Polen er et under

 

For å stivpynte meg, før helgen, tar jeg fram grammatikken, slår opp på adverb, ser på «adverbial phrases of time», finner na razie, som betyr «at the moment». W tygodniu finner vi på, må bety «i uka». Dermed raz w tygodniu, en gang i uka.
Et ras skjer dermed, vi er igang. Kan begynne å flette sammen. Til setninger.
Utrengsmål, jeg sier det slik, vi slapper av, tar det som det kommer, super!
Et ord vi hørte de første dagene her, for snart to år sida, det nærmer seg 1. oktober.
I og med dette språket fører vi inn noe nytt, nemlig form, og tid, byłbym, I should have been, et ord for dette.
Formen er perfekt, vi se videre i dette til russisk, der bokstaven щ, som vi håper vi får inn her, skrives på polsk szcz, uttales sjtsj, stemt. I russeren Sjtsjaranski, som vi har gørt om, altså i skrift enda enklere, dette slaviske.
Jo, vi fikk inn denne russiske bokstaven på bloggen, щ, bra, vi sjekka.
Så problematiserer vi ikke, har grunnsystemet klart, intakt

Om å nesten forstå polsk

Det er grader i å forstå språk. Polsk, i motsetning til tysk, er fjernt. Nederlandsk kan jeg ikke, men opplever at dette skal jeg lære meg rimelig lett, på stedet.
Nederland ligger i smertepunktet mellom engelsk, tysk og skandinavisk, heller ikke langt unna fransk, som er språk i Belgia. Der kan jeg relatere.
Polsk har bøyningsformer som latin og gresk og tsjekkisk, som jeg har smakt på, jeg kan tysk, så kasus er kjent, men det er uttalen og de meget forskjellige orda som er fremmed, som tar tid.
For polakker så kan du polsk, eller du kan ikke polsk, så ikke for meg, jeg har et forhold til det gradvise, til begrepet Prosess.
Å jobbe seg inn i det polske språket er meget interessant og lærerikt, det oppleves mindre fremmedartet nå.
Denne tilstanden, av ikke-kunnen, og ikke-misforstand, er interesant, der jeg oppfatter noen ord og noen setninger og noen bøyningsformer, fra samtaler rundt meg, og har denne opplevelsen av nesten, i en rekke ord og uttrykk og talemåter, dermed ser det ut for meg som om polakker ikke har peiling på noe som helst, en hypotese, for de skjønner ikke andre mennesker i verden. Et stort problem.
Jeg ser dette helvetet, der de ikke har peiling på andre måter å forstå verden på enn den polske måten, et langt lerret å bleke.
Når man ser det polske i snitt, vil de sikkert snakke fjernt med deg, men dette er ikke poenget, for de er interessert i alt. Jeg ser dermed fremtiden.

Bak fiendens linjer

Dette er en blogg. Den er offentlig. Den blir lest av noen. Hvor mange, veit jeg ikke. Jeg kan opplyse venner om nye innlegg, men mange vet om denne greia.
Fienden, hvem er det, Berthold Brecht skrev eller sa at «Fienden har navn og adresse», gi meg din adresse, og jeg skal si deg hvor du bor, som det sto i Dusteforbundet i Dagbladet, Fredrik Stabel.
Fienden, hvem er det, det er en selv, først og fremst, selvfølgelig, det i en selv som ikke vil frihet, som vil bli stemplet, som vil leve som godgutten, i avhengighet, trist, men sant, vi kan si at alle har dette i seg, fra barnsben av, frigjøring er en ensom ting, forferdelig.
Fienden er dermed de du ikke kan snakke med, alle med et annet språk, med en annen kotyme, en annen residens, en annen mening om saker og ting, de som ikke skjønner deg.
Av og til skjønner man disse, kommer inn på dem, ser, i smerte, andre ganger blir man confused, det dreier seg dermed om å se det mennesket du har foran deg i øyeblikket, deg.

Om frihetens vilkår i verden

Erich Fromm skrev boken Flukten fra friheten, rett før krigen, undret seg over dette spørsmålet som ligger i tittelen, hvorfor lever ikke menneskene i overensstemmelse med seg selv. Merkelig sak, hvorfor finner ikke folk sin egen stemme og lever, i stedet følger autoriteter, bøker, herskere og slikt.
Et tankekors, dette er selve saka, for videre liv på jorda, for dette er det som lever, det selvstendige, det kreative, selvet, det spontane, drømmene, forandringens mulighet, kommunikasjonens primat, kjærligheten, for å si det på den måten.
Vi har en lang vei å gå, for det fins mengder av underdanige mennesker, som er blitt presset til å følge andre menneskers ego. Trist.
Men her står kampen, det sentrale, frigjøring fra lenker, bånd og tvang, ikke først og fremst for nasjonen, gruppen, men for individet, for meg selv, for deg, for alle.

Polen som et fritt land

Det merkelige som skjer her, er ikke lett å forklare, men dette med Polen som frihetens land, som har vært deres egen ideologi i 200 år stemmer. Adam Mickiewicz skrev det, ca 1830. dette er det frie landet i verden som har ansvar og kjemper mot de svære veldene som lå rundt dem, som Russland, Tyskland og Østerrike, jeg er inspirert. Wolność! Frihet. Vi vil frihet, alle mennesker vil frihet, i denne polske sammenheng fra romantikken ble paven og den katolske kirke garantist for denne friheten, nå er det ikke slik, den polske drømmen om frihet vil jeg påstå er meget inspirerende og enerverende, det frie menneske har blitt til her.
Hvordan. Why. Dlaczego? Hvorfor? Jeg ser i snitt noe her som har blitt pressa, fra fjern og nær, har blitt presset til å nå det egentlig menneskelige, dermed målbærer dette undertrykte landet en kompromissløs frihetsdrøm, som besnærer, som betar, vi er der.

Norske fordommer mot Polen

1. De tror de plukker jordbær
2. De tror de er snekkere
Det er det nære, det er det som er det som nordmenn ser av polakker i Norge. Videre er det det man veit, fjernt, det er ikke mye, norsk mentalitet ser bare det de ser, tror ikke på noe annet enn det de ser, sitt eget blikk, vel kan de sikkert litt om Lech Walesa og polsk fotball, men det er det, til og med den polske katolske kirke har nordmenn elendig greie på,

Katolikker

Hva er en katolikk. For nordmenn er dette en som ikke er som oss, som ikke er av norsk avstamning, som ikke vet hvem Martin Luther er, og Pontoppidans forklaring og ikke skjønner det metaforiske i Bibelen men tar alt bokstavelig og har paven som overhode.
Videre har katolikker et mer avslappet forhold til kristendommen, og er ikke fromme i protestantisk forstand, er mer vanlige mennesker og drikker mer.

Polen tenker ekstremt forskjellig

I Berlin kan jeg forstå hvordan folk tenker, jeg var der en uke og skjønte noe om leben, lieben und essen, i den rekkefølge, en rasjonalitet her, leve, elske og spise.
Vel kunne jeg tysk da, 1990, lært på skolen og møtt noen tyskere, ikke med det beste ordforrådet, men jeg kunne tysk.
Polen tenker ikke slik. Det har tatt masse masse tid for å kunne ha en bestemt formening om hvordan polakker tenker, de tenker i språk.
Hva dette betyr, hva som ligger i dette, kommer i det følgende, for de tror ikke på folk. De tror på sitt eget språk. Snakker du polsk, eller ikke, dersom du ikke snakker polsk, kan vi ikke snakke med deg, da kan du ikke forstå, da er du ikke menneske. Vekk.
Dette er vist ved for eksempel at det polske navnet på Tyskland, Niemcy, betyr «de som ikke snakker».
De er høflige seg i mellom, er høflige mot fremmede, men denne avstanden er så ekstrem at det halve kunne vært nok, for å si det på godt norsk, de hører ikke på deg.
Dette er interessant, russere er også slik, de skal dominere, hører ikke på deg, du skal få fortalt en rekke ting, det er det. Det er flere russere enn polakker.
Russere og polakker forstår hverandre rimelig bra, som alle slavere. Rus, det gamle navnet på Ukraina.
Mye rus her, på denne lavsletta i Europa her.
Polen er landet rundt Wisła, på grensen mot vest, mot det germanske, det rasjonelle, som har produserte masse filosofi, som England og Frankrike, og Søren Kierkegaard i Danmark og Italia og Hellas. Polen har ikke produsert egen filosofi, heller ikke Russland, av noen betydning. Hvorfor.
Fordi de tenker i språk. De trenger ikke annen filosofi.
Polske samtaler er nære, alltid nære, franske er fraværende, tyske er tullete, norske er dumme, men polakker snakker sammen intimt og nært, alltid.
Det viser seg også på denne høflighetsfrasen «Hvordan går det?» Da svarer polakkene ærlig, jo, det er ikke helt bra for tiden, og så videre, og det er helt greit, en viktig opplysning, ikke til å kimse av, men heller ikke til å sentimentalisere, som hvis nordmenn svarer at det går dårlig.
Det er en større nærhet mellom menneskene her, folk snakker.

Helhet

Det polske ordet for hel cały, hører jeg mye, dette er merkelig, dette er intuitivt, polakkene er opptatt av helhet, føler jeg, cały mieszkanie, cała toaleta. (Hele leiligheten, hele toalettet) Hele greia må funke, ellers friker polakker, hele landet, det firkanta, det kvadratiske, som bare består av polakker, videre er Polen mote, og polske piker pynter seg mer enn andre, mer enn norske, og dette er hyperfeminint.
Man skal være hele mennesker, hele kvinner, hele menn, kjønnsforskjellen er rimelig mye tydeligere her enn i Norge, nordmenn er i større grad mennesker enn mann og kvinne, kvinner er ikke så opptatt av klesdrakt, mye mer i Polen, som i Frankrike, jeg ser denne ultimate forskjellen.
Hel kvinne, hel mann, vi nordmenn maser ikke så mye med slikt, her har likestillingen gitt seg dette utslag, Norge, vi er folk, og vi kan snakke rolig melloim kjønn, mer enn mange andre i verden.
For polakker blir en samtale mellom kjønn alltid seksuell, så ikke i Norge, og dette friker polakker, der jeg slapper av på dette med kjønn, det betaler seg i lengden.

Polen som metafor

Det fins forestillinger om Polen i Norge, fra gammelt av, fra langt tilbake, vi har en greie på polsk plakatkunst, fra kommunistisk periode, videre en greie på polsk riksdag, som er viden kjent, mer og mer kommer fram, Polen har en egen farge, i Øst-Europa.
Vil polakkene ha meg?
Svar 1: De driter i deg
Svar 2: Bøh!
Når jeg her beveger meg inn i dette landet, kalt Polen, kommer det fram en del sånne fortellinger og myter, som at Polen er et oversiktlig land, det er firkanta, og jeg har brukt mye tid på å bli kjent, her, snart 3 år nå, sånn cirka.
Det fremmede har slått meg hele tiden, fra første dag, husker dette, som mørke, det store mørke, som jeg kom inn i, husker den første minibanken, husker dagen etter, da jeg sto opp tidlig og ville se Polen våkne. Vinter.
Jerusalem, for meg her, i den forstand at man her ikke snakker i kapital, noe videre, man snakker i menneskelighet.
Videre, videre, videre, mot Ukraina og Litauen, før helt ukjent land, med Hviterussland, en befestning skjer.

Det narscissistiske Polen

Polen hører bare på polakker, og de som snakker som polakker, de som er som dem i den betydning at de mener det polakkene mener, det er bra folk.
Ikke prøv å diskutere med en polakk! Du vil tape, du kan tidligst oppnå dette i en fremmed land, Singapore, for eksempel, eller på Island, utenfor Polen snakker polakker alltid mer fritt, i Polen er det viktig for dem å bevise at de er polakker, polske patrioter, og så videre, dette er harry.
For en utenforstående observatør virker polakker veldig dumme, for det er bare en bestemt måte å snakke på som holder, ikke minst i politikk, dette er vesensforskjellig fra den undrende samtalen som jeg selv har som mål alltid, der man lurer og diskuterer og forandrer seg.
Polakker i det offentlige rom prater bare i manifester, jeg var hjemme hos en polakk her om dagen, diskuterte det amerikanske valget, som han hadde sterke meninger om, det måtte jeg bare la ham ha, værsågod, jeg vil forstå deg, hvorfor mener du det du mener.
Derfor er det instruktivt å være her, jeg har lært, og ligger lavt, for disse har et politisk språk som er veldig ekkelt og eklatant, for eksempel er Russland fienden, det har de alltid vært, stol aldri på en russer, og slikt, no way, ha ha ha!
Jeg fikk opplyst polakken her om at Stalin var et kultivert menneske, leste for eksempel Platon på gammelgresk, åja! -sa han.
«Den store skurken», på toppen i Russland, er selvfølgelig for tiden Vladimir Putin, korrekt! Man kan bare nevne ham her, folk begynner å flire.
Men man kan forstå dette på en annen måte også, man fleiper med makta her, med overmakta, det er som på 60-tallet, da Leif Juster kunne gå på en revyscene og nevne bare navnet «Gerhardsen!» Folk begynte å flire, hikste av latter.
Dette er rimelig tilsvarende, jeg ser bak denne talemåten hos polakker, og kan snakke bedre med dem da.

Catholic shit

 

Jeg tror på meg selv. Det grunnleggende. Det som kommer innenfra er sant, som drømmer og spontane handlinger. Kirken har et overlevert virkelighetsbilde, som har interesse som tradisjon, men for det meste ikke er anvendbart. Viktig historisk.
I Polen er det imidlertid ikke slik, her er alle underordnet hierarkisk under paven, kirkens øverste sjef og formynder.
Sannheten står i pavens dekreter.
Videre er statsmakten sterk i Polen, nemlig et veldig sentralstyrt land, liten plass for individet, man jobber, for staten og kirken.
I religiøse land finnes lykken i det hinsidige, ikke her.
Den polske snillhet har dermed dette som mål og rasjonale, du blir belønnet i himmelen.
Dermed er polakker flest ikke til stede, de bare jobber, og tenker ikke.

yo

 

Dette må være Tatra. Jo, jeg fant dette bildet i mitt lager, klart det er det, rett opp fra Zakopane, utskåret fra et annet bilde

Już jestem!

 

Her er jeg, nå er jeg her, hjemme, i Polen. Nå er problemet menneskene, ikke språket. Jeg stresser ikke for å finne noen å snakke med, som i Oslo, som i Bergen, det der går på følelse, om det er naturlig å bli kjent.
Jeg kommer på en greie da, som er det polske, nemlig det å møtes, som er lindrende, det skjønner polakker! Det borger bra for fremtiden her, for folk liker å snakke i Krakow, med hvem som helst, de opplever det stimulerende.

Polakker kan, men de veit ikke, nordmenn veit, men de skjønner ikke

Et gemytt. Man kan vise til Aristoteles her, med tre nivåer av innsikt, kunnen, viten og forståelse. Nordmenn veit masse, eksemplifisert ved quiz, at det er så kjempepopulært, men det er jo slik at viten ikke uten videre gir forståelse. Polakker kan masse, arbeide, for eksempel, en greie på praktisk viten, man kunne her innføre begrepet «meta-viten», som dreier seg om innsikt om når man bør anvende sine kunnskaper.
Polakker og nordmenn er dårlige på slikt, for ikke å si elendige.

Tillegg: Polakker veit ikke ting nøyaktig, min observasjon går på at de har en meget omtrentlig viten om det meste, mer om dette senere

Orientalsk

Et fag, som burde innføres i skolen, sette nordmenn inn i forholdene i den nære orient, som kunne omfatte land fra Somalia til Pakistan.
Her en tankeutvikling på dette, fra Afrikas horn til Indus-dalen, for å ta noe kjent, Aleksander den store kom til elva Indus.
Pakistanere og Somaliere er de to største innvandrergrupperingene i Norge, dette vil kunne lære nordmenn om Europas nære omgivelser, som vi har og har hatt samkvem med, dette vil omfatte innføring i de forskjellige språk i området.

Verden

Polen er i verden, som Norge og Irland og alle land, vi er aktører.
Barack Obama er god presidentkandidat i USA, med slagordet «Change», har som motto nå at poenget ikke er å tro på at han kan forandre USA, men at du kan forandre USA. Flott.
Jeg er nå på Mechanoff, pub i Krakow, i jødebydelen Kazimierz, der det spilles låta «We're living on the edge». Sånn er det.
Verden er på styr.
Russland har store tendenser til megalomani nå, ved at det blir sagt at det er stor ulykke at Sovjetumionen ble oppdelt, at en del land i periferien ble egne stater. Hvorfor det.
USA er på vei bort fra sin tidligere megalomani med Barack Obama. Dialog er fremtiden.

Polakker er klin gærne

Passivitetsbevissthet, et meget sterkt symptom på schizofreni, troen på at ting bare skjer med deg, du er ikke i stand til å handle. Slik er Polen, de er bare offer, gjennom historien, de har ingen som helst tro på egen handlekraft, være et subjekt i verden.
Norge begynner å bli et subjekt, med Jonas Gahr Støres siste bok.
Polakker kan bare klage, pluss å være imbecilt selvhevdende, på nasjonalitet, et tidlig stadium i barns utvikling, med Melanie Klein kan man kalle det det paranoid-schizoide stadium
Hvem er ute etter polakker? Er det meg? Er det deg? Er det turister? Er det EU? Er det Russland???
Friskt, galskapsdiagnosen er på sin plass, i dette landet som ikke er i stand til annet enn å mene noe om andre.

Inside information

Hvor mye kan man oppfatte på kafé? Hva kan man bruke? Av snakk folk imellom? Masse. Intuitivt snakker polakkene ikke om noe som helst som har med virkeligheten på pub for tiden, derfor oppfatter jeg ikke språk, men jeg lærer om gemytt og tenkning og filosofi for en videre fremtid, de snakker om genseren for vinteren, om skoene de så i butikken i stad og om hvor trikkene går for øyeblikket, videre om dette med at mange polakker er i utlandet.
Ekkelt, de bare konstaterer, de snakker aldri om at noe er mulig å gjøre noe med, dette er virkelig ikke et handlende folk.
Møter de noe kjipt er det bare valget mellom å kjempe og å flykte, to likeverdige handlemåter sånn sett fight or flight reaction, grunnet angst.
Stratergi for å gjøre noe med virkeligheten, litt og litt, forandre verden, nei, dette har polakker ikke noe greie på, de har ikke peiling, dette er noe de ikke vet at eksisterer, muligheten for forandring i verden, de er bare beskyttet og konsolidert nå, under EUs skjerm, men videre vil de ikke gjøre noe med noe som helst i verden, bare mene masse greier, eventuelt gå til krig, men det er ikke rasjonell handling, det er det motsatte.

Szeroka

ulica Szeroka, den brede gaten, bredgata, i Krakow, er virkelig bred, skulle vært kalt en plass. Med vannpost, for hester, med jødemonument, med hebraisk skrift, med brostein, politistasjon med videre, vi er her en gang imellom og nyter freden.
Utvendig er dette bare en plass, men det er jødepreg her så det holder og det utvider seg i minnet til Babelstein og Rubinstein og Frankenstein og Hans Frank som var sjef for Hitler i Polen og bodde på slottet her i Krakow, Wawel, det sier en smule, tysk konge i Polen, Herr Frank, som var Hitlers juridiske lovgiver og senere ble tatt og henretta og angra og ble katolikk.
Hans Frank er beskrevet som den eneste som gikk til galgen med et smil om munnen, mente han fortjente sin henrettelse, videre er dette den store jødeplassen i Polen Krakow hvor minnene står oppå hverandre av bekymring, vi beskriver ikke alle delene, til det er plassen for stor av innhold, kom og se selv, polakker gidder ikke se på dette, for de tror de har peiling, trekker på skuldrene av dette og sier dette er turist, men faen, de skal faen meg få merke nerven i dette de også etterhvert, for de har skyld.
President Lech Kaczynski viste den israelske statsministeren rundt i Auschwitz for et par år sida og måtte si at det er ikke polakker som sto bak dette, hvorfor sa han det? Hvorfor prate så infantilt? På grunn av skyldfølelse, forklarlig, men dette er historie og man skal ikke dømme fortida.

Jødene

Davidsstjernen er sekskantet, lett å tegne. Saul, David, vår felles historie, kristendommen kom fra Jødeland, via Jesus, der skjedde det noe som fikk betydning, jødene ble spredt for alle vinder. Eksplosjon.
De kom blant annet til Tyskland og Polen, her, i bydelen Kazimierz, orange, her er de. Once upon a time in Kazimierz, heter stedet her, Dawno temu na Kazimierzu. Fint, kakkelovn i grønt med davidsstjerne, jeg skjemmes over drapet på jødene under krigen.
Før krigen var livet annerledes i Polen, et yrende folkeliv av jøder, i alle byer, med hatter og skjegg, fatalt å miste dette.
Det var sirkus og musikk og teater og vennligsinnet handel og mystikk, ikke kjøpesentre. Det var jødene som drev handel, for de tilhørte ikke det landet de var i. De hadde ingen relasjon til de bofaste, kriget ikke, det var de som sto for limet mellom folkene, for de var ikke der de var. Ikke preget av den kulturen de levde i, vevde alt sammen i verden.
De drev banker, for de kunne ta rente, av en eller annen grunn, slikt er borte nå, slike regler. De sto for pengevesenet i Europa, det monetære, det ble drept. Brått slutt.
Og de hadde ledende stillinger overalt, i politikk og media, fordi de var uavhengige.
Ideen om nasjonalstaten likviderte jødene, dette systemet. Det ble en fundamentalistisk tro på heimstad, med nasjonalromantikken, som kulminerte i nazismen og Auschwitz, likvidering av 6 millioner jøder, halvparten av dem bodde i Polen. Kontempler det. Gjenta det, til du skjønner det, blir gal i hodet, få det inn i knotten, halvparten av jødene som ble likvidert under krigen bodde i Polen!!!
Ok. Dermed ses betydningen av Polen, ihuga snakker vi med folk og belemrer alle som snakker som de har vett til uten å ha med seg dette faktum, at dette landet som er så sentralt plassert i Europa har mye større betydning enn det kan se ut til ut fra folketall og næringsliv. Her holdt jødene til, fordi de følte største frihet her, Polen. Polska!

Nordmenn i Krakow

Plutselig dumpa det ned en gjeng nordmenn her jeg sitter, på kafé, det var norsk tale, 6-7-8 stykker, torsdag, langhelg, får man gjette på, seminar, for de snakker om et fag. Selvfølgelig har jeg interesse av å få dem i tale, men i mangel av noe bedre kan jeg beskrive dem, tenke om nordmenn i Krakow generelt.
Jeg har sett mange nordmenn her, nesten aldri prata med noen, bare en gang ved en minibank, må vite, men her er det nordmenn som reiser til Krakow for å komme vekk og tenke fritt, ære være dem for det.
De er ikke her på grunn av Krakow distinkt.
Slik er det, jeg blir helt sikker, dette er møte, og de snakker om renter og greier, skal reise nå, bnkfolk muligens, eller bankakademiet, eller en fagforening, ikke helt unge, nesten tilårskomne, som det så fint heter, de skal reise om en halvtime, hører jeg, da blir det neppe kontakt.
Banki Polska, sier den ene, altså han kan ikke polsk, uttalt på norsk måte.
Men observasjonen av disse er interessant.
Her er det nordmenn utenfor landets grenser, skal på shopping nå, eller et glass rødvin til, hører jeg, jeg blir litt nervøs for at de skal oppdage meg, men jeg sier ikke hvor dette her, og det er generell reportasje, for jeg har peiling på nordmenn i Krakow over en viss tid, nesten to år, de virker forferdelig fjerne.
Virkelig totalt bortkomne, er mitt inntrykk, hvordan kan de få tenkt i fred da, når omgivelsene er komplett uforståelige, nei, sannsynligvis et fullkomment bortkasta seminar, bedre om de hadde drekki seg dritings hele tida, evt. Snydens (som det også så fint heter)
En øy, i samfunnet, men dette er gøy.

Dårlig vær

Dårlig vær
Det er dårlig klima i Europa for tida, børskrise i USA, jeg ser landskapet tegner seg i verden. Det føles å være noe som skjer rundt omkring nå, som skaper dårlig stemning, hva da. Barack Obama? Er folk redde for spenna sine?
Man kan lure, man kan virkelig lure, en maur kryper over gresset på en plen i Tokio, sushi spises i grevens tid, i Los Angeles kjører man bil, forurenser.
På Grünerløkka sprader man, men eiendomsmeglerfirmaner går konkurs. Flott.
Overopphetet økonomi har det vært, nå en mer kjølig ro.

Polen er et annet sted

Kløvereng, gåselever, E6, det å utdype en forskjell mellom Polen og Norge kan man gjøre via landskap. Det er ikke fjorder i Polen. Det er ikke vidder i Polen. Det er ikke lange trange daler, som hele Sør-Norge består av.
Det er ikke nordlandskystens forrevne kystlandskap, det er ikke Skjervøy.
Men det indre Norge under fjell ligner Zakopane, mot Tatra-fjellene, i syd. Geilo. Voss.
Her er en ro i innland, som Sveits, antar jeg. Land under fjell.
Jæren er det eneste område i Norge som likner det flate polske landskap. Som Danmark.
Det er kaldt i Polen nå, det er kaldt i hele Europa, 10 grader, bare helt sør er det 20 grader, Madrid og Roma.
Polen er stjernedyrkende, i en eklatant forstand, Norge er også det, men ikke så ille.
Polen har den katolske kirke.
Ellers er polsk politikk nå til forveksling lik norsk, er mitt inntrykk. Almen-Europeisk.

There ain't no such thing as matforgiftning

hm. Dette mener jeg, dette som står i overskriften, det ligger ikke mye mer i dette, enn at alt er multifaktorielt.
Av og til tåler man salmonella, av og til ikke. Og så videre, man kan bare ikke legge seg over dersom magen brummer, etter dårlig makt, skylde på kelneren og slikt, poenget er å bli frisk.
Jeg har sannsynligvis vært utsatt for dårlig mat nå, som slo ut nesten to døgn etter, midt på natta, magekramper igjen og igjen, seinere diaré, for maten jeg fikk søndag var bederva, gått ut på dato, til og med gravet laks, en brie som var gått ut på dato en måned før pg smakte pervo, dermed spiste jeg god surskild, som jeg hadde kjøpt selv, en smule, dette var ikke bra.
Jeg kan fortelle mye rundt dette, at dette frokostritualet heller ikke var hyggelig, men jeg løste det på annen måte, fremtidsrettet, ut fra de forholdene jeg møtte, mobbing.
Man blir frisk ved kontakt med andre mennesker, da kommer nye tanker og inspirasjon, dermed ble det Polen som løste problemet. For dit dro jeg etter den svarte natta. Faen.
Ok. Jeg føler dette er lærerikt, interessant, for det er virkelig ikke alltid årsaken som skal behandles, den direkte materielle, heller virkningen.
Bra. Det er jeg som er syk, selv om vitenskapen har funnet ut at noe mat kan inneholde bakterier som er sammenholdt med sykdom, som salmonella, clostridium perfringens og slikt, er det jeg som skal behandle dette, bli bra, det har skjedd.
Cały sykdommen, hele sykdomsførkja!!
Spør man etter årsak, spør man etter noe å skylde på, som må vekk, det er metafysikken bak bakterier, og slikt, men det holder ikke, man skal tåle det man spiser.
Jeg følte for å spise det jeg spiste, det var hyggelig nok. Det funka. Min skyld, mitt ansvar. Når man virkelig ikke tåler mat, tar man anstøt og spiser ikke, eller kaster opp, så skjedde ikke.
Jeg føler dermed en viss stor glede, det ble mennesker jeg ble helbredet av, ble tvunget til å forstå polakker bedre, flott.

Polakker i Polen og polakker i Norge

Hm. Meget forskjellig, ser jeg nå, i Norge er polakkene ikke interesserte i noe som helst, annet enn å jobbe og drekke, er min fordom, som ikke har ingenting for seg, i Polen er polakkene meget myndige og bestemte, de lekser opp for deg både det ene og det andre og ikke minst om hva du skal mene om ditten og datten, de er lærere.
Hvertfall her i Krakow, som er studentby og kunstnerby, skoler i fleng!!
Ja. Det tar pusten fra meg dette her, se hvor forskjellig Polen er (på dette og hint), nei Krakow er meget spesiell, ser jeg da.
Polakker fins i grupperinger, ser jeg da, her og der, i laug, for det meste, ut fra arbeid, og skjønner ingenting av andre laug, andre mennesker, for alle driver med sitt, har sånn sett gjensidig respekt, jeg forstår.

Hm

Hm
Jeg føler spenning. Språklig dystrofi, er greia, jeg kan litt polsk, har nesten avstandsforelska meg i språket, har grunnleggende kunnskaper, og jobba med polsk mentalitet og historie, og videre til hele verden, en smaragd.
Jeg ser dette landet, denne byen Krakow, merkelig stemning nå, med høst, hva vil skje i vinter, neste vår, jeg føler en forståelse kommer, byen er i krampe.
Jeg føler det på meg, i magen, rett og slett.
Ok. Da slapp en del.
Det som da forestår er å bli kjent med folk på polsk

Jeg

Frisk og sunn, hilsen Unn, og Siv, det meningsfulle i sykdom er klargjørende for meg, du får mulighet til å forandre deg, Ibsen døde.
Jeg ble syk under forberedelsene til å reise til Polen nå, magekrampe, dette blåser jeg ut for all verden, mulig det er matforgiftning, salomella av den alvorlige sorten og greier (og greier), men det er helt klart nervøsitet også, kommer jeg underfund med (eller hva det heter), dårlig vær i Krakow, kaldt, i går 6 grader om morran, lett regn. Høst.
Men det kan bli varmt igjen, selvfølgelig, bare september. When?
Dette norske ordspillet, på gruppa September When er norsk, så det holder, men greit og enkelt og morsomt.
17. september i dag. Polen, det er fint, nå, sovet bra i natt, og er ved godt mot.
Nervøsitet, for hva da, for å snakke polsk? Visst. Gå inn i dette samfunnet som jeg har vært på utsiden av lenge (9 måneder), og begynne å delta, full angst.
Polakker snakker om så mye tull, syns jeg, og det er meget merkelig, men med kunnskaper i polsk kan jeg prege debatten, selvfølgelig, men tør jeg det, de er meget påståelige.
Ok. Krampen fortar seg.
Jeg føler det da blir greiere, men å delta, i stedet for å observere, dette viser til kalamiteter, jeg mister friheten til å mene, mister grepet, på et vis, er bare en dum deltager som forstokka prøver å snakke.
Hei hei. Cześć! Ho ho ho.
Ja. Dette er nok greia, jeg er på vei inn i Polen, skikkelig, jeg må forandre meg, dette går over alle støvleskafter, og jeg blir lite finuirlig, stamme når jeg snakker og greier, mangle ord, vendinger, slang, stygge ord, manglende forståelse for humot i uttrykk.
Jeg har flere venner som er klare til å snakke med meg, på to puber spesielt, bra.

Gadget

Gadget
Et ord, hva, technological device, hæ? Hansen vet hva dette er, ikke jeg. Jeg fnyser av meg selv, alt jeg ikke vet, blir dritflau, faen. Huff, meg bekjent er det mulig å ikke vite, lære, det man har bruk for, vil. Ha ha. Er jeg så dum.
Jeg blir dritatrengt av dette, ikke vite (noe så enkelt), som alle vet, liksom, de som følger med, såkalt, på blogg kan man legge til gadgets, jeg fikk et innblikk, men det får synke, så får vi se.
Men det viser at utformingen av bloggen min kan forandre seg, design fordres.

Morgen

Liv Signe Navarsete på trappene til å lede Senterpartiet. Waldemar Pawlak leder det polske Bondeparti, det er i regjeringen, som i Norge.
Å få et innblikk i polsk politikk er å ønske, men da må man kunne polsk.
Min viten går på spredte informasjoner, via Dagbladets korrespondent Morten Strand, som jeg har tiltro til, videre snakk med polakker i Krakow, litt TV.
Liv Signe Navarsete er fra Vestlandet, Sogn. Pawlak er like gammel, født 1959, Navarsete 1958, Pawlak er finansminister, Navarsete samferdselsminister, begge partier har under 10 prosent i nasjonalforsamlingen (stemmer).
Pawlak har vært statsminister, Senterpartiet har også hatt regjeringssjef i Norge.
Hva vil en nærmere sammenlignende studie av de to partier vise? Og av andre partier i Europa med opphav i primærnæringene.
Senterpartiet er store på landsbygda i Norge, med en mengde ordførere.
Det norske kystpartiet har fått en stortingsplass.

Om å bli til

Jeg ser the event, som er reisen. Noen som forstår? Jeg har ikke noe med noen andre å gjøre, stort sett følger de strømmen. Strømmens verksted er noe annet, der laga de tog, biler og trikker og t-baner og fly og båter lages her og der, transport. Vehicle, det er saken, et transportmiddel, samochod på polsk, noe som går av seg selv, auto-mobil.
Noen ganger kan det være fælt å reise, andre ganger søtt, glimrende, nydelig, men jeg er ikke der at reisa har en almen betydning, hver reise suger, er ny.
Transport, jeg er nokså flott nå for meg selv, men det er ikke jeg som beskriver meg selv, det er de andre, og det er hvem som helst, i flokk og følge lager vi verden.

Polakker

Ekle mennesker, av en eller annen grunn, hvorfor det mon tro, russere har jeg ikke møtt i slike mengder, kommunister er hyggelige folk.
Polakker er syrlige, jeg ser for meg portrettet av Stanislaw Przybyszewski, som vanka med Munch og gjengen, sært.
Spesielt, dette folket er surt, trist, sure, sikkert alltid, men det er også diversifisert, selvfølgelig, som deg og meg, som det så fint heter

Emphatic

Emphatic
Det ser ut til at man kan snakke med folk. Her på gartneriet. At det ikke fins folk her, er en annen sak, foreløpig, i forbindelse med løk og reddik er dette noe å kjøpe, her på Skullerud, eller hvor det er, et gartneri har jeg ikke peiling på. Men det kan jeg få, jeg kan lære, av hyggelige mennesker, jeg er ikke her for å få avslag i prisen, for å si det slik.

Noreg

Noreg, eg kan ikkje heilt skrive nynorsk, men ekkelt er det å ha en skolelærers hånd over seg, Ivar Aasen var kreativ og fant en form. Knot, betegnelse på det å legge fra seg dialekta si i storby, som Bergen og Oslo, tal dialekt, skriv nynorsk.
Noreg er for meg Vestlandet, vesentlig, det er hundre nynorsk-kommuner i Noreg, blant annet Fyresdal i Telemark, nynorsk er for bygd.
Sjur Bygd, norsk dikter, budde i Voss, var banksjef, her en tråd, til land, Bø, himmel, amerikansk country and western, Johnny Cash, my home town, heimstad-diktning.
Jeg er i Noreg, og for å forstå dette bedre må man gå opp tradisjonen fra Ivar Aasen der folk skrev på det de kalte landsmål.