Jeg

Frisk og sunn, hilsen Unn, og Siv, det meningsfulle i sykdom er klargjørende for meg, du får mulighet til å forandre deg, Ibsen døde.
Jeg ble syk under forberedelsene til å reise til Polen nå, magekrampe, dette blåser jeg ut for all verden, mulig det er matforgiftning, salomella av den alvorlige sorten og greier (og greier), men det er helt klart nervøsitet også, kommer jeg underfund med (eller hva det heter), dårlig vær i Krakow, kaldt, i går 6 grader om morran, lett regn. Høst.
Men det kan bli varmt igjen, selvfølgelig, bare september. When?
Dette norske ordspillet, på gruppa September When er norsk, så det holder, men greit og enkelt og morsomt.
17. september i dag. Polen, det er fint, nå, sovet bra i natt, og er ved godt mot.
Nervøsitet, for hva da, for å snakke polsk? Visst. Gå inn i dette samfunnet som jeg har vært på utsiden av lenge (9 måneder), og begynne å delta, full angst.
Polakker snakker om så mye tull, syns jeg, og det er meget merkelig, men med kunnskaper i polsk kan jeg prege debatten, selvfølgelig, men tør jeg det, de er meget påståelige.
Ok. Krampen fortar seg.
Jeg føler det da blir greiere, men å delta, i stedet for å observere, dette viser til kalamiteter, jeg mister friheten til å mene, mister grepet, på et vis, er bare en dum deltager som forstokka prøver å snakke.
Hei hei. Cześć! Ho ho ho.
Ja. Dette er nok greia, jeg er på vei inn i Polen, skikkelig, jeg må forandre meg, dette går over alle støvleskafter, og jeg blir lite finuirlig, stamme når jeg snakker og greier, mangle ord, vendinger, slang, stygge ord, manglende forståelse for humot i uttrykk.
Jeg har flere venner som er klare til å snakke med meg, på to puber spesielt, bra.