Når man ser Aleja Solidarność I Krakows bydel Nowa Huta som går til det store kommunistiske stålverket der og blir oppslukt av det, langt der borte, aner man krefter man ikke har oversikt over.


Kommunismen kan dermed beskrives i takt og tone og mer fyldig enn frasene går på, en nøkkel er her Lech Wałęsa, den pratesjuke cowboy fra Gdansk, målbar den polske frihetsdrømmen fra alltid, det var altså et fagforeningsopprør innad i kommunismen.
Lederne hadde spilt fallitt. Kommunismen var bare fagre ord. Nu går alt så meget bedre, maktspråk, løgn, Vaclav Havel i Tsjekka skrev boka «Forsøk på å leve i sannhet», begynte med å si det som var sant, at det IKKE sto bra til i landet, i sin tiltredelsestale.
Det kreative mennesket, i kommunismen symbolisert ved arbeideren, som tar ansvar og forandrer verden, er poenget. Som Marx sa, poenget er ikke å forstå verden, men å forandre verden. Verden er beskrevet i filler. Man vet det meste. Men hva om du ikke kan omsette din viten i praksis.
Marx sine revolusjonsideer er historie, men denne impetus, om at mennesket grunnleggende er kreativt og kan forandre virkeligheten rundt seg og blir fremmedgjort i det moderne samfunn, holder.
Et menneske som jobber på en bedrift som ikke verdsetter dets kreativitet blir fremmedgjort. Får sære interesser som penger og forbruk og kan ende i narkomani, for eksempel.
En skolekamerat av meg sa noen år senere da jeg traff ham at han ikke var opptatt av jobben, bare av fritida. Der ser man. Han ble så narkotikasmugler. Et kreativt behov pervertert.
Jobbene han hadde tok ikke hensyn til hans vesen. Han ble ikke fanget opp.
Nowa Huta


en lekkerbisken arkitektonisk, viser til de kommunistiske idealene, der folk jobber for hverandre og i solidaritet, fine parker fra landskapsarkitekter, en samfunnsplanlegging fant der sted, Nowa Huta er en by renset for lidenskaper, nå temmelig dødt, der fins ideen om det ekte mennesket innebygd.
Man kan dermed nærmere ta for seg monumentalarkitektur fra 30-åra, også fra Tyskland, Albert Speer, se likheter, man grunner..
Hitler fikk folk til å jobbe for nasjonen, arbeidsløsheten ble borte, man bygde Volkswagenverk og autobahn, bil til folket.
De kunne plutselig forflytte seg. Bra.
Nasjonen ble den samlende idé der, mot kommunismen i øst.
Det frie skapende mennesket må være grunnleggende, det var det sikkert også under nazismen. Arbeidsfellesskapet, korporasjonen, effektive logistiske arbeidsforhold, som folk godtok og likte. Man skapte et nytt samfunn. Stimulerende.
Det frie mennesket som kjører bil. Det moderne samfunn.
Så har dette skapt nye problemer, med bilisme, trafikkulykker, overforbruk og forurensning og uttømming av jordas ressurser, og man setter seg nye mål.
Livet er slik.
Den ufullendte kreativitet fører til sykdom.
Man hoster, man skjønner ikke, man lurer, hva er dette, man gjør sitt og så godt man kan, man kan ikke annet, men folk kommer en ikke i møte, verken på jobben eller på fritida, man går i hundene, blir arbeidsløs, må ta til takke med lav inntekt og utgåtte sko, man strever med å beholde sin menneskelighet.
Noen går i hundene i alkoholisme, andre tar tak.
Nowa Huta, dette kulturuttrykk, for menneskets skaperkraft i samfunn, merkverdig sak, Et ekko av landskapet rundt, på et platå, en halv stjerne, kan man si, det går over alle støvleskafter dette, idémessig stor skjønnhet, genialt, her trives folk! Enda.
Man kan ikke se på kommunismen utvendig, heller ikke nazismen, det var krefter i mennesket i sving, tallet på døde under disse pressede ideologienes tid er ikke poenget, that's not the fucking point! Som heller ikke giljotineringene under den franske revolusjon er det.
En impetus, mot menneskelighet.
Frihet, likhet, brorskap, eller dø! Tekst fra en plakat under den franske revolusjon. Det er klart man blir desperat, den nyvunne frihet skal ikke skuslet bort.
Og snakk om at kommunismen «ikke fungerer», «det har vist seg», er feil, der er ikke anstøtssteinen, det er videreføringen som her gjelder, fremmedgjøring under kjipe arbeidsforhold leder folk bort fra sine egentlige interesser som er å være i takt med seg selv, med livet, kunne være spontan og sosial og folkelig, møte andre med vennlighet og tilbud om samarbeid.
Skape et samfunn.
Det er ikke noe verre enn det.