En viking i Polen

Vikinger er harde. Hardhauser. Berserker. Fra gammelt. En viking kan være smart, som alle krigere, ligge lavt, drive masse research før han slår til. Finne motstanderens svake punkter. Low profile. Late som de beundrer og er underdanige inntil de blir ansett som ufarlige. Får gå fritt. Den norske tålmodigheten er der, fiske inntil de finner fisk, for de vet den er der. Et sted.
Gemytt. Man må ikke stresse. Gå med på nesten hva som helst inntil man skjønner. Spille dum. Teit. Turist, hva du vil, det fins ikke grenser for norsk smartness på det området.
Late som du beundrer er norsk et meget norsk trekk. Men vi beundrer ingen, vi har aldri gjort det, vi har sett for mye, reist for mye rundt i verden, vi lar oss ikke lure av noen. Viking.
Dessuten er intet menneskelig oss fremmed. Vi er nysgjerrige. Ser ikke forskjell på høy og lav. Ha ha. Vi lar oss ikke lure av glitter og stas. Det er bare komisk. Den norske folkeligheten på sitt beste. Penger og makt, hæ hæ hæ.
Det er bare bønder som lar seg blende av dette. Nordmenn er ikke bønder. Nordmenn er fiskere. Skal ha stortorsken, alltid.
I Polen har vi da lett spill. For polakker beundrer storkarer, gamle adelsfolk, og tror at folk med penger er kloke. Så ikke vi. Vi vet at de bare er sleipe.
En harding kommer hit, og overøser polakker med beundring for kultur og kunst og ordentlighet og høflighet og pertentlig nøyaktig arbeid og slikt, men han skal bare fiske, få dem til å røpe seg.
Sivert Samlevik har langt større planer enn dette, dette er for å se hvem de er, få dem til å snakke, få dem inn i deres sjenerthet, for fordums storhet, som de vel og merke ikke har det minste av nå. Presse dem.
Men polakker er heller ikke dumme. De har blitt lurt for mye før, har lært, grunner på utsagn, det tar tid å komme til en konklusjon, hva var det denne fyren egentlig sa, stopp! Her må vi vente litt ja. Norske vikinger er for framfusne. Tror det går med smiger. I Polen gjør det ikke det. Bare i første omgang. Polakker er også tålmodige. Så der stopper samtalen. Hva da.
En gjensidig skepsis vil da dominere bildet.
Da kan man bli kjent, i gjensidig respekt.