Kobling

 

Frekk må man være, se likheter her og der mellom Norge og Polen, på intuitiv basis for øyeblikket, for å skikkelig dra landene sammen, se muligheter i en begynnelse som senere kan bli mer lekre og sikre, nå på Café Sør i Torggata, ja Polen ligger i sør, og det er rett over en liten bukt og man har vært der.
Kommer man dit med båt, kan man ta tog, og dette toget er helt fett som faen og går først til Warszawa og det tar tre timer dit som tre timer til Kraków, ikke noe probblem, for å se videre inn i denne rytmen er jeg her som jeg er og nordmenn har reist masse.
Så, for å gire dem inn på denne polsk norske korridor, er det et poeng å snakke om presidentvalget i dag, som nå snart er slutt, valglokalene stenger vel rimelig akkurat snart, klokka er 19.39, forøvrig begynte jo annen verdenskrig i Polen, 1939, he he, og Polen har en sentral stilling historisk sett i Europa, dette er det viktig å være klar over og gjøre bevisst, dermed fås polakker og i det hele tatt østeruopeere lettere i tale, jeg ser videre til den norske politiske diskursen, som ligger nede for øyeblikket, det fins ikke saker, rett og slett, av interesse, men så kommer jeg over en artikkeli i Dagbladet i går om integrering, John Olav Egeland, videre er det sterkt å bivåne Norges internasjonale interesse, her i café Sør er det bornert norsk for nordmenn har vært overalt, men kan ikke forstå, kan ikke snakke om det, deltar ikke, som de bare har lest en bok, uten interesse, bare for å ha lest den.
Det er noe meget konsumerende over den typiske nordmann, som leser bøker og reiser, har ikke innsikt for fem øre, vet alt, men det er alt de vet. Faen.
Polakker har mer essensialistisk forhold til tilværelsen, det skal de ha, her er det da jeg som skal bestemme.