Hva er et språk?

Et språk er konkret, polsk, norsk, nederlandsk, kinesisk, swahili, noen mer konstruerte enn andre, som urdu og nynorsk, punjabi mer originalt. Norsk språk, som jeg snakker, fra barnsben, tidlig ett års alder, er mitt, og jeg vet hva alt betyr på norsk og kan finne på ord, jeg er naturlig lærd der, kan si om forsøk på norsk at det kan man ikke si, og så videre, så tenke på det, jo kanskje.
Ta sild, et enkelt ord, på svensk sill, på polsk śledź, det likner, nokså mye, det heter ikke «cato», for eksempel, for å ta et eksempel.
Vane, i språk fins det mye vaner, som i polsk et sted Plac Szczepański, som er etter martyren Stefanus, polakker vet ikke uten videre det, men jeg, som studerer polsk. Jeg så det.
For jeg har et blikk på helhet, som utenforstående, og dette er nyttig.
Sult, głód på polsk, likner norsk glød, å glo, og jeg tar det derfra, en som er sulten ser vill ut i blikket, gløder, etter mat, det norske ordet ses mer på leppene, og tunga, sentrert rundt munnen, føles.
Så ut fra dette skulle språk være ut fra andres blikk, hvordan man ser ut.
At jeg løper, jeg er sulten, kom muligens etterpå, man sammenlikna seg med folk, med andre. Man snakker sammen, en fyr sier han vil ha mat, og man observerer utseendet, finner ut at han er sulten. Jeg ser, dette er interessant, man observeres, tales med, tenkes over, en setning kommer til en om en opplevelse av hvordan den andre er.
Så en fyr som ser på en jente, nesten slikker seg om munnen, blir oppfatta som kåt. Og gira. Selv har han ikke noen slik opplevelse av dette, han bare er.
Senere får han selvbevissthet, kan oppleve seg selv som kåt, dermed får han et valg, om denne følelsen skal føre til noen handling eller ikke. Det menneskelige.
Noen ses bare alltid å handle på instinkt, det tilliger det menneskelige å ikke gjøre det, sette et jeg mellom følelsen og handlingen, innskytelsen og handlingen. Psykologer kaller dette jeg-styrke.
Jeg har lyst på en bil. Ok, noen vil da bare stjele den. Fra tanke til handling direkte. Når alkoholikere begynner å drikke, kan de ikke stoppe, drikker opp alt som er tilgjengelig, ødsler med penger. Handler bare på ren impuls.
Og de som fungerer, på et vis, bestemmer seg til ikke å drikke en periode, gjennomfører det. Men bestemmer de seg til å drikke, blir de gira lenge før de får den første slurken ned..
hm. En alkoholiker er alltid tørst, kan man si, som en narkoman. Tror at den egne impulsen til å drikke bare er ens egen, skjønner ikke at de drikker i kontekst, med andre rundt seg.
Jeg bestemmer meg for hver slurk øl, alltid, det må være god stemning. Det er avhengig av konteksten. Hvor beruset man føler seg, er også alltid avhengig av de rundt. Hvordan man blir sett på og slikt. Med gode mennesker rundt meg blir jeg ikke overstadig beruset noen sinne.
Ok, alkoholisme kan dermed analyseres nærmere i annen sammenheng, her er poenget det å sette et jeg mellom tanke og handling, betydning for språk.
Jeg er trett, til tider, kan være trett, trøtt, vil legge meg til å sove, men det er ikke alltid mulig der jeg befinner meg. Så jeg vil dra hjem. Men heller ikke det går nå, det er langt, og det går for eksempel ikke noe offentlig transport dit på denne tiden av døgnet, jeg må finne på noe annet.
Ens lyster og behov, avhengig av andre mennesker for å få tilfredsstilt. Gå på do. Snakke. Jeg ser en fyr jeg kan tenke meg å bli kjent med, en polakk, og beveger meg i bevissthet i den retningen, men noe stopper. En følelse av lyst, en interesse, videre en annen polakk som er historiker, fikk jeg vite nå, han kan bare polsk, ikke engelsk, dermed oppfatter jeg det han sier på en intuitiv måte, hele tiden der han er, og han forstås litt og litt på avstand, og jeg får tematikker i meg, som kan tenkes å være av interesse å dele med fyren, diskutere, jeg har en retning i min bevissthet, uvurderlig, ting tar tid.
Jeg kan ikke bare buse på, det vil forkludre poenget, det å bli kjent er noe som skjer en smule, litt og litt. Videre får jeg vite at fyren er politisk konservativ i Polen i dag, går på møter i partiet PiS, Prawo i Sprawiedliwość, Lov og Rettferdighet, for å støtte dette partiets kandidat ved presidentvalget her nå snart, om en måned, Jarosław Kaczyński. Ok, en nyttig opplysning, merkelig, for meg, sjelden slikt i Norge, men altså ikke i Polen, fyren har doktorgrad i historie. PiS. Det fins konservative professorer i Norge, det gjør det, dermed linker jeg til dem, folk jeg kjenner og har møtt og vet om. Greit.
Den akademiske diskurs, for å slippe en liten katt ut av sekken, jeg har møtt de to teologene Inge Lønning og Berge Furre, politisk langt fra hverandre, men akademisk kan de diskutere helt uten problemer. Ok.
Og Inge Lønning er for meg en god Høyre-politiker, som setter tingene på plass og har steinhard retorikk, setter tingene på spissen, til diskusjon. Flott.
Bra. Ens lyst må ikke nødvendigvis gjennomføres med det samme nei, det gjelder i alle sammenhenger.
Jeg har lyst til å skrive en roman, noe jeg har jobba lenge på, et og et halvt år, minst, det tar tid, jeg blir aldri ferdig, føler jeg, men det er viktig å ta denne opplevelsen på alvor, denne romanen har vist seg vanskelig å gjennomføre, rett og slett, av en eller annen grunn, av flere grunner, det stopper opp, jeg får innsikter på veien, jeg må roe meg der, det kommer når det kommer hvis det kommer.
Lyst, og gjennomføring, idé og konkretisering, prosjekt og utførelse, det er der hele tiden, det er som Aristoteles' begrepspar mulighet-virkelighet, det er virkelig ikke det samme.
Jeg har lyst på en tur til Hannover, plutselig, det ligger der, jeg tror jeg skjønner noe av hvorfor jeg vil dit. Videre har jeg lyst på en pen liten leilighet bortgjemt oppe i etasjene på Majorstua, jeg vet hvor, enda videre vil jeg ta en tur til Argentina, til Beijing Peking, Kyoto, Malaysia. Og besøke Norrbotten i Sverige.
Språk.
Jeg vil. Vilje er wola på polsk, eller chec, som å ville er chcieć, jeg vil, polsk chcę. Chcę. Å opparbeide selvbevisstheten gjør det kultiverte mennesket.
-»få en klem!» Javisst. Mulig.
Det resiproke, som en samtale er, et samleie, er valgt hele tiden fra begge sider, selvfølgelig.
«jeg ser du er trøtt». «Jeg opplever deg som sur», tenkte tanker, om andre mennesker, det å oppleve andre mennesker gjør man hele tiden.
Ta fyren som sitter her på puben, jeg oppfatter han på norsk, han oppfatter meg på polsk. Vi ser på hverandre forskjellig, slik jeg oppfatter meg selv er ikke slik han oppfatter meg, og omvendt. Men vi kan nærme oss hverandre.