Trendy løs vekt

Trendy
Løs vekt. Hvor er hu ’a? Det trendy er karakterisert ved at det tar etter. Kopi. Sænn som slitte bukser, kalt ”street wear” og slikt. De som følger med tida stjeler alltid, bare. Dette har interesse, der de som forsøker å være i tiden alltid selvfølgelig faller på sin egen urimelighet, stakkars krek.
Kotyme, dette er vondt, det som kalles ”tidsånden”, zeitgeist og så videre, og så blir den avslørt i Dagbladet, da er det funnet på noe nytt, som ligger et helt annet sted.
Å plukke opp.
Og det er ikke det at jeg skal avsløre dette, det er mennesker dette også, og det er forskjellige folk, som deg og meg, for å si det slik, usikre i sosial kontakt.
”Vi har ikke internett her”, skikkelig trendy her, et sted for folk som skal slappe av og har møtt veggen, her i enden av Wergelandsveien øverst der det før var Peugeot i vindu’ for wunderkind 1, 2 og 3 og Litteraturhuset ikke åpner før 12 i romjula.

Vestkant
Grymt. Går man Bogstaveien, ser man krisa, det er ikke noe med å være trendy lenger, det har falt til jorden som en død tomat. Come an ketchup. Psykiske kriser over en lav sko, møtt veggen, går rundt uten mål og mening med pille-grin. Videre til Majorstua, like forsoffent som det alltid har vært, trikk til Frogner, der fins den kultiverte overklassen.
Bra, det er noe der jeg alltid har drømt om. Man kan saktens lure. Å kunne forstå seg selv og andre mennesker krever psykologi, filosofi, samtale som dreier seg om noe, kontakt.
Kultiverthet krever varme. Å kunne føre en samtale, være grei og enkel og slå vitser og le av vitser og ikke forflate.
Åpenhet, når du er åpen på deg selv, ikke prøve å prestere noe, være noe spesielt, interessant, innynde deg.