Når man ser gjennom det svenske og polske til det norske er det meg på hjertet å ta for meg det danske en smule, som ikke er det samme det heller, det er flatt, hvitt, i forhold, sjø, vann, hav, dette Vesterhavet er ikke i Polen.
Jeg ser til venstre og høyre i Ringkøbing Fjord, på en måte til Hvide Sande, der jeg var på måfå en gang og bruker i øyeblikket der det var jazz på lørdag på torvet og to pilsnere i en snor rundt galgenfrist bak tubaen og trommene som lynte.
Danmark er tett befolket, det er Polen også der det er folk, og Skåne, det norske er grisgrendt, ingen tvil om det, et stort land.
Danmark er Danebrog verdens første flagg videre en sødme som er utysk og ikke hollandsk, det å distingvere stater i EU er meg på hjertet nå der Slovakia forbyr det ungarske språket og det er krig.
Jeg er ekkelt behandlet som ikkenasjonalist for tiden overalt og her og der.
No comments:
Post a Comment