Polakker

Hvordan tenker de? Det polske språk ble kodifisert på 1500-tallet, jeg ser dette skrekkveldet, der store magnater styrte etter forgodtbefinnende. Kongen var frontfigur, hadde bare makt i ekstreme situasjoner, som slaget ved Grünwald 1410 og forsvaret av Wien 1683.
Kongen var potensiell krigsherre.
Men ingen ruler til vanlig, statens styre tok adelen seg av. Hvorfor.
Cały, hel, polakker tenker i helhet, helheter, bramfritt, som adelsherren, som tenkte på godset, hva som tjente ham, rett og slett, på flatlandet, hans domene, område, maktområde, rike.
Det ble laget et system hvor undersåttene hadde plikter.
Plikt. Zadanie, underdanige skulle folket være, se opp til sjefen sin, som nå.
Så kan det snu seg, at de blir opposisjonelle, man terger ikke en polakk.
Ansvar for seg og sitt, skal en polakk ha, det er det.
Noen stor samfunnsbevissthet har de ikke.
De bare skriker om de føler seg urettferdig behandlet, dette er opphavet til Solidarność.
Witold Gombrowicz, den mest berømte polske forfatteren, var også opposisjonell, i alt vesentlig grad.
Jeg tilter litt da, Lech Wałęsa fungerte ikke som president, bare som opposisjonsleder, jeg har senere sett ham tale på en talerstol, han bare klaga.
Samme i EU.
Polakker skriker og klager og bærer seg, he he he.
Dermed har polakker alltid vært store motstandsmenn, som under krigen, og Jozef Piłsudski, statssjef fra 1918, stoppa kommunismens framrykning til vest, i en berømt slag ved Warszawa, ingen skulle komme her. (og komme her). Trist.
Smutny, trist, er min opplevelse av polakker, fra dag 2, det kom til meg, de er meget triste, for ingenting kan forandres, det er ikke mulig med change, fundamentalt, for slik har det alltid vært, det er ikke mulig, polakkene er fra Arilds tid tråkka ned. I støvlene. Bare griner.