Saturday, June 5, 2010
Det katolske
hm. Man må ta dette rolig. Se verden, som den er, kirken, der sentrum er Roma, så er det utparsellert andre kirker, den ortodokse og den protestantiske, hovedsakelig, i verden. Tro, den kristne tro. Og de samfunnene som tok dette til seg, først var Armenia og Georgia, så Romerriket. 300-tallet.
Selve det vesentlige i dette er kristendommen, i dag er det lite strid mellom konfesjoner, en stor økumenisk bevegelse i verden. Og jøder må man kunne si er anerkjent innafor samme segment, og det foregår mye tilnærmelser til Islam. De semittiske religioner.
Hm. Avdød polsk president Lech Kaczyński anklaga EU for å være kristendomsfiendtlig og spesielt katolsk-fiendtlig.
I Norge snakker vi ikke slik, der er det en bevisst sekularisme blant teologer, der man ikke kan bruke teologiske argumenter i politikk.
Så Polen har til dels et prestestyre, som i Iran. Å ha med prester på politiske møter i Polen skjer alltid.
Plac Szczepański, her, er etter martyren Stefanus år 35, den første martyr, og dette er Polen per se, den lidende nasjon.
Og dette er helt inn i margen, der polakker driver med å lete etter noe å dø for, nordmenn etter noe å leve for, der jeg så essensen i tysk språk da jeg var i Berlin 1990 som leben, lieben und essen, å leve, elske og spise, mens Polen har som essens sterben sterben sterben, dø, dø, dø, śmierć. Død.
Den polske nasjonalretten er barszcz, som er rød suppe, fra rødbeter, dette er Jesu blod, den andre polske retten er pierogi, store italienske ravioli, dette er Jesu legeme.
Polakker tror de er Jesus.
Skal dø for våre synder, igjen.
Dette er polsk ideologi, etter Adam Mickiewicz, dikteren, som skrev at Polen er frihetens land i verden, den kristen frihet, mot de onde nasjoner rundt som er preget av hypris, overmot, superbia, Østerrike, Tyskland og Preussen, 1800-tall tidlig.
Den polske ideologi, under paven.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment