Her er jeg, nå er jeg her, hjemme, i Polen. Nå er problemet menneskene, ikke språket. Jeg stresser ikke for å finne noen å snakke med, som i Oslo, som i Bergen, det der går på følelse, om det er naturlig å bli kjent.
Jeg kommer på en greie da, som er det polske, nemlig det å møtes, som er lindrende, det skjønner polakker! Det borger bra for fremtiden her, for folk liker å snakke i Krakow, med hvem som helst, de opplever det stimulerende.
No comments:
Post a Comment