Identitet

 

Krupnik, en suppe, og en type sprit i Polen, bege deler kalles det samme, dessuten szarlotka, som hovedsakelig er eplekake, men noen steder fins som epledrink, jeg ser dette dobbelte her, merkelig, leter etter liknende i Norge, hjemme.
Hvor som helst har man et sted man kommer fra, et opphavssted, en sykehusfødsel eller en adopsjon, og man husker noe og er fortalt andre ting, det første jeg husker godt er min flytting da jeg var to år og 8 åneder, omtrent, vi flytta til Ljan.
Så husker jeg andre hendelser og tenkninger og opplevelser, fra tida ikke lenge etter og så på meg selv som en som ville bli venner med alle, hadde ingen hemninger der.
Og jeg oppfatta meg selv som sterk da jeg var fem år, i den betydning vi kaller sterk psykisk.
Hvordan andre oppfatta meg, er deres sak, og videre blir man her og der preget av andres oppfattelse av en selv, folk kommer med råd, påvirker en, det ringer en bjelle, venner er folk som oppfatter en selv som likeverdige, i den betydning at man blir hørt på og tatt på alvor, hvor selv forsøk blir tatt inn og grunna på, ens usikkerhet, ens svakhet.
Oppfatta helt som seg selv, i trygghet.
Noen kunne kalle dette kjærlighet, i mangel av noe bedre ord, og det skjer i øyeblikk. Tillit.
Hvordan man oppfatter seg selv er avhengig av hvem man er sammen med.
I gode forhold er jeg meg meg selv med hele min historie, alt er sant og godt, forstått og til å ta inspirasjon av.
Intet fins ikke, hele mitt liv fins, hvert mikrosekund, hver drøm, alt. Alle følelser, alle godtgjørelser, alle nerver. Alt.
Det fins ikke ondt da, i tillit. Og det går begge veier.