten og datten.
Synlige og usynlige grenser, sosiologisk eksisterer fenomenet ”gate keepers”, som en venn har opplyst meg om, folk som styrer grensene i et miljø og er selvbestaltede grensevoktere som passer på at ikke hvem som helst slipper inn i kretsen.
Dette gir bevissthet på, at blir man kjent med et menneske, blir man i og for seg samtidig kjent med hele dette menneskets vennekrets.
”Jeg kjenner en millionær”. Hm.
Integrert miljøoppdagelse må være tingen.
Man kan ikke bare forholde seg til den ene.