Sammenligning Oslo Bergen

 

Best som det er ser man på tempoet, Oslo sentrum er nok samme tempo som Bergen, men man går på en annen måte, mer slepende, vurderende, i Bergen friere, mer høyt løftede bein, bestemt, som rallare.
Andre ting som faller i øyne, er snakkesaligheten, den er i Bergen, ikke i Oslo, Oslo består av langt mer skeptiske mennesker enn Bergen.

Bergen som burger

 

Tårn hus opp inn veggimellom, trange stev og i det hele tatt trang fødsel for Bergen

Mareminehullet

 

Her begynte Nils Klim sin reise nedad til jordens indre

Bergen

 

Umulig

Bergensbanen

 

Tar man Bergensbanen fra Voss til Geilo, er man i Norge, i denne værmeldingen fra gammelt av, og driver i vind fram og tilbake på denne strekningen, undres hvordan det kan være samme været her, fra Voss til Geilo, for Voss er femti meter over havet, innerst i en gammel fjord, som Røldal, regner jeg med, på Vossevangen der vil eg bu, Bolstadøyri fra Dale.
Nesbyen stoppa vi og tok en sigg, det samme med her og der stasjon, og vi er i vånde over denne turen med kjeltringer nord og med, fikk ikke sove.
Så hvorfor ikke det mon tro? Røkvarsler trengs dermed.

Omvendt

 

Her i Sverige ble jeg desorientert, forveksla nord med sør, i Polen gikk jeg meg vill, på flata, fremmed. Jeg krenga, rett og slett, i de to nye landa. Makt. Både Sverige og Polen har mer makt enn Norge, mindre frihet. Nordmannen gjør i høyere grad hva han vil, skal klare seg sjæl. Einstøinger. Peer Gynt, den enkelte.
Jeg ser dette nå, mer, Norge er en liten nasjon på folk, i og med det fremmede med mer hierarkiske stater som Sverige og Polen, er dette opplysende for hvordan verden er, størstedelen av landa, ordnede samfunn med klare kommandolinjer, med folket i avmakt.
Norske bygder ordnet seg selv, med et utall dialekter og snakkemåter og diskurser, Polen og Sverige er vesentlig med enhetlige nasjoner. Man skal finne sin plass, kjenne sin posisjon i samfunnet under lensherren. Sjefen.
Ser man nærmere på dette, er jo bildet mer nyansert, og nordmenn er også underdanige som faen, på vandring, hit og dit og ut i verden, som jeg, det er interessant å parallellføre dette til utvandringen til Amerika for hundre år siden og mer, oppbrudd.
Men Sverige er omvendt, på et vis, en helt annen retning, i livet, det dreier seg mer om å jukse her, det dreier seg om å spille sine kort riktig, korrekt, på overflaten, så ingen sier noe på deg, som i Polen, det moderne samfunn er slik, lage en fasade som holder, holder vann.
Nordmenn er mer ærlige, det er vanskelig å kunne si noe tydelig her.
Men denne desorienteringen overfor nye omgivelser er meg kjær og god og sann, for her er det en type mehe-væremåte, Åmål, vafför det då? Man sier nordmenn står med lua i handa, men det gjelder i langt større grad svensker, som kryper for autoriteten og skal gjøre karriär innenfor dette småborgerlige og det er det.
Det omvendte ligger i godteriet, godis, det ligger i det tilforlatelige enkle, der bare du følger normene vil liksom alt gå deg vel, og det kom opprør av en annen verden, slå pensionärer på käften og slikt, i en låt av Nationalteatern, nydelig, og bråka och knusa, vara betongens kunga!!
Pønk, Barn av vår tid, farsan sitter hemma framför TV't, morsan sitter antagligen brevid, og så videre, nei, dette folkhemmet som liksom skal være den sosialdemokratiske drøm har vi i Norge også i OBOS, trist.
Godis, snop, desorienteringen følger meg til tøffe svensker her og der med militært tilsnitt som hilser kungen som Harald ikke har greie på i det hele tatt, folkekongen i Norge, som nedbygges hele tiden, blir som vanlige folk, blir borte, i et egalitært samfunn som mer og mer kommer.
Norge er i forandring gjennom krise, narkotikamisbruk, innvandring, tilflytting til by, plustelig kaféliv, glasnost, og så videre, noe som etterhvert begynner å reflekteres i de politiske partier.
Dyriske opprør er det i begge land, på forskjellige måter, ubevisst motstand med kraft, men det svenske fins inni glasøgon, på en måte, er bak fasader på annen måte enn i Norge, dermed er Sverige som Polen, innad. Norge er utad. Ok.
Norge er ut mot havet, sturm und Drang! Vi har ikke Wergeland for ingenting, det himmelstrebende, som Ibsen, Olav Aukrust, hei!
Her er mitt kongerike! I berget det blå!
I Sverige går man på fylla og er melankolsk, som i Polen.

Sverige

 

Under en annen himmel, vendt mot øst, mot Bottniska Viken, Norge mot vest, det er andre forhold her og videre en annen mentalitet og mytologi og vi har i fleng en del kjente svensker som Medel-Svensson og mer rare koryfeer som Allan Edwall og slusk og i det hele tatt jern fra Kiruna og Bofors våpen. Stål.
Så har Sverige en helt annen historie, fra Gustav Vasa 1521 og ble stormakt og deltok i kriger i Europa og var regna som europas sterkeste hær en periode, erobra Polen.
Videre er landet medlem av EU, har aldr vært erobret, ordning og reda.
Godis, dagis, mjukglas, fåtöljerna, åtminstone, språk. Staffach.
Hm, det er interessant og nå som Åmål er på verdenskartet.

Åmål

 

Et blikk inn i denne byen ved Vänern det store oceanet midt i Sverige er tilforlatelig enkelt som en elv renner den ut. Midt på sjøen, fisk, båt, man ser ikke over til den andre siden,som Østersjøen, i tidligere tider kan man se for seg dette som et hav med steder rundt. En liten elv renner ut i Åmål

Taust

 

Blar man gjennom avisene nå, står det lite om Polen. Sånn sett greit nok, men for meg å spinne videre på denne hendelsen nær Katyn, er på sin plass, for det har verdenspolitiske konsekvenser. Her bare antyde at nasjonalismen er død og dermed romantikken.

Analyse av det polske frihetsbegrepet

 

Den gylne frihet, klassisk polsk begrep som senere ble kalt polsk Riksdag, om at adelen måtte være enige i alle beslutninger. Dikteren Adam Mickiewicz mente senere, på 1800-tallet, at Polen var selve frihetens land i verden, mot de onde stater rundt, Østerrike, Russland og Preussen. Mickiewicz uttalte seg i kristent katolsk språk, denne friheten hadde paven som garantist, på et tidspunkt hvor Polen ikke eksisterte som nasjon, var delt mellom de tre nevnte stater fra 1795 til 1918.
Idag sies det at når to polakker er samlet, eksisterer tre meninger. Å stå ved et standpunkt er typisk polsk. En polakk er sta. Holder ord. Gjør jobben.
Frihet til å mene hva man vil, meninger blir til i samtaler, diskusjoner, dette ligger i språket, stanobisko er innstilling, til parlamentet, stać betyr stå, stanać betyr stanse, stoppe, stå opp, for et standpunkt, hevde er twierdzić, tverr, på norsk, man ser. Polakker er sta og tverre for oss, uten den ringeste tvil.
President Kaczyński og statsminister Donald Tusk krangla alltid, tok aldri samme fly, fra for forskjellige partier, med uklar jus om ansvarsområder, får man tro. Tolkning.
Den russiske statsminister Vladimir Putin har vært smart, 1. september i fjor, til minne om starten på annen verdenskrig 1939, 70 år før, skrev han et innlegg publisert i en stor polsk avis, Gazeta Wyborcza, der han sa at Moltov-Ribbebtrop-traktaten om delingen av Polen mellom Russland og Tyskland var feil.
I Katyn var han nå og møtte statsminister Donald Tusk til minne om ofrene der, april, likvideringen i Katyn 1940 foregikk i hele april, i Polen nå fra påska og utover. Skjærtorsdag 1. april.
Stalin likviderte disse 20.000 polske toppfolk da for å gjøre Polen svakt, for han regna med at etter en seier over Tyskland ville polakkene ikke være vennlige mot Sovjet. Polen ble ofret.
Nå har en polsk elite likvidert seg selv.

Wielka Tragedia

 

Stor tragedie, en betegnelse på hendelsen ved Katyn lørdag 10. april 2010 kl 08.00, i skog, ved flyplassen i Smolensk, den daværende presidents menn døde i flykræsj. Og hva skjer. Hele Polen, cała Polska i sorg, alle presidentens menn, rett og slett, døde. Inklusive ham selv, Lech Kaczyński. The twin brother.
Hva skal man si, i avstand og nærhet, man får tårer i øynene som nesten halvt polakk, og ser for seg det som skjer nå der Katyn-massakren blir verdenskjent på et øyeblikk og alt blir forandret.
Stress, man skulle på død og liv lande i tåke med gammelt fly, da skjer slikt, man skulle direkte på TV, press, og man undres over dette folkelivet i dette landet av modige menn fra gammelt, martyriets land, God's playground, som det er kalt. Kaldt, jeg ser for meg en del muligheter for fremtid, ligger lavt, ennu, det som ligger i kim og tror nok dette forandrer Polen. Hvordan. Spekulasjoner foregår over hele verden og vi er i fleng opptatt av å holde hodet kaldt etter beste evne, et varmt hjerte og en kald hjerne, ikke stress, det ser ut til at dette ender det polske russerhat, rett og slett.
Lech Kaczyński og hans menn var det gamle samfunns representanter med det militære og kirken som målbår lov og rettferdighet for polakker av alle avskygninger, alle skulle behandles rettferdig, Prawo i Sprawiedliwość, PiS, Lov og Rettferdighet. Hard core.
Dette viser Polen, med fælt politi, med sterkt byråkrati, fra den gamle statsmakt og gammelt feudalsamfunn, man skal ikke komme her og komme her og være korrupte, man skal være gode polakker, en krigerstat.
Modige menn og kvinner som tar sjanser og er forberedte for å dø for Polens sak.
Bli helt eller helgen.
Kort fortalt.
Dette er nå slutt, alle skjønner at dette flykræsjet ikke kom av seg selv.

Wielka tragedia

 

Wielka tragedia
Når man sitter i Oslo og kontemplerer dette dødsfallet til presidenten og hans nærmeste, er det på tide å holde kjeft.

Fra min roman Umulig

Kapittel 7. Fra virkeligheten
Tenner i suppa, flekke tenner, nå, i voldelig regime, mot folk, som ikke vil snakke med meg, av en eller annen grunn, for jeg snakker ikke polsk, det skal de ikke ha noe av, alle fornuftige mennesker er polakker, aha. Vanskelig dette her, jeg får bare snakke rolig og være tålmodig, revolusjonær tålmodighet, som det så fint heter i de kretser, det går nok bra, bare man ikke gir seg, det er en erfaring, dette er ikke umulig.
I tottene på polakker, som er som hottentotter, når de først får vann på mølla, de skal behandle meg med respekt, det er det, ikke inkludere meg, det er feil bruk av ord, vi skal snakke med hverandre og lytte.
Hei. Mama's hostel over gata, opp en trapp, en overgang, en passasje, pazaz, eller hvordan det skrives, pasaż Hetmanska, over til en gang, en forgård, en liten trapp, til en butikk, som inkluderer en bokhandel, Hetmanska, hetman er tidlig elitesoldat, middelalderen, nei, jeg sjekka, det er øverste militære lederen etter kongen, i Polen fra 1505, aha, videre inn i denne krigen som starta en gang i tida, og år 1410.
Ok, et merkeår nå, jubileum, 600 år, og det var kong Jagiello av Polen som vant, han som universitetet her er oppkalt etter. Good grief! Han slo tyskerne i slaget ved Grünwald-Tannenberg. I skogen. Et treff. Goddag.
Hm, et slag i europeisk historie, som involverte mange, avgjørende. Inn i denne passasjen, da, i midten, undre fri luft, til Czekolada, en kafé. Ta i her, en gamp, en kamp, eller ta det helt rolig, rett og slett, Sjokoladen er ikke varm her ennå, så da blir det hvit kaffe, og jeg sitter her og ser for meg denne kafeen, som helhet, som ikke stopper. Nordiske løver inn på rekke og rad, der er Trude i senga, på sida, ved siden av Fride Krusetunge på bass ovenpå, henger i taket, lillemor Åse Hugskott uten bh på trammen.
Spiller for døra, tar med seg døra, kommer inn, med en helgenaktig glorie over Trude som ligger der.
Senga for alle penga, tar mikrofonen.
Et bilde.
Skal ikke stikke under en stol at Siri Museflette ofte er svært sentral her, ved å ta og promotere disse videoene, hun er nordfra, har full peiling og regi.
Videre er vi her nå alle samma og retter oss opp i ryggen langs veggen, tuter, med de ulvene som er ute, som norske vikinger på frierferd, med video fra Frierfjorden, Lakselv, Volda, på bakteppet, en laks spretter.
Kanapka Norweska, norsk lakesmørbrød er å gå kjøpt her som snacks, vi er inne.

2
Bryggen i Bergen, med Hansa øl, på trammen med madammen, som er nederlandsættet, fine fruer her som i Kraków, kidsa er de samme og går på skole som er katolske uten videre og St. Sunniva og St. Svithun og alle generalene i Åsgårdstrand, hallo, gubben!
I Telemarkvassdraget til Bjølsen valsemølle, Norge er foss, ikke skole, men det er her det er musikklinje nå, men ikke for det, det er plagsomt stille her akkurat nå. Hva skal vi gjøre med det, gå ut på plassen her kanskje, Rynek Glówny, den er stor som 8 fotballbaner, ta vekk dette huset i midten, Sukiennice, man ser hvor stort det er, beskrive livet her fullkomment på en dag som denne er umulig, det skjer så mye her på hver kvadratmeter hvert sekund at det halve kunne vært nok, for å bruke en forslitt norsk frase, nei, her er gråsoner hvor ingen er, her er statuen av nasjonaldikteren Adam Mickiewicz, her er jeg. Masturbicki klatrer opp på sokkelen og river ned statuen, setter seg selv der for en stakket stund, med hjelp av tryllekunst få denne tullingen vekk, nok er nok, så trer jeg ned.

Når Polen daler ned i grøfta
ække det tøft 'a?
Det er klart at Polen er et land for annerledestenkende, de fleste jøder her dro hit, de som kom til Øst-Europa fra Spania da de ble hivd ut derfra, sefardiske jøder, her følte de seg mest hjemme, som de sa, det liberale Polen. Ok, ned på jorda, på bar bakke, til fest, Trude kommer utpå og sklir hundre meter under kirka, den store Maria-kirka, et storforlangende, går opp til alteret og setter seg oppå, har filmteam med seg, den modne kvinne i stedet for muttern, dette er tull og nød og spetakkel, denne mama-dyrkelsen i katolisismen er dypt reaksjonær, i dass med det.
Jeg flirer og synger og dette er et stunt, et geriljaåtak, der Fride Krusetunge går et annet sted, vi har glemt resten av bandet, de er gatemusikanter på sida her ja, utafor Zwis, som det kalles på lokalt, pub Vis s vis, ved Klub Pod Baranmy, der de store cabaretene var, de berømte, under Skrzynecki, Piotr, som er dau og sitter der som statue i full størrelse utafor og drekker. Fet type, ok, jeg sitter ved siden av ham og han får så hatten ikke passer, den tar jeg, hei!
Som man reder, så ligger man, videre inn i Sukiennice, som er en lang trang gang som Romersk Basilika, et handelshus, for turister med alt hva dine penger kan begjære, vi fråtser i gull og rav og grønne tepper og videre drar vi en salme om Trude.
Ingvild Kampsang setter opp trommesettet midt i så det ljoner i halli.

Polen som et primitivt samfunn

 

Polakker er glade i dyr, masse har hund, og katt, dette er naturfolk. Bison, jeg ser dem fra gammelt, der de veida rundt i skog med spyd, fanga villsvin. Dette er intakt, i kultur, i holdninger, temmet av den katolske kirke, med patos.
Som sosialantropolog går jeg da inn med deltagende observasjon, i gryta, ser etter ritualer, først dette med ikke å gå på rødt lys, en hellig handling, så dette med at veikryss er tilpassa biler, ikke fotgjengere, umulig tanke for oss, man har en stor ringvei her kalt Aleja, som har fire felt, og midtrabatt, der er det såvidt man klarer å komme seg over hele på grønt lys, må nesten løpe. Slikt ville ikke gått i Norge nei. Fuck. Et rituale dette også, det må ses på som det, Gud helligholder bilen, vi andre har bare å løpe etter.
Penger styrer. Har du bil er du habil, inn å ha bil, jeg er dermed inhabil uten bil. Alle gode polakker har nå bil, koste hva det koste bil, en moderne fetisj, i denne småborgerlige byen Kraków.
Småborgern gjeng i tunet, pip pip! Man mater duene her, gamle damer gjør det, og klager samtidig på at de kommer på verandaen dems, en flørt med dette, slike enkle sammenhenger er det ingen som skjønner her.
Man kobler ikke fra ett varemerke til et annet varemerke, nå skinner sola. Polakker sniker i køen, det har de full rett til, der drosjer står i kø kan kunden ta hvilken som helst drosje, jeg drister meg til å påstå at stakkars drosjesjåfører, paria ja. Som i Norge, en drosje skal alltid stå til tjeneste, nå nesten bare betjent av våre nye landsmenn, boy.
Og man klager over at drosjenæringen er korrupt, nei dette er frigjøringskamp.
Under overflaten i Polen, hva skjer der.

Kraków

Meg bekjent er det få byer som er så ekle som Kraków, og det er varig, de er langsinte, jeg føler meg i en stemning her av høy på pæra – folk av dimensjoner, det er som Bergen, eller 3 ganger verre. Man må bare flire av dette, klø dem bak øra (som bergensere), spenne bein på dem og dyktiggjøre seg i nedlatenhet, da parkeres de.
Jeg så en politimann i aksjon her i går, en fyr bråka på en pub, og det gikk han dårlig ja, rimelig prompte, skyvd ut med et tillært grep, dertil egnet, fett.
Fyren skjønte hvem som kom ja, rozumiem! Rozumiem! Jeg forstår! Forstår! He he, men han var sein i avtrekkeren med å komme seg ut selv, som fylliker alltid er, så da måtte politimannen hjelpe til ja, ikke noe tull. Godt jobba.
Resolutt, en magisk hendelse. Norske politfolk hadde vært rimelig mye treigere her ja, tøft. Man kan ikke parlamentere med bråkete fulle folk nei, fyren var ekkel, skreik. I påska, siste dagen.
En flørt, opplever jeg, et bakholdsangrep, her holder politiet orden, ordensmakta trådte i positiv funksjon. Han her kunne lagd helvete, masse dritt og styr, han var i gang.
Begynt å rasere lokalet og slikt, han hadde en plan. Vill i øya, ond.
Han nekta å se realitetene, at Polen er en totalt ordnet nasjon. Jeg vil ikke si at det er nazi, dette er positivt, i flere henseender, ta bare det at det er rent og pent her, slik er det bare, en dag stumpa jeg en ferdigrøyk ute i et offentlig askebeger, fikk kjeft av en dame fordi røyken brente litt fortsatt. Ok. Jeg lærte. The hard way. En annen dag gikk jeg med hettegenser oppslått raskt over den store plassen her, da kom politiet, jeg viste norsk pass. Dobra. Jeg gjør ikke det der mer. Nei. Politiet skal ha kontroll, vite hva som foregår. De skal se menneskene. Det gjør de. En annen gang, natt, stoppa politiet en begynnende slåsskamp, masseslagsmål helt enkelt, på Rynek Glowny, klokka 01.00. Bra. De kan jobben sin, men det er kaldt utenfor dette samfunnet. En mann sov på en benk, full, da gikk to vakter forbi, dulta hardt borti han, han våkna, de gikk bare videre. En støkk. Fengslene her er regna som harde, 3 ganger verre enn Norge, sier min informant. No pardon.
Krakow, jeg har holdt på å knekke nakken her flere ganger, holdt på å dø, i høst.
En psykoanalyse av dette går på tvangsnevrose, her skal du ikke gjøre feil. Rett og slett, det skal bare ikke skje, da faller samfunnet totalt sammen.
Hva som er feil, vet du ikke alltid på forhånd nei, som fremmed. Et stikk i min bevissthet her, mea culpa, alle feil er dommedag, for en polakk. De balanserer på en hårfin linje. Dobra. Greit. Dobrze! Dette er en ikke - feil – kultur, rett og slett. Jeg blir sliten av dette.
Kvalm, dette er for sukkerunger, med politiet som spøkelse behind.

Polen

 

Man kan oppfatte dette landet på flere måter, her som fengsel, innesluttet mellom land i stor overmakt, en lang periode, der de tre store delte Polen mellom seg, slik at fra 1795 til 1918 eksisterte ikke Polen som stat. Østerrike, Russland, Preussen.
Polsk språk var tildels forbudt.
Man er ikke fullt så opptatt av slikt i dag, det fins da andre språk. Skulle norsk blitt forbudt, skulle jeg kunne prata engelsk rimelig greit, og så videre.
Men det å kunne snakke sammen er en menneskerett, her og der og overalt, en dypt menneskelig greie, der du må snakke det språket som din samtalepartner behersker. Sjefen. Sjefen har makt, du har ikke. Og polakker har stadig levd slik, med sjefer, føydalherrer og så fremmede herrer og fruer, og har problemer. De sluttet seg sammen i 1980 i Solidaritet, fikk den politiske makta i 1989.
Et nasjonalt traume er fortsatt at Russland og Tyskland skal slutte seg sammen mot Polen, de glemmer ikke 1. september 1939.
Men dette er jo gammelt, og det er gamlinger som maser om dette nå.
Og dette er også en trend i polsk historie, at adelen tilranet seg makta under retorikk med at de beskyttet folket. Og polakker lever meget beskyttet nå også, bare de følger lover og regler, ikke går på rødt lys og slikt.
Fengsel, for oss.
Ledelsen er lempeligere på andre fronter, som alkohol, men det er en generell kontinental greie.
Så da Polen var som mest undertrykt appelerte de til en annen stor makt, den katolske kirke, som også har stor innflytelse i dag. Paven, med den hierarkiske kirkebygning som er verdensomspennende.
Polen som rent katolsk land kom etter krigen.
Men dette er også en gammel greie.
Så Polen er blitt selvstendig

Academy of Saint John

 

Det er meg en stor glede å presentere universitetet, i dag som er en stor dag for alle oss katolikker, ikke minst er det en bearbeidelse av vår fremtid, der paven har sitt å si og det må vi få med oss, videre har masse andre digniteter sitt å si, men jeg sier ikke at jeg har noe å si, overfor dette påståtte faktum at Jesus sto opp i dag, fra senga, nei fra de døde, dette er det som kalles Factum Est blant kristne, det er merkelig det der, og det står noe om i norske aviser i dag eller før at en norsk prest ikke tror på oppstandelsen, han har fått prekenforbud, Helge Hognestad, dem om det.
Det å gå fram i stil og velde og plumphet er nå min glede, i øyeblikket, der jeg imiterer en begynnelse på en tale og så motsier meg selv eller går over til meg, selv, why not, shit happens, dette katolske universitetet kunne vært mange steder i verden, og ikke minst i USA og slikt, man har slike stunder for seg selv at det er noe som tas for gitt, slikt som Jesus er oppstanden, ja han er sannelig oppstanden, fuck you.
Youck Fou, som jeg har den glede av å si enkelte ganger for tiden, inspirert av en fyr med dette på sin T-skjorte, han er bartender, men det dreier seg om en imbecil greie, sier jeg, at dette med oppstandelsen er en myte som må ta metaforisk og skikkelig, som en god hallusinasjon, som har preget verden siden, interessant er dette å bivåne, fra mitt ståsted her i verden på Kolory i Krakow der jeg sitter sammen med en mengde reisende fra Spania og England og USA og hører dum konversasjon, der disse skal ha krav på interesse, er dette meg en sær greie der det ser ut som de er studenter på høyt nivå alle samma, og skal krydre karrieren med en tur i Krakow, til og med i påska, lukte seg fram til noe eksentrisk og dumt å si når de kommer hjem og ikke minst skal mannfolka sjekke damer. Faen.
Det skaper dårlig stemning, men det er denne skribentens mening at dette er ikke mitt problem, og det er interessant og ufornuftig at det er sånn, ikke minst på denne dagen, som disse liksom er "mot", ved å bli dritings, det der er veldig vanlig, jeg er ikke mot, noe som helst, jeg vil prate med folk og alle og slapper av med dette, der jeg sitter her med rødvin og observerer og venter.

Vår

 

Påsken er å feire våren. Første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, i morra. Påskemorgen slukker sorgen, den tøffe vinteren er forbi, med død og fordervelse, nå våkner fluene