Fra min roman Umulig

Kapittel 7. Fra virkeligheten
Tenner i suppa, flekke tenner, nå, i voldelig regime, mot folk, som ikke vil snakke med meg, av en eller annen grunn, for jeg snakker ikke polsk, det skal de ikke ha noe av, alle fornuftige mennesker er polakker, aha. Vanskelig dette her, jeg får bare snakke rolig og være tålmodig, revolusjonær tålmodighet, som det så fint heter i de kretser, det går nok bra, bare man ikke gir seg, det er en erfaring, dette er ikke umulig.
I tottene på polakker, som er som hottentotter, når de først får vann på mølla, de skal behandle meg med respekt, det er det, ikke inkludere meg, det er feil bruk av ord, vi skal snakke med hverandre og lytte.
Hei. Mama's hostel over gata, opp en trapp, en overgang, en passasje, pazaz, eller hvordan det skrives, pasaż Hetmanska, over til en gang, en forgård, en liten trapp, til en butikk, som inkluderer en bokhandel, Hetmanska, hetman er tidlig elitesoldat, middelalderen, nei, jeg sjekka, det er øverste militære lederen etter kongen, i Polen fra 1505, aha, videre inn i denne krigen som starta en gang i tida, og år 1410.
Ok, et merkeår nå, jubileum, 600 år, og det var kong Jagiello av Polen som vant, han som universitetet her er oppkalt etter. Good grief! Han slo tyskerne i slaget ved Grünwald-Tannenberg. I skogen. Et treff. Goddag.
Hm, et slag i europeisk historie, som involverte mange, avgjørende. Inn i denne passasjen, da, i midten, undre fri luft, til Czekolada, en kafé. Ta i her, en gamp, en kamp, eller ta det helt rolig, rett og slett, Sjokoladen er ikke varm her ennå, så da blir det hvit kaffe, og jeg sitter her og ser for meg denne kafeen, som helhet, som ikke stopper. Nordiske løver inn på rekke og rad, der er Trude i senga, på sida, ved siden av Fride Krusetunge på bass ovenpå, henger i taket, lillemor Åse Hugskott uten bh på trammen.
Spiller for døra, tar med seg døra, kommer inn, med en helgenaktig glorie over Trude som ligger der.
Senga for alle penga, tar mikrofonen.
Et bilde.
Skal ikke stikke under en stol at Siri Museflette ofte er svært sentral her, ved å ta og promotere disse videoene, hun er nordfra, har full peiling og regi.
Videre er vi her nå alle samma og retter oss opp i ryggen langs veggen, tuter, med de ulvene som er ute, som norske vikinger på frierferd, med video fra Frierfjorden, Lakselv, Volda, på bakteppet, en laks spretter.
Kanapka Norweska, norsk lakesmørbrød er å gå kjøpt her som snacks, vi er inne.

2
Bryggen i Bergen, med Hansa øl, på trammen med madammen, som er nederlandsættet, fine fruer her som i Kraków, kidsa er de samme og går på skole som er katolske uten videre og St. Sunniva og St. Svithun og alle generalene i Åsgårdstrand, hallo, gubben!
I Telemarkvassdraget til Bjølsen valsemølle, Norge er foss, ikke skole, men det er her det er musikklinje nå, men ikke for det, det er plagsomt stille her akkurat nå. Hva skal vi gjøre med det, gå ut på plassen her kanskje, Rynek Glówny, den er stor som 8 fotballbaner, ta vekk dette huset i midten, Sukiennice, man ser hvor stort det er, beskrive livet her fullkomment på en dag som denne er umulig, det skjer så mye her på hver kvadratmeter hvert sekund at det halve kunne vært nok, for å bruke en forslitt norsk frase, nei, her er gråsoner hvor ingen er, her er statuen av nasjonaldikteren Adam Mickiewicz, her er jeg. Masturbicki klatrer opp på sokkelen og river ned statuen, setter seg selv der for en stakket stund, med hjelp av tryllekunst få denne tullingen vekk, nok er nok, så trer jeg ned.

Når Polen daler ned i grøfta
ække det tøft 'a?
Det er klart at Polen er et land for annerledestenkende, de fleste jøder her dro hit, de som kom til Øst-Europa fra Spania da de ble hivd ut derfra, sefardiske jøder, her følte de seg mest hjemme, som de sa, det liberale Polen. Ok, ned på jorda, på bar bakke, til fest, Trude kommer utpå og sklir hundre meter under kirka, den store Maria-kirka, et storforlangende, går opp til alteret og setter seg oppå, har filmteam med seg, den modne kvinne i stedet for muttern, dette er tull og nød og spetakkel, denne mama-dyrkelsen i katolisismen er dypt reaksjonær, i dass med det.
Jeg flirer og synger og dette er et stunt, et geriljaåtak, der Fride Krusetunge går et annet sted, vi har glemt resten av bandet, de er gatemusikanter på sida her ja, utafor Zwis, som det kalles på lokalt, pub Vis s vis, ved Klub Pod Baranmy, der de store cabaretene var, de berømte, under Skrzynecki, Piotr, som er dau og sitter der som statue i full størrelse utafor og drekker. Fet type, ok, jeg sitter ved siden av ham og han får så hatten ikke passer, den tar jeg, hei!
Som man reder, så ligger man, videre inn i Sukiennice, som er en lang trang gang som Romersk Basilika, et handelshus, for turister med alt hva dine penger kan begjære, vi fråtser i gull og rav og grønne tepper og videre drar vi en salme om Trude.
Ingvild Kampsang setter opp trommesettet midt i så det ljoner i halli.