Megetsigende. Jeg var i Tsjekkia, ble opplært i en pølsebod til at pølse heter parek. Noe sånt er utenkelig i Polen. Kan du ikke polsk, er det over og ut. Et lukket land, i en ganske annen forstand enn Tsjekkia. Jeg hadde lært meg ett tsjekkisk ord, ordet for landsby, vesnice, og det husker jeg også. 1994. Mitt første tsjekkiske ord.
Saus på polsk heter sos. Saft heter sok. Man linker. Pølse heter Kiełbasa, altså forskjellig fra tsjekkisk.
Likheter og forskjeller. Landsby på polsk heter wieś. Dette er temmelig likt tsjekkisk, vesnice uttales vjesnitse.
Og man lærer polsk via tsjekkisk, hvordan diftongen «ie» uttales, det nærmer seg je, her.
Strømpe – pończocha. På slovakisk pančucha..
Her lærer man igjen, for eksempel av cz og č er samme lyden. Bare forskjellig notasjon. Det forenkler hele dritten, å tenke slik.
Og ch uttales h
cz uttales tsj. č.
Č er også i Tsjekkia. Český. Engelsk Czech.
Litt og litt.
Czechosłowacja.
Av og til renner det inn, andre ganger er det stillstand, dette er den såkalte læringskurven, visstnok, vanlig, man tar inntrykk, masse inntrykk, det blir bearbeidet, og så løsner det, når man så forstår det, kan sette det i system, sitt eget system.
Sildrer og renner.
Språk oppdages, via ordbok, tegn, mennesker, i flokk, man ser mer etterhvert, man ser tydeligere, for det springer en i øynene, at ord du ikke hadde uttalt korrekt er det det er, mer, man ser nærmere på saken, looks closer.
Når det kommer, når det er naturlig.
Żurek z kiełbasą. En matrett. Den kan vi ta for oss. Det uttrykket har jeg lært meg å si i en rekke steg. Det betyr suppe med pølse. Sur suppe med pølse. Żurek er en bestemt type suppe, hvit-grå-(gul) suppe med syrlig smak, tildels tyktflytende. Litt.
Ż uttales sj.
Så suppa uttales sjorek. Det er som u på tysk, som mer uttales som norsk o.
Og ordet for pølse her, uttales «kiewbason».
«med pølse» er kasus, pølse er bøyd, fra kiełbasa til kiełbasą.
Og det å få «z» med i uttalelsen av denne suppa, har tatt tid, lang lang tid. Huff.
Polakker bare flirer.
Polakker skjønner til gjengjeld aldri bestemt form.
De sier: Har du preparert fisk? Der det heter Har du preparert fisken.
Det der får de aldri inn i huet. Tsjekkere heller ikke. Merkelig.
Og så videre.
Mentalitet. Forstokka.
Polakker er direkte. Konstaterende. Man kan karikere dem med at de er premenstruelle. Det bare er sånn!
Alltid.
En mer vennlig forståelse av polakker er at de er utfordrende. Kommer med statements, hele tiden. Setter deg ut. Bestemt.
Det må man lære seg. Tale bestemt tilbake. Eller du har tapt.
Det å være prøvende, ligger ikke i polakkers natur. Nordmenn er slik. Jeg er slik. Og ser på læring som prosess.
Slike prosesser skal polakker holde helt for seg selv, og presentere resultatet. Når de kan det. Lever hemmelig. Inne i sin stue og egen verden.
Lukket.
skip to main |
skip to sidebar
Bror Wyllers notater. Denne bloggen er nå avsluttet. Ny blogg: http://sagnomsust.wordpress.com/
1 comment:
Jeg er ikke enig i dette at vi Polakker er lukket. Tvert i mot, når noen kommer fra utlandet til Polen så er vi veldig nysgjerrige og stiller masse spørsmål. Her i Polen har det alltid sameksistert masse forskjellig kultur. Jøder kom til oss, fordi vi var en av mest tolerante lander i Europa. I Norge var det forbudt for dem å bosette seg. Jeg selv har polsk, hviterussisk og armensk røtter.
Da jeg studerte i Norge og prøvde å bestille taxi eller spørre om veien, var alle skremt at jeg er en fattig flyktning. Og vi er ikke direkte, vi liker å diskutere. Det er Nordmenn som er direkte og kan si at Jøder må høre på det som Jesus sa (J. Gårder) eller at den katolske paven er dum og muslimer er late. Vi har autoriteter i Polen og tenker før vi sier noe stygt om noen. I Norge kan du si hva som helst uten å tenke hvor smertefull er dette - og dere kaller det progresjon - jeg kaller det - mangel på moralitet. Her i Polen elsker vi å diskutere og begrunne våre menninger- I Norge er man ikke vant til å veksle menninger, fordi dere er lukket og fordomsfulle.
Post a Comment