Morgen

.



Å vite hva man driver med er ikke alltid like lett. Vitenskapeliggjøringen av verden er ikke alltid like lett, for å si det slik, det er noe der, å tro at man kan få alt på form, kategorisere alt. Drømmen er klokere. Tingliggjøringen av alt er noe som skjer, der kritikken har forstummet, at alle menneskelige forhold har degenerert til dumhet, der folk bruker hverandre i stedet for å snakke med hverandre, bare.
Alle menneskelige forhold dreier seg bare om en tenkt nytteverdi, som i Polen. Et kaldt samfunn.
Dette er feil, følelsen er klokere, man føler kontakt med et menneske, og da har dette alltid en nytteverdi, i ekstremt positivt forstand, som universelt overgår den tenkte nytteverdi, som går på hva kan jeg tjene på å snakke med dette mennesket, for karriere og dritt og framgang i verden, for familien og nasjonen, det er nyttig å snakke med den og den og ditten og datten for det vil fremme min sak.
Det er av og til nyttig å gå på Blitz. Og videre hvor det skal være, i dag skal jeg på Blindern, men hvem treffer jeg, jeg veit ikke, men i utgangspunktet ett fett, for jeg leser marxistisk sosialfilosofi, Max Horkheimer og gjengen som målbar en menneskelighet i et tragisk samfunn som totaliserte seg selv, det er marxisme med menneskelig ansikt, det er eurokommunismen, det er det frie samfunn, som er den gylne tanke i europeisk filosofi, fra den franske revolusjon, frihet likhet brorskap.
Dette er rolig, personlig og politisk frigjøring, det som før het Freud og Marx, frigjøring fra traumer historisk, for en selv og verden.