Det moderne samfunn

Det moderne samfunn

Et stykke toksikologi


Når man ser for seg dette samfunnet som utspiller seg nå med alskens mediebedrifter som flommer over av reklame, pluss kjøpesentre en masse, er det for meg som borger av to land av interesse å se dette forholdet internasjonalt, den moderne konsumkulturen i Dubai og slikt hvor all arbeidskraft er importert, de jobber for deg.
Du kjøper, noen produserer, la oss si en drink, som jeg sitter med nå, for å komme i stemning, det riktige modus, som det heter i det moderne, på fint, men jeg er her og ser dette stedet jeg er på som interessant i dette forholdende, café Lyst, overhører samtaler mellom nyrike og slike som jobber hardt, som de sier selv, men mister venner, det klager de på, med full rett, selvfølgelig, når de skryter så jævlig, ikke fortjent i det hele tatt, kjære, jeg klør han bak øret, dikkedikk, du som har vært så flink!
Dritfett! Hvem jobber du for, hvem skal du imponere, damene, er min første tanke, og de lar seg imponere her over alle støvleskafter over at fyren tjener så mye som han gjør, sjekk ligningsprotokollene, dette er det moderne samfunn.
Jobbe hardt og være sur og grinete og fikse damer.
Diagnose 1.

Om språk

Om språk
I kastesamfunnet kasta de ikke på stikka. Ordspill er en gullgruve i å forstå språk, hva det er, for ordspill ligger der, i bevisstheten, ready to hand, og maler opp språket som en gressløk, som er. Så må man forholde seg til de mennesker som fins, rundt en, snakke med dem, om dette, språkforskere, lingvister og alle mulige, så får man se hva man får kontakt på.
På bussen i dag snakka en fyr til meg om regn, spurte om det regna ute, jeg sa ja, så sa han ”Det regna jeg med”, og spøkefullt kom vi i kontakt. Vær.
Folkelig, og fint, for å si det slik, og slikt liker jeg og kunne svare at nå kan vi regne med sol, rein er det mer på Finnmarksvidda, vi kjørte forbi ligningskontoret som ikke likner grisen.
Nei de penga er til bekymring for fattig og for rik, ikke minst for statsansatte lingvister som mener masse om ditten og datten og har slutta å tro at språk kan forstås, feil.
Språk er alltid fornuftig, for det uttrykker en fellesforståelse.
Det glir, en jeg kjenner sier at språk er som vann, det finner letteste veien, men det er litt feil, passivt, for man må kommunisere, og da er det ikke slik at det tilsynelatende letteste er det riktige, det er følelsen som bestemmer, følelsen av kontakt.
I god kontakt snakker jeg dypt, med fyldig stemme.
Videre, jeg bader i språk hele tiden.

Fotball-VM

Når man skal forsøke en analyse, der de beste lagene etter min mening er klare, Nederland, Brasil, Argentina, er det for meg en fløtepusaktig åpenbaring at Nederland er best. De driver ikke og dundrer på hele tida, de spiller.
De har ingen interesse av å være galeislaver og håpe det beste, de spiller og ser sjanser og spiller bare på det.
På den måten kan de åpne ethvert lag.
Sneijder og Robben kan alltid score, det nytter ikke at Brasil har verdens beste forsvar.
Argentina er magiske, og mitt hjerte, dessuten er Tyskland et godt lag med Özil som en flott fyr, han kan dette, og er en roens mann og har jo et tempo som hjernevaska angelskmenn ble tatt på senga av i siste scoringa.
Tysk kontringsspill er rent mystisk.
Messi,den beste, er jo et unikum, videre er Kaká god.
Og jeg har ingen tro på Spania eller Portugal eller noen andre.

Oslo

Når man går gjennom gatene, er det en greie at denne byen virker meget gammeldags amerikanisert, med blueeye og speed freak og tennis shoes, og i det hele tatt, man har ikke fulgt med tida og tror USA er som amerikanske filmer fra en forgangen tid og snakker i Casablanca og Humphrey Bogart der Speed Freak har sett et utall filmer som han tror er om han selv, the American Egocentric som tenker i samme baner som en eller annen fra en fortid som man tror er Elvis.
Nei, dette er trist, men en diagnose er på gang, der Polen ikke er slik, for det er østlig, fra bak jernteppet, fra en helt annen kultur, rimelig diametralt motsatt, der det er helt andre helter og forbilder å forholde seg til, hvem da.
Tja, det er ikke Stalin, det er ikke Krustsjov, men det er noe her jeg griper fatt i, det sier litt om kunstens vesen, i og for seg tennerskjærende dette, nei, jeg føler meg fram til denne kulturen i øst som nå er skadeskutt så det holder, og det er jeg også, i denne villelse mot å se øst som noe annet enn det tilsylatende, virkelig noe som kommer til meg som den store leder, fortsatt, rett og slett Mao Tse Tung, som ideal, nå paven, dette er øst, den samlende sjef.

Kristendomskunnskap

Dette er et fag, var et fag, i min tid het det religion, på folkeskolen, på ungdomsskolen lurer jeg på om det ikke het kristendomskunnskap, på gymnaset var jeg fritatt, borgerlig konfirmert og ikke medlem av statskirken, Norge.
Nei, her på kontoret kontemplerer jeg dette, kunnskaper om kristendom, jo, vi hadde bibelhistorie, highlights, og noe pensum og salmevers, det er opplæringa, jeg ble ikke konfirmert og hørt i Pontoppidans forklaring, så jeg er ikke utsatt for hard core oppdragelse her, men dette er Norge og også en smule nå.
Og andre land, ikke minst land vi ikke liker å sammenligne oss med, men det er interessant å gå opp denne historien, 2000 års kristendom, fra pinsedag og Stefanus og så videre og apostlenes reiser og brev, til de første tenkere i kristendommen som Augustin, videre gjennom middelalderen til en rekke standhaftige menn som William av Ockham og Nikolaus Cusanus og Anselm av Canterbury og Thomas Aquinas, jeg ser dette er historie og dette er tenkere som omtrent hadde hvert sitt århundre, den eldste er Anselm fra 1000-tallet, han som sa «Jeg tror for å kunne forstå», credo ut intelligam, og man kan tenke videre på dette og se flyten i tid fra Jesus til Peter, Paulus, Augustin, og så videre, innom Plotin og man kan studere denne tida meget nøye, som mange gjør og har gjort, men det er en kristendomsforståelse som dermed er på trappene, til moderne teologi med Bultman og Bonhoeffer, der man lever som vanlige mennesker i det moderne samfunn og ser ikke forskjell lenger på kristen og ikke kristen og lek og lærd, i det urbane protestantiske, rett og slett, leve som om Gud ikke fantes, det er den kultiverte kristnes liv i dag.
Fundamentalister kan man ikke forholde seg til, enten de er fra Volda, Sør-Fron, Bayern, Roma, Kraków, Teheran, Kairo, og så videre, en lærd person er en åpen person, de kan man snakke med og diskutere med, dermed er kristendommen og Islam historiske foreteelser i vår del av verden og kan snakkes om fritt, fortolkes som enhver tekst mellom to permer, som Dag Solstads romaner og film av Robbes Grillet, og så videre og dette er greia, at folk ikke kan tro på tekster absolutt lenger, Bibelen er historiefortelling, skrev av noen, flere, og man kan fløtepusaktig bare drite i de som bare sier de følger teksten, for det er ikke mulig, en tekst, et kunstverk, må du ta til deg selv, beklager.

Grünerløkka

 

Grünerløkka er kjedelig. Hvorfor det, kjedelige mennesker som fører kjedelige samtaler og jeg kjeder meg i slike forsamlinger som ikke har noe med noe som helst å gjøre, det kjedelige er at det er vanskelig å gjøre noe med det, der jeg sitter og ikke er blid og lurer på om dette har noe med form å gjøre, at jeg er i form, men disse bare skal finne sin form og det er det, det er formelt korrekt alt som skjer her, med barnevogner og det som verre er, her er det ikke noe annet enn normale mennesker som oppfører seg korrekt mot deg hele tiden og hilser og greier, men avmålt surt og skeptisk, så disse folka er ikke fornøyde, jeg skjønner på dette spesielle egoet som fins her at de ikke er ego i tradisjonell forstand, for de bryr seg liksom om andre mennesker, men på en kald måte.
Ok, jeg har noe der, det kalde, norske, i storby, og dette kalde er mulig å gå nærmere etter i sømmene, dette isslottet som de har bura seg inn i, Sulten? Jeg ser en reklameplakat lenger ned, det er ikke for feite fisker på Løkka, de trenger ikke slikt piss, dette er en harry greie å liksom lure på om du er sulten, at du liksom ikke tenker på det om du er det, glemme å spise, som det heter på disse kanter, de jobber jo så hardt, sies det, men det er vel cola og amf og slikt som fører til slikt, at man glemmer å spise, det er liksom tøft.
Hard core, og man snobber nedover som faen når man glemmer å spise og muttern til typen sier at du må få deg litt mat i kroppen, og jeg flirer, men det er et sted på Løkka som er kaldere enn andre, dit skal jeg, for der er det iskaldt men godt, Memphis, der viser de til og med fotball og har utvida, der er bikkjekaldt på en god måte, se opp for etterlikninger, nei, jeg sludrer i vei

Essens

 

Jeg lurer på noe i Polens forbindelse, om det dømmende menneske, som Polen er framifrå til å inneholde, dette er jo ikke kristent, i essens, men det er noe her, som er meget interessant, det som skjer i språk, når man kategoriserer ting, som i kasus, og i det hele tatt «dette er en blomst», jo, fett nok, i det moderne skal man definere alt mulig dritt, også sex, selvfølgelig, i vitenskapelige termer, og skjønnhet og sannhet og i det hele tatt, man har møtt sin overmann her, selvfølgelig, i å hele tiden skulle inneha overstandpunktet.
Nei, mimesis, det litteraturvitenskapelige begrep, for en metafor, noe som likner, det er klart at dette jeg skriver om her ikke likner grisen.
Det er naturnødvendig å si at dette er et bord, kanskje, eller det er inneforstått, med dette bordet jeg sitter ved nå, det ligger der, til bruk, dette bordet, jeg kasta et blikk på det, la alt til rette for å sette meg til å skrive ved bordet, jeg stolte på bordet, rett og slett, at dette holdt, det tar jeg med et blikk og ut fra stemninga i lokalet, som er god, Parkteatret, Oslo, Grünerløkka, her føler meg meg hjemme, trygg, god stemning.
Rundt bord, jeg stter ved det, og ser at dette er meget solide bord, og kan kikke på mitt egne bord, som er likt alle andre, vurderer det til å være meget holdbart, og jeg har ikke interesse av å definere dette bordet, jeg vet det er et bord og bruker det.
Bord heter stoł på polsk, og dette er jo interessant, på tsjekkisk stuhl, og jeg ser inn i dette at dette er noe jeg kan stole på, en sammenheng.
Ja, hva kan jeg stole på, jo, min egen følelse, ikke i og for seg bordet, det er sekundært, og denne filmen av Kieslowski Dekalog, der han tok for seg alle ti buda til Moses og den første filmen har jeg sett, om det første bud i moseloven, du skal ikke ha andre guder enn meg, det er til bruk, en vitenskapsmann som bare brukte tanken, ikke følelsen, intuisjon, visste alt, og kunne beregne ut fra vær og temperatur og i det hele tatt vannets konsistens de siste dagene og forurensningsgrad og greier at isen var sikker, til å holde hans sønn som ville gå på skøyter. Fett som faen.
Men isen holdt jo ikke. Gutten drukna.
Så dette er polakkers mistenksomhet, de skal vite alt hele tiden og vet forferdelig mye, og resten hensetter de til religionen, til Gud, det mystiske, den katolske kirke, som dreier seg om det man ikke vet, det man må tro på, det andre.
Om isen er trygg eller ikke, er noe jeg føler. Samme med fly, det dreier seg om en følelse for at dette flyet ikke kræsjer.
Og jeg kaller ikke dette gud.
Det ligger i meg, min følelse er det jeg er trygg på, eller ikke.

Kobling

 

Frekk må man være, se likheter her og der mellom Norge og Polen, på intuitiv basis for øyeblikket, for å skikkelig dra landene sammen, se muligheter i en begynnelse som senere kan bli mer lekre og sikre, nå på Café Sør i Torggata, ja Polen ligger i sør, og det er rett over en liten bukt og man har vært der.
Kommer man dit med båt, kan man ta tog, og dette toget er helt fett som faen og går først til Warszawa og det tar tre timer dit som tre timer til Kraków, ikke noe probblem, for å se videre inn i denne rytmen er jeg her som jeg er og nordmenn har reist masse.
Så, for å gire dem inn på denne polsk norske korridor, er det et poeng å snakke om presidentvalget i dag, som nå snart er slutt, valglokalene stenger vel rimelig akkurat snart, klokka er 19.39, forøvrig begynte jo annen verdenskrig i Polen, 1939, he he, og Polen har en sentral stilling historisk sett i Europa, dette er det viktig å være klar over og gjøre bevisst, dermed fås polakker og i det hele tatt østeruopeere lettere i tale, jeg ser videre til den norske politiske diskursen, som ligger nede for øyeblikket, det fins ikke saker, rett og slett, av interesse, men så kommer jeg over en artikkeli i Dagbladet i går om integrering, John Olav Egeland, videre er det sterkt å bivåne Norges internasjonale interesse, her i café Sør er det bornert norsk for nordmenn har vært overalt, men kan ikke forstå, kan ikke snakke om det, deltar ikke, som de bare har lest en bok, uten interesse, bare for å ha lest den.
Det er noe meget konsumerende over den typiske nordmann, som leser bøker og reiser, har ikke innsikt for fem øre, vet alt, men det er alt de vet. Faen.
Polakker har mer essensialistisk forhold til tilværelsen, det skal de ha, her er det da jeg som skal bestemme.

Polen

 

ha det bra. Takk for denne gangen, i maksvær, det er varmt og litt vind og ikke sprengvarme og noen skyer, litt over 20 grader pluss, fett.
Ikke for høystemt nå, kanskje, men det er kanskje på sin plass, det er en fortelling i Bibelen om Jakob, som kjempet med Gud og vant, ble så kalt Israel, opphavet til alle Israels stammer, og så videre, en fortelling som for meg alltid har varmet, der Jakob stjal førstefødselsretten fra sin bror Isak først, mye slike forbrytelser i tidlig Bibel tid, hvem har kommentert det, skikkelig, Moses drepte en egypter i sin ungdom.
Det har vært et hardt opphold her, men jeg føler jeg har kjempet med Polen og vunnet, og snakker med dem mye bedre nå enn for en måned siden, kan følge med i en samtale, nesten, en veldig framgang fra før.
Dette guddommelige landet, jeg har lært meg her å bortse fra religion, ikke kommentere det, fundamentalistisk religion kan man ikke diskutere med, no way, den katolske kirke her har ikke interesse, de er ikke mennesker.
Man må bare ignorere dem og opptre nedlatende.
Videre er den polske nasjonalismen brutt i stumper og stykker, nå ses menneskene, som de er.
Her pub Alter Ego, hvor dette skrives fra, hvor jeg gjerne går, og føler meg ikke fremmed.

Polens historie

 

Vi skriver 16. juni 2010, fire dager til presidentvalget, det går mot Bronislaw Komorowski fra PO, Platforma Obywatelska, Borgerplattformen, siste gallup i dag gir ham 48 prosent, mot Jaroslaw Kaczynski 34 prosent, for en uke siden var det 50-38. Og sosialdemokratene støtter Komorowski i en eventuell annen valgomgang, osv.
Videre, Polens historie etter 1989 er preget av uvørenhet og usikkerhet og sterke svingninger, sosialdeomkratene hadde den politiske makta på 90-tallet, nå ubetydelig, ca 10 prosent, som Lech Walesa som ble president og i et senere presidentvalg fikk 1 prosent av stemmene.
Polakker kan skifte mening ja, det er sikkert-

Det polske presidentvalget

Det finner sted 20. juni, om litt over en uke, og jeg er her og er preget av det, i internasjonale aviser står det ingenting, Polen får liksom bare seile sin egen sjø. Men dette har interesse. Det er flere kandidater, og de to store partiene har hver sin kandidat, Bronislaw Komorowski fra PO og Jaroslav Kaczynski fra PiS.
Hei, jeg er her, men de skal bestemme selv, polakker er veldig på dette, å være mest mulig sære, spesielle, så jeg ligger lavt.
Umulig å nå inn med noen særlig argumenter, det er deres sak, det ligger til familien, en polsk tenkemåte får man dermed fatt i, som er noe i slekt med skjebne.
Det er noe her som er vanskelig å få fatt i, og for utlandet vil dette presidentvalget bety mye, det dreier seg om Polens bilde av seg selv til verden, nå er det bildet folk har av Polen at det bare er tull.
Polakker er noen ustyrlige fjols, som til og med krangler internt offentlig, i EU og slikt, Polen har nå ingen ledelse.
Med vinner Komorowski vil Polen få en fast ledelse.
Presidenten har en viss vetorett, men Komorowski er fra samme parti som statsministeren, og de vil dermed diskutere beslutninger i plenum.
Det der har ikke polakkene i interesse av å diskutere, bildet i utlandet, det kan for faen være nøyaktig det samme.
En analyse av dette går på det gamle Polsk riksdag, som var det som kaltes «Den gylne frihet», der alle høyadelsmenn måtte være enige før det ble fattet en beslutning i riksdagen Sejm, og en deputy fra en magnat kunne bare si «jeg protesterer!», og så ble det ikke gjort noe.
Dette er Kaczynski i dag. Han vil bruke vetoretten for enhver pris.
Være kontrollorgan overfor PO som mange i Polen mener ikke er etterrettelig, er en ny maktelite som minner dem om kommunismen.
Og har noen striper i lakken med korrupsjonsskandaler.
Med PO ved makta, Platforma Obywatelska, vil Polen være en monolitt, som før, og der har folket ikke tilgang, de gjør som de vil.
Her er argumentasjonen.

Kafeer i Krakow

 

For å bli sittende her jeg er i øyeblikket, kan jeg ta for meg en opplevelse av det generelle kafelivet her i byen, med røyken i kjeften, ja, det er ikke røykelov her, det stimulerer, og hvordan blir jeg selv sett på, her er jeg er på et sted jeg bare har vært en gang før, i vinter, da jeg oppdaga det, nå første gang på nett her.
Slikt som overskriften sier, kan man fremstille ut fra blikkpunkt guide, ut fra blikk sosialantropogisk studie, ut fra blikkpunkt å kunne være i fred her, videre ut fra en interesse av å bli kjent her, med de som jobber og går her til vanlig.
Zbliżenia heter det her, i Kazimierz, bildet er fra et annet sted, Alter Ego pub, et helt annet sted, men istad var jeg på naboen her, som heter Cafe 7, flotte steder alle, videre kan jeg promotere et utall steder, som Eszeweria like her borte, og jeg minnes jeg har skrivi noen mer ekstatiske opplevelser fra mange steder, sånt som Baraka som ligger rett her borte, 50 meter.
Nå bestilte jeg en Jack Daniels her, det er spesialiteten her, skjønte jeg, de har ikke umiddelbart vodka i hyllene over, slikt er det noen steder, konsept.
Zbliżenia, det betyr «tilnærmelse», et fantastisk ord, noe slikt jeg kjenner jeg ikke til fra Norge.
Ikke det at jeg «digger» det, det betyr noe for kultur og tenkning, og åpner rom i meg, som ikke har vært åpna før på trøtte kafeer i Oslo, der «tilnærmelse» ikke fins, bare sjekking. Råsjekking, for å si det mildt, det foregår ikke i Krakow. Flott.
Engelskmenn i Krakow tilpasser seg dette ikke, de går rett på, og går i hundene eller lærer. De driter seg ut gang på gang, fett.
Glimrende, her er kultur på dette med kjønn, i en helt annen grad enn i Noreg, eller på amerikansk TV. Osv.
Jeg føler meg hjemme, får rom, space, men det er andre ting som irriterer, man er primadonnaer her av en helt eksepsjonell type, og det er bare snill dritt-tenkning, det der bryter jeg ned tvert hvor det finnes og bygger det inn i roman jeg skriver.
Osv.
Krakow kan ses på som en vase.

Den polske ideologi

Spotkanie. Møte, betyr det, den tyske ideologi er tittel på et tidlig kjent verk av Karl Marx, coina begrepet «ideologikritikk».
Vitaminova, kunne vært en gate i Praha, ikke i Polen. Hybernska er en gate i Praha, samt Jindřišská, Henriksgata, et tilforlatelig navn, baufil, på norsk, noe som jeg dermed kan bruke for å knekke den polske gåten, det polske fengsel, ved tsjekkisk sammenligning.
I Oslo Louisesgate og Theresesgate, jenter, fins det guttenavn som har slike gater, nei, jeg kommer ikke på noe, Haraldsplass i Bergen.
Muntert. I Krakow er ul. Św. Jana, som er den hellige Johannes' gate, St. Johannesgata, og vi har tilsvarende i Oslo St. Halvards gate og plass og tilsv. St. Olavs gate og plass.
Vaclav Klaus er tsjekkisk president, før Vaclav Havel, med boka «Forsøk på å leve i sannhet», forfatter av skuespill som jeg har sett, Protest på Nationaltheatret etter Charta 77.
Kunne en forfatter vært president i Polen, nei, i Polen lever kunstnerne helt utenfor samfunnet. Lech Walesa var president, han var elektriker, arbeider.
Tegn, flere tegn, flere tidstypiske trekk ved de to land, og andre kan sette Polen mer i perspetiv som den siste føydale staten i Europa.
Feudal society har jeg studert på Blindern, middelalderen og Frankrike er regna som det beste eksemplet på den tida, og fransk innflytelse er i Polen fra langt tilbake. Man kan si at den største polske nasjonalhelten er Napoleon Bonaparte, som også har en restaurant i Kraków.
Lipice, et lite sted i Kroatia, 244 innbyggere, nå bruker jeg meg selv og man kan si at dette har med lipider å gjøre, fett på medisinsk språk.
Smør, butelka er flaske på polsk, brød er chleb på polsk, også på tsjekkisk. Bottle på engelsk, flasche på tysk, hvorfor det.
En rekke likheter mellom polsk og engelsk, har jeg funnet ut, og man kan se seg selv som grinete i øyeblikket, gå opp mine egne øyeblikkserfaringer, der cały, hel, på polsk, var en innføring for meg i polsk tenkemåte, de tenker i «hele Polen», cala Polska, hele tiden, på verb er det en del tilsvarende erfaringer og tider uten grunn, hvis vi tenker norsk, og tsjekkisk, Kutna Hora, et sted, Jasna Gora i Polen, h blir g fra tsjekkisk til polsk, hospoda-gospoda, vertshus.
Jerzy Miller er innenriksminister i Polen ja, Donald Tusk statsminister, han er fra the kashubian minority i Polen, fra Gdansk, Freistadt Danzig, som jeg selv, fra 1789. Wyller. Miller. Man ser kontekst og connexion.
Så Polen er ikke det minste kompakt, selvfølgelig, egentlig.
Dra en sammenligning med Bygdø, hvem er derfra, jo Gro Harlem Brundtland, hvis far Gudmund Harlem var lege og forsvarsminister for Arbeiderpartiet, fra en borgerfamilie fra Kristiania, står det på wikipedia.
En annen som knyttes til Bygdøy er Vidkun Quisling, fra Fyresdal i Telemark, masse vitser om dette. Gimle. Glimrende!
Nå leser jeg Animal farm av George Orwell, mannen bak begrepet «newspeak», latterliggjorde omskrivingen av historien under kommunismen der Trotskij liksom ikke var med på den russiske revolusjonen i senere bilder.
Bare retusjert bort. Sovjet.
Nu går alt så meget bedre! Ikke minst er alle femårsplaner overoppfylt og greier.....
Man veit.
Løgn og bedrag, men det er ikke noe bedre i Polen nå, som like gjerne kan kalles animal farm, ett fett hvem som lyver, som sitter på toppen.
I Polen er statsminister Donald Tusk fra PO forsøkt diskreditert fordi bestefaren hans kanskje hadde en viss nazi-tilknytning. På Wikipedia norsk artikkel er dette forklart ved en tvangsmessig innsending i wehrmacht for bestefaren, men så deserterte han fort, nå er dette blitt den offisielle historien. Familie.
Jeg driter jo i hvem foreldrene dine er.
Det gjør man ikke i Polen. Fuck.
Utenfor her er stille.

Det katolske

hm. Man må ta dette rolig. Se verden, som den er, kirken, der sentrum er Roma, så er det utparsellert andre kirker, den ortodokse og den protestantiske, hovedsakelig, i verden. Tro, den kristne tro. Og de samfunnene som tok dette til seg, først var Armenia og Georgia, så Romerriket. 300-tallet.
Selve det vesentlige i dette er kristendommen, i dag er det lite strid mellom konfesjoner, en stor økumenisk bevegelse i verden. Og jøder må man kunne si er anerkjent innafor samme segment, og det foregår mye tilnærmelser til Islam. De semittiske religioner.
Hm. Avdød polsk president Lech Kaczyński anklaga EU for å være kristendomsfiendtlig og spesielt katolsk-fiendtlig.
I Norge snakker vi ikke slik, der er det en bevisst sekularisme blant teologer, der man ikke kan bruke teologiske argumenter i politikk.
Så Polen har til dels et prestestyre, som i Iran. Å ha med prester på politiske møter i Polen skjer alltid.
Plac Szczepański, her, er etter martyren Stefanus år 35, den første martyr, og dette er Polen per se, den lidende nasjon.
Og dette er helt inn i margen, der polakker driver med å lete etter noe å dø for, nordmenn etter noe å leve for, der jeg så essensen i tysk språk da jeg var i Berlin 1990 som leben, lieben und essen, å leve, elske og spise, mens Polen har som essens sterben sterben sterben, dø, dø, dø, śmierć. Død.
Den polske nasjonalretten er barszcz, som er rød suppe, fra rødbeter, dette er Jesu blod, den andre polske retten er pierogi, store italienske ravioli, dette er Jesu legeme.
Polakker tror de er Jesus.
Skal dø for våre synder, igjen.
Dette er polsk ideologi, etter Adam Mickiewicz, dikteren, som skrev at Polen er frihetens land i verden, den kristen frihet, mot de onde nasjoner rundt som er preget av hypris, overmot, superbia, Østerrike, Tyskland og Preussen, 1800-tall tidlig.
Den polske ideologi, under paven.

En analyse av øst og vest

De kommuistiske arbeiderstater, øst for jernteppet, er fortsatt på en måte en realitet, her i Polen er arbeideren fortsatt helten.
Arbeideren er stolt, gjør det han er satt til.
Under kommunismen på slutten var produktiviteten i Polen meget lav, 30 prosent, såvidt jeg husker, lavest i verden, de styrende hadde ikke tillit.
Og Polen under kommunismen er en historie for seg, med gigantisk utenlandsgjeld en periode.
Leninverftet i Gdańsk, hvem jobba de for, hvem kjøpte skip og tjenester her. Var det krigsskip?
Jeg ser meg selv på den tiden, 1980, U-båten i Karlskrona, hvor ble den bygd? U-båter i norske fjorder ble sett, særlig når forsvarsbudsjettene skulle vedtas.
Jeg skjønte lite av dette, ser nå en mellomting, krig.
Det var en verdenskrig mellom øst og vest om hegemoni. Cuba-krisen 1962.
Man rusta opp med atomvåpen.
Polen lå i den sovjetiske sfære, og dette ble ordna på slutten av annen verdenskrig, der de seirende møttes på for eksempel Jalta og delte verden mellom seg.
Stalins øye.
Egg. Verden balanserte på en knivsegg. Skinke, det var ikke varer i butikkene i øst, lange køer ble kringkasta, få i Polen fikk kjøtt.
Barnedødeligheten i Sovjet ble sagt å være meget høy. Kursk. Tsjernobyl, i Ukraina. Ting frika.
Den tida krever en analyse, jeg har ikke sett noen god tekst om denne tida.
Polen-historikeren Norman Davies mener at alle kommunister i Polen var skurker. Feil.
Man jobba under de realitetene man var i. Det var verdenskrise.
Kjøtt. Bananrepublikker. Hvor kom velstanden fra, i USA, hvor kom fattigdommen fra, i Afrika. Exploitation, ble det sagt, på venstresida på den tiden, at den rike verden utnytta den tredje verden og gjorde dem til rene råvareprodusenter som de fingjorde og tjente masse spenn på.
Ok, er det riktig.
Jeg lurer, ser på polske arbeidere i dag, her konkret utafor blokka jeg bor i, et stort arbeidslag som legger nytt deksel på blokka og maler, isolasjon, holdt på over to uker og er snart ferdige. Greit. Hvem betaler. Hvor får de lønna fra. Privat kapital? Kommunen? Dette er kommunalt eid. Har borettslaget de spenna?
De har sannsynligvis tatt opp lån, men dette er en engangsutgift til nødvendig vedlikehold, bra. Men er det godt arbeid, fornuftig arbeid, bare kle blokka med isopor? Lite problem med kulde her om vinteren ja, men Polen er avhengig av olje og gass fra øst, Russland, man sparer på fyringsutgifter. Dette er Polen.
Polen isolerer seg mot Russland, mer og mer.
Jeg får vondt i magen. Dette er ikke rasjonelt.
Ja, da ser jeg måten polakkene tenker på, de skjønner ikke verden, skjønner bare Polen, Polen skal igjen bli en pen have slik man tror det var i renessansen og så der. Og vist fram i det polske folke-epos Pan Tadeusz, om det lykkelige livet på landet der man drev ut russerne.
Handlingen lagt til 1811, der Napolen dro gjennom Polen for å ta de stygge fæle russerne. Rett og slett. Ha ha ha.
Ja, slik er det, gammel mytologi, Pan Tadeusz er verdens fineste romantiske diktverk. Polen.
Tilbake til gammel tenkning, og dermed kan Polen forstås.
Øst og vest, det gammelromantiske, og katolisismen, som en spesiell polsk greie, i Øst-Europa, tilsvarende Irland, til tider, under Roma, åndelig sett, en monolittisk struktur som er verdensomspennende, via Spania til hele Latin-Amerika, for eksempel, Filippinene.
Romerriket, som det store senteret i vår del av verden i mange hundre år. Men ikke så lenge, som skikkelig stort, hvis vi sier det begynte med Cæsar. Da bare 400 år yppig.
Egypt, Babylon, Kina, de gamle store kulturer, India.
Så kom små bråkete folk i Hellas og Palestina, med stor åndelig påvirkning, filosofien og kristendommen.
Det er vår bakgrunn.
Thermidhor, den franske revolusjon avskaffa religionen, tilbake til naturmånedene, noe slikt, og dette må studeres nærmere.
Øst og vest, mye er ren retorikk, vist ved slikt som Faust, og jeg skal gå nærmere inn på dette, overbevise noen ved å si du er snill og slikt, sjekke damer, huff, det ser man på en del kommunister, som mener det rette, men det er bare for å imponere. Sterke helter! Menn! Frihet likhet barskap!
De gikk av skaftet.
Men idéretningen kommunisme er en del av den store europeiske åndsretningen mot frihet.

Snekkergata

 

Ulica Stolarska, snekkergata, fra Pierwszy Lokal, det første lokalet i gata, er en liten bakgate der en del konsulater ligger, blant annet det amerikanske, ved siden av Tram Bar, som dette sendes fra, på Pierwszy lokal er det ikke internett, men det fineste stedet i byen, et sted jeg tråkker innom når jeg kan.
Ved en trykkfeil skrev jeg Snakkergata, og her kan man snakke ja, her! Jeg gjør etterhvert det og skal ta meg en krupnik etterhvert og i og for seg har jeg vært håndlanger for polske snekkere i Norge, som alle har hatt og ser arbeiderne gå på og jobbe som de har vett til uten pause.
Jeg har undra meg over denne polske arbeidsmoralen, der de spretter en pils og tenner en sigg og jobber 8 timer i strekk og alt er i sin skjønneste orden.
Filmskaperen Rainer Werner Fassbinder fra Tyskland jobbet også slik uten pause, har jeg latt meg fortelle, døde 36 år gammel, brant seg ut, disse polske håndverkerne veit jeg ikke hvor gamle er blitt, i fortid, men de er ikke masete mens de jobber, jobber rimelig rolig og strøkent, meditativt.
I ettertid ser jeg stresset, rett og slett, det tok tid, de stresser egentlig og griner på nesa hele tiden, fullstendig kjørt når de er ferdig, men skal være tøffe, det er greia. Rovdrift på seg selv.
Jeg ser dette preger meg her, har lett for det samme selv, jeg er uhyre påvirkelig alltid i Polen.
Snekkergata ja, hvor ligger fluegata, flue på veggen – gata, nei, det er merkelig dette her at alle steder her er så forskjellige at man ikke skjønner noenting etterhvert, fullstendig satt ut hvor det skal være i diverse artige miljøer.
Nå fikk jeg meg et fett smørbrød her med ost og skinke til 2.50 zloty, fem spenn, og man kan si at dette hjelper godt, på næringa, før tæringa, men jeg vingler forskrekkelig i denne byen, det skal være sikkert.
Det forestående presidentvalg om to uker, har jeg interesse av, men ikke nå, ikke alltid, der har jeg ikke så stor påvirkningskraft, selv om jeg har en mening her og tar saltomortale til PO Platforma Obywatelska når det skal være, for de er de folkelige og moderne.
Det er fra den positive opposisjonen mot kommunistene, for under den tiden, før 1989, ble partimedlemmer kalt kamerater og resten ble kalt borgere, obywately, rett og slett, så PO er partiet for hele folket.
TVP her er eid av det andre store partiet, PiS, Prawo i Sprawieldiwość, Lov og Rettferdighet, og jeg kan analysere dette nøyere nå og få forstand på det, gi en mening om dette, at PiS bare er retthaversk, et dømmende parti, slik en del polakker er, bare prata om alle som gjorde noe galt for tusen år sida, det er det. Døm dem!
En typisk polsk mentalitet, personer uten tillit, til seg selv, til egen dømmekraft og fremtidsvisjon, intet klart selv på disse folka, de bare kikker på andre hele tida og finner ut om de kan kalles gode mennesker, ok.
Skurk! PiS er bare opptatt av å finne skurker, ikke minst fra kommunisttida, dette er barnlærdom og man kan gå nærmere inn på dette og se selv.
Helter og skurker ja, det er det gamle Polen, men slik er ikke PO, de finner sin plass i Europa som egen stat mellom mange andre og statsminister Donald Tusk fra PO står i spissen og nå står presidenten for tur til å bli deres, Bronislaw Komorowski.
Videre, her i snekkergata snekrer jeg sammen en type reportasje, nie prawda, ikke sant, for å forestå begivenhetenes gang bort til Tram Bar inni huset, langt inni lokalet, som sulten på mer stoff.

Tullerusk

Her i Krakow er det mye å se, mye, mye å hvile i, mye å sense, mange raringer, på mandag kan jeg komme til å si noe annet. Følger man stier her, for eksempel Florianska eller Grodzka, de to store turistgatene her, kan man komme ut for hva det skal være, jeg kan tenke meg det er som i Venezia eller Firenze, jeg har vært i Roma, den er for stor til at turister preger byen, dessuten er den for kosmpolittisk, det er mer som Bergen, på Fisketorget, der busslast etter busslast kommer med turister, og Svolvær, faktisk, i Oslo er turister ikke noe problem, man ser dem bare her og der av og til og bryr seg ikke.
Å bli klar over sånt, for eksempel, en helt enkelt ting, har tatt tid og mye hodebry, men jeg har ikke hatt fokus på det.
Kraków er en turistmagnet.
Jeg har helt andre interesser her, vil integrere meg med folk og bli kjent, det primære mål fra dag 1. Det er det mange som ikke har forstått og oppfatta, i Polen som i Norge.
Mulig jeg ikke har forklart meg godt nok, her, til folk, men jeg er ikke emigrant, ikke det motsatte, ikke turist, jeg bare utvider mitt virkeområde.
Bofast, sier folk, man må jo bo et sted? Nei, jeg bor her jeg bor til enhver tid og er der jeg er og hva er spesielt med det.
Kraków, jeg går rundt og ser folk, nå på en ny kafé i byen laga av en stor polsk avis, Gazeta Wyborcza, velgeravisa, som ble til i 1989, og har slike kafeer nå i et tjuetall byer i Polen. Bra sak. Så er det her det skjer, på en måte, jeg drar inntrykk og kikker litt på nettsida deres og avisa ligger her til gjennomsyn, noe for Dagbladet?

hei

 

Hva er skjønnhet, hva er sannhet? Her i Krakow er det litt som Aker Brygge, der man går rundt, ikke at det er like dyrt, men det er like dumt, og man kan snakke om at her tror folk de er i begivenhetenes sentrum, noe de kan skryte av etterpoå når de kommer hjem, mest det, Jeg har vært i Krakow!
og det er nok det som er den største grunnen til folks reiser hit, at de kan si på jobben neste uke at de har vært her, og få skryt, og så kan andre si at det var en god idé, og så blir dette poppis og alle drar hit uten å få med seg en dritt, man har vært her.
Ok, men her er det ting og tang å forstå, ta gata Florianska, som snart her vil få en nærmere beskrivelse, i tillegg til Wawel slottet, kanskje jeg skal bli turistguide her ja, det hadde ikke vært dumt, men det er det som er greia at jeg har sett en del dumme guider her som bare skryter av at byen vår er så fin! Det er det jo ingen som gidder å høre på, så de vender det døve øret til og blir dumme kjøpesenterjegere, man produserer de turister man fortjener.

Kraków still life

 

I Matteusevangeliet kapittel 16 står det «Fariseerne og saddukeerne kom til ham. De ville sette ham på prøve og ba ham vise dem et tegn fra himmelen.  2 Men han sa til dem: [«Om kvelden sier dere: 'Det blir godvær, for himmelen er rød',  3 og om morgenen: 'I dag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk'. Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidenes tegn kan dere ikke tyde.]  4 En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.» Dermed gikk han fra dem og dro bort.»
Tegn. Denne slekten krever tegn, er dette gjengitt som. Polen er i dag utsatt for problemer, først flyulykken ved Katyn, dernest flom. Og dette er stort tema i media. Fremmed for Norge.Katastrofe, wielka tragedia, fælt, fæle saker, jeg er her og bivåner dette og vet virkelig ikke hva jeg skal tro, trist som faen, er alt jeg kommer på i øyeblikket.
Med Tsjernobyl i minnet, i det svarte, i Ukraina, ikke så langt fra Kiev, og så videre, the great gathering here av alskens nasjonaliteter og turister, inspirerer meg heller til å tenke på Kraków som kommende hovedstad i Europa, der alt skjer, der alle impulser forefinnes, fra øst, vest, nord og syd, og hele verden, en metropol!
Still life ja, dobra pogoda i dag, fint vær, ikke skyfri himmel, men varmt og gløtt av sol, det meldte virkelig ikke værmeldinga i dagtidlig nei, der sto det mørke skyer og regn. Beklager.
Hva er en værmelding? Det er forusigelse basert på erfaring, der man har masse data og tolker dem og ser dette kan føre til en mengde ting, selvfølgelig, for eksempel best scenario og worst scenario, dette er vitenskap.
Man lurer på om værmeldinga for Kraków er depressiv og kom til å presentere worst scenario ja. Nå, i den stemninga som Polen for tiden er i. Katyn-massakren opp av dage, det er ikke uinteressant for den jevne polakk, og man tror at mange polakker tror at russerne sto bak flyulykken (uansett). Dette er Polen.
Nå er ferdsskriveren frigitt, til offentligheten, jeg har lest den engelske oversettelsen av de siste minuttene, ikke noe der som tyder på noe som helst sabotasje, selvfølgelig, det skjønte jeg med det samme, det var for eksempel tåke og gammelt fly og en mengde ting til som tyder på at om noen har skyld i dette er det polakkene som her tok for store sjanser.
Fortolkning, i beste mening og verste mening, igjen vitenskap, kan man si, som fanden leser Bibelen, er den gjengse greia bak folk jeg kjenner sin utlegning av Bibelen i Norge for tiden, jeg tar dette med ro. En tekst er en tekst.
Krakow hot spot, Krakow er kosmpolittisk, Krakow fins, Krakow er, og har en daler av fleng i sitt hode, som jeg kommer på å si, en nydelig by med så mye ved seg at ingen har sette maken, der alle bygningene er helt spesielle og krever års studium, for å si det slik, der The amber collection er et helt universitetsfag.
I en annen gate, ulica Gołębia, nummer tre, fin kafé, helt rolig i universitetsområdet, med øl og røyk, kommer jeg på at still life ja, Krakow er i live.

Identitet

 

Krupnik, en suppe, og en type sprit i Polen, bege deler kalles det samme, dessuten szarlotka, som hovedsakelig er eplekake, men noen steder fins som epledrink, jeg ser dette dobbelte her, merkelig, leter etter liknende i Norge, hjemme.
Hvor som helst har man et sted man kommer fra, et opphavssted, en sykehusfødsel eller en adopsjon, og man husker noe og er fortalt andre ting, det første jeg husker godt er min flytting da jeg var to år og 8 åneder, omtrent, vi flytta til Ljan.
Så husker jeg andre hendelser og tenkninger og opplevelser, fra tida ikke lenge etter og så på meg selv som en som ville bli venner med alle, hadde ingen hemninger der.
Og jeg oppfatta meg selv som sterk da jeg var fem år, i den betydning vi kaller sterk psykisk.
Hvordan andre oppfatta meg, er deres sak, og videre blir man her og der preget av andres oppfattelse av en selv, folk kommer med råd, påvirker en, det ringer en bjelle, venner er folk som oppfatter en selv som likeverdige, i den betydning at man blir hørt på og tatt på alvor, hvor selv forsøk blir tatt inn og grunna på, ens usikkerhet, ens svakhet.
Oppfatta helt som seg selv, i trygghet.
Noen kunne kalle dette kjærlighet, i mangel av noe bedre ord, og det skjer i øyeblikk. Tillit.
Hvordan man oppfatter seg selv er avhengig av hvem man er sammen med.
I gode forhold er jeg meg meg selv med hele min historie, alt er sant og godt, forstått og til å ta inspirasjon av.
Intet fins ikke, hele mitt liv fins, hvert mikrosekund, hver drøm, alt. Alle følelser, alle godtgjørelser, alle nerver. Alt.
Det fins ikke ondt da, i tillit. Og det går begge veier.

Jozefa

 

Ulica Jozefa, en gate i Krakow, går fra Szeroka til ulica Krakowska, lang, en trang gate som til tider byr på en hyggelig stemning fra Polen, fra jødetida her og ble i sin tid kalt Kazimierz' broadway. Til hva da? To hell? Man har en følelse her, i denne gata, som nå spiller seg ut på data, Josef drømmetyderen er dette etter ja, merkelig sak, det er et spill i denne gata, i farger. Og vi går litt frem og tilbake, ser oss om og er her for en tid.
Videre inn i en ny tid her, etter Jesus, for å si det slik, de skriftlærde jødene trodde ikke på ham, og i synagogene har ordet virkelig ikke blitt kjød, der er det tekster oppstilt som gjelder.
Teksten taler til jøden, Talmud, som de leser, i skoler, cheder, her og der, borti gata her, og vi ser inn i den jødiske virkeligheten til å ta og føle på, der Freud var jøde, er det blitt meg fortalt og vi ser Franz Kafka og andre på en maskinmessig nåtidsvurdering av Israel som fenomen og vilje.
Jeg ser inn i den polske antisemittismen som virkelig føles nå som nerve og vet ikke om jeg kan si noe om det, om jeg har mot til det, i øyeblikket, men den er der, det er rett ut sagt noe som ikke betar, og vi snakker.