Ok, her er jeg, ser folk, ser det som skjer, ser dette været, som er varmere enn i Norge, 20. september, when, jeg ser meg om og ser meg om mer og det tar tid å komme hit denne gangen, ikke som lut og kaldt vann, ordentlig.
Jeg har vært her og der siden sist, 13. august, blant annet i Sverige en uke, orientert meg og blirr var en del connexions jeg ikke før ante eksisterte, der Baltikum er hav som binder, ikke skiller.
Litauen er det trollbundne, dit må jeg, om ikke lenge, Vilnius, hotell, fett.
Litauisk er det opprinnelige språket, for oss, det indoeuropeiske, fra nord for Svartehavet, der er denne stammen som laga språk, det er Litauen, rett og slett, slik må det forstås og betraktes, Litauisk!
Det må jeg lære meg, det er nødvendig, da klarner alt.
Oppesen, en frontfigur kom inn, en jente, men hun gikk med følge, greit, sånt skjer, men dette er en observasjon, fra kjeller, fra under gatas overflate, San Francisco Cappucino, ul. Karmelicka, hei.
Jeg ser en sjofelhet blant polakker med dette, de tror de er meget viktige og snille.
Videre, på gata her er det ikke mange folk, søndag.
No comments:
Post a Comment