Vås

Der man ser rundt seg, på regn, lurer på hvor man er i verden, en buss går forbi, hører lyder, stemmer, fra en jente som snakker om en som er «veldig sånn på sjekker'n», blir sur og grinete.
Brunst. Det fins blant dyr, ikke blant mennesker.
Vi har skjønt at sex er en alvorlig sak, derav fikenblad, ingen dyr har klær, fikenblad, dette er det første plagget.
Jeg blir nervøs når jeg hører slikt, mister matlysten, tenker på å få hun der kasta ut av lokalet, baby doll, full rulle, passiv drittjente med null oppi huet og ser virkelig ut som en maskindokke som kan trekkes opp.
Videre ses et par med barn, dama hysjer på barna for de skal spise lunsjen sin i fred, pertentlig drittsekk av dokke med barna, hva skal man gjøre med dette.
Ingenting som helst, muligens, bare drite i det, men meg bekjent kan man ikke gjemme seg bort fra verden, som på bildet over her, som var hovedkvarteret til Hans Frank i Polen, Hans Frank var sjef for det tysk-okkuperte Polen, likeså minnes man Jozef Terboven i Norge og Gestaposjefen Helmuth Reinhardt, puppet on a string, nazismen hadde ingen tanker om kvinnefrigjøring.
Viktig, rett og slett, Adolf Hitler snakka bare om dominans, i forhold, en dominerte, den ene eller den andre, mange snakker slik fortsatt, man skaffer seg domener i ekteskapet som man regjerer over, kan ikke snakke sammen og samarbeide. Trist. Det ses her.

allsang

Høystemt
Når man forflytter seg til Noreg, etter (alle disse åra), smiler man. Ein hev eit glis, som ein ikkje visste ein hott, ein veit ikkje meir enn dette: Man kan fleipe med det nasjonale mer nå. Bra.
Det er klart det er Ivar Aasens språk som er norsk. Tebars te røtun, ek vil itj mer enn dit.
Ta fram alle dialektformer og forståelige varianter av gammelnorsk!
Men man må også gjøre seg forstått. Dette er Norge.
Rundt Lysefjorden og Telemark, i Setesdal har jeg ikke vært, det er nødvendig. Men jeg kjører ikke selv, jeg er passasjer, kunstnere er passasjerer, må ha anledning til å observere.
Klokka er 5 morgen, hele dette oppholdet har jeg vært våken på denne tiden, tidlig hjem, tidlig oppe. Upp!
Til dåd
me vil
no
ha det slik
at Norge fins
og Polen, landet
ligger der

Vi kommer tilbake
Jeg kommer snart igjen! Om en måned. Greit.
Så en måned i Norge, (for å bli banka opp)
Merkelig dette her, jeg regner med varm velkomst, så går det noen dager og alt er glemt, man kjører videre i samme tralten. Vane. Se på dette. Den norske vanen, hva er det. Forferdelig.
Vanetenkning, bryte gjennom det, jeg ser noe der, en trend, det trendy i Norge, med å like utlendinger, folk som har reist, reiser mye, men det er form, det er ikke ekte, man blir bare imponert, det er det, lærer ikke et kvekk, fullstendig uten kommunikasjon og fallskjerm. Faen.
Trist.
Men jeg er forberedt, og unngår mer mageplask.
Et trimrom, ses, en båt, en skute, en snekke, innover Trondheimsfjorden, til Steinkjer, lang denne fjorden, på størrelse med Oslofjorden, lenger, vel, en smule, inn, til det indre Norge, toget til Grong.
Et sted som jeg er fornøyd med, der kan jeg bo. Grong. Det er kafé der også, trekke meg tilbake til Grong og bruke tog, nordover og sørover, rimelig midt i Noreg.
Det er Kina-restaurant ved togstasjonen, flott.
Sikkert internett også, der er jeg.
Grong har ikke så mye støy. Oslo har støy så det holder. Bergen mindre.
Oslo suger.
Suger deg tom for krefter.
Hm. Hva faen, dette synes veldig vanskelig, for ikke å si umulig, ingen hører på deg i Oslo, de bare konsumerer, jeg får holde totalt kjeft, inntil de begynner å snakke selv. Jeg husker ingenting, hva har skjedd her i disse tre månedene.
Nordmenn har sug etter kunnskap, tror ikke de har noe å komme med selv. En feil. Alvorlig feil. Det er liksom i det store utland det skjer. Slik har det alltid vært.

North Fish

I et rektangulært tilsnitt er det norsk fiskerestaurant i byen, før kafeteria, der du kunne be om fisk fra et monter, nå ordinær meny. Her spises retten «Fisk filet», som er to fiskekroketter eller hva det heter, godt, som på Trøndelagskysten, som det er kart over her på veggen, Ytterøya, jeg er ikke lokalkjent der, men det er Trondheimsfjorden.
Fisk filet med poteter og saus, dritgodt.
Fjordbris, ved hav, dette er en kjede som fins i noen andre polske byer også.
Når dette skrives er det fullt i restauranten og jeg okkuperer et firemannsbord men faen. Jeg har ikke drukket opp ølla til maten.
Men dette er greit og fint og flott og borger for fremtiden der det dekkes til gull.

Hei

Et polsk opphold går nå mot slutten. Jeg skal snart tilbake igjen, men dette er en sluttet enhet, 3 måneder, omtrent. Merkelig.
Polakker har lidenskap. Det har ikke nordmenn. Vi er kalde. Jeg ser. Videre mener ikke polakker så alvorlig det de sier, som nordmenn, vi står mer og faller med våre standpunkter, vi slapper dårlig av på det.Viktig å mene noe, det skaper identitet.
Noe løsner, jeg ser Bogstad camping, Oslo, sure folk som jobber, med turister, det er som polakker her, på hovedturistplassene, det er slitsomt, jobbigt, forståelig.
I universitetsområdet er det annerledes, inkorporert i byen, der er de vant til alle mulige utlendiger, alt er hyggelig.
Da ser jeg turister som en diversifisert gruppe, noen intellektuelle, tildels superintellektuelle, må få med seg Krakow, andre drar hit bare fordi det er billig.
Nordmenn på heisatur, kjedelig, som overalt. Kulturløse barbarer, merkelig sak.
Når det forslår, når man ser, to store fotballstadioner her, for de store klubbene i byen, Cracovia og Wisła, jeg ser dette er et trekk ved byen jeg ikke helt har inkorporert, fortsatt, dette er greit.
Krakow er dermed en mangslungen by, man ser strukturen bedre, der de to fotballarenaene er like ved hverandre og er skilt av en stor park. Modem.
Det der skaper en spenning i byen som jeg ikke før har sett. Cracovia er eldst, men Wisła er best, nå best overlegent i Polen. Legendarisk lag, som Legia Warszawa.
Det har å gjøre med at under kommunismen ble Krakow tilført et proletært tilsnitt, man bygde det store stålverket i Polen her, Nowa Huta, og der flyttet arbeiderne inn i mengder, 200.000 bor nå der, jeg har vært der, merkelig, dermed ses byen mer som en helhet, det borgerlige sentrum og det kommunistiske Nowa Huta.
I dag er det første mai, jeg skal ta en kikk.
Ja. En ganske vanlig dag, folk flagger, som i Norge, med nasjonsflagg, det er det, folk tar dette rimelig med ro, kafeene er for det meste åpne, slappa dag.

Krakow, 29. april

Et øyeblikksbilde, ut vinduet, som er åpent, på hest og vogn, på turister, på den store plassen her, på sol, på hvite vegger, på klikk fra sko, jenter med høye hæler, virker til å se europeisk ny virkelighet, der nasjonalitetene forfaller, til sin grunn, bare som bakgrunn, ikke som liv, inspirasjon, ens nasjon er bare viktig for en historisk bevissthet.
Her går belgiere, franskmenn, italienere, spanjoler, uten videre, helt naturlig, fritt, ikke pass i EU lenger, Schengen, folk blandes.
Det å ta turister på alvor gjør ikke polakker, de bare rister på hodet av dem og skal tjene penger på dem, et schizofrent forhold, i en polsk virkelighet som ikke likner grisen. Spenn!
De er bare opptatte av hvor mange euro turistene legger igjen for egn nasjonsoppbygging, særs komisk.
Faller du i kategorien «turist» for en polakk blir du et objekt, ikke menneske, og det er meget farlig og ille og ondt og man må kjempe som en løve.
Jeg ser dette og de skal EGOSENTRERE meg hele tiden og innbille meg at det er vanskelig å lære seg polsk og videre skal jeg bli som dem eller dra til hælvete. Sorry, beklager, du er ved lav bevissthet og trenger forferdelig ivrig og dyptgpående behandling, på det nåværende tidspunkt betrakter jeg polakker som en kreftsvulst, og det er vanskelig, for de trenger helt grunnleggende terapi på det mellom.menneskelige i det moderne samfunn der nasjonene ikke fins annet enn som historisk galskap. Faen.
Polakker er umodne, drittsekker, idioter, historieløse, egosentriske, som tror godt om sin far og sin mor og ikke eksisterer som individer, bare ledd i en klan, som stort sett har tapt alle kriger de har kjempet, i stort, og har elendig selvfølelse, en kultur midt i Europa uten mening.
Deres billedkunst er fullstendig uten originalitet, bare etteraping, videre er de helt sære på sin egen greie, kan ikke kommunisere, kan ikke lære bort, i dialog, har et stort problem med å sammenligne seg med andre slik at de enten blir underdanige eller ekle, altså ikke selvstendige, i ro.
Pisser oppover og er nazi nedover, faen i helvetet.
Polen er et land som ikke er blitt voksent, det er greia, og her i slutten av april merkes dette voldsomt, for nå skal de snyte turistene for penger og ha det kjempegøy, som unger, og leve som dyr, jeg står i fare for å spise hatten min og skjelle dem ut og gå på en smell og bli banka opp, jeg er ikke.
Da må jeg drive en form for terapi her, det skjønner ikke nordmenn, videre, for de skal bare lære, ta makta i Polen er helt nødvendig, for de klarer ikke å styre seg selv, holde orden på seg selv, mitt alter ego Jan Masturbicki sier til meg at jeg bør lage en strategi, i klanen, der kommer Anna Nymformanova og Herr Schwindel og Korruptnikov og bare det å nevne disse folka til polakker eller nordmenn er nok til at de friker fullstendig og uhørt og bare ser etter skrivefeil i denne teksten som de kan kommentere.
Faen.
Igjen.
Trude Instumyhr kommer her og setter seg i vinduet og flirer og lager performnce, Gunvald Grustak bestiller en seidel, med tysk øl, Fride Krusetunge mener at denne plassen bør bombes, for de kan ikke styre sine turister engang, disse fæle polakkene, som bør lære seg norsk, ellers blir det ikke folk av dem på mange år, den direkte norske tale trengs her, ikke den dumme høflige polske, som er Dr. Jekyll, ser du en høflig polakk bør du løpe som faen, for det er mordforsøk. Han dreper deg bak neste sving.
Ok. Viser og skjelver, men vi har gjennomskuet.

Podwale

Dlatego dlaczego. Fordi hvorfor. Tatra. Zakopane. In the name of the winter sports.
Dette fjellmassivet, Tatra, Karpatene, en midteuropeisk fjellkjede, tro kan flytte fjell, men vi trenger et flyttebyrå. Flyttebyrådet kommer på befaring, fra en kjent norsk by, vurderer å flytte Tatra til Hamar, for det kan stimulere turistnæringen.
De høyeste toppene er på over 2500 meter, altså høyere enn Galdhøpiggen, som ethvert barn lærte før var 2468 meter. Nå en meter høyere, Glittertind med breen er 2470. Så det.
Det polske høyeste fjell er 2499, høyeste ligger på slovakisk side og er 2655.
Det er ikke bra for den norske selvfølelsen at Polen og Slovakia har høyere fjell enn oss. Vel har vi flere fjell, mer fjell-landskap, som i Lofoten og Nordland, men norsk selvforsvar mener at vi bør bruke noen oljepenger til å skaffe oss disse høye fine toppene.
Tenk om området mellom Hamar og Elverum ble location! Hvilket utsyn fra Mjøsa! Så seile vi på Mjøsa ville fått en helt ny mening, stimulere diktningen og det blir fjellkaltring og omstilling av næringslivet over en lav sko, en støvel også, og det kunne bli blitt bedre skiføre om vinteren i sør-Norge med det samme.
Nei, i det hele tatt, vennskapsbyer opprettes, vi bytter landskap og språk, tar inn polske lånord for en periode, det vil stimulere den mellom-menneskelige forståelsen, språkbytte, som det kalles, det er en greie her, det er flere ord vi kan låne, for eksempel ordet «sklep», for «butikk», dermed kan folk stimuleres til å tenke nytt, Sex sklep, for eksempel, det lyder for en periode mer kultivert enn det vulgære Sex Shop, engelsk er det også, det har vi mer enn nok av allerede.
Vi kan servere Warzywa soup, altså grønnsakssuppe, det lyder i norske ører temmelig erotisk, konfidensielt, eksotisk, er en forretningsidé for øyeblikket, ikke dermed sagt at alle polakker er grønnsaker.
Warzywo pakt, kalles dette nå, og dermed er grønnsakspakten opprettet til forskjell fra tidlere stygge Warszawa-pakten, som er blitt historie.
Tidene forandrer seg.

Z

bruk av z i polsk språk.
Polsk synes å ha så mange ord som begynner å z at det bør kunne klassifiseres som det språket i verden som har flest ord som begynner med z. Hvorfor det, hva sier det.
Videre har polsk tre typer z, z, ż og ź, noe som bør kunne prates om, være til bruk, interessere. Merkelig.
I donald betyr zzzzzzzzzzz i en tankeboble at personen sover. Hvordan er dette funnet på, hvorfor. Betyr dette at andre europeere mener at polakker sover hele tiden? At de ikke følger med i timene? At de snakker søvndyssende? At de er umulig å snakke med? At de drømmer seg bort hele tiden?
Man kan lure.
Merkelig, vidunderlig, man ser en fyr på landsbygda som støtter seg til spaden, drømmer om z hele tiden, Z er navnet på en film av Costa Gavras om Lambrakis-saken i Hellas, et politisk mord på 60-tallet, etter en roman av Vassilis Vassilikos, jeg har lest den og sett filmen.
z. Dette er også et ord, en preposisjon, står alene, som z, betyr «med», evt. «together with». Merkelig sak, vanskelig å uttale, for nordmenn, en grunn sikkert, til at polsk er regna som et av verdens vanskeligste språk, evt. DET vanskeligste.
Jeg søker her å etterspore hva denne z-en betyr.
Kubica, Polens største idrettsutøver for tiden, mest mediafokusert, racerbil, formel 1, nesten best i verden, nummer 2. z.
Man må ikke sovne når man kjører bil, i toppfart, man må tåle lange strekk, kunne slappe av, være alert, uten å være gira.
En finne er aller best, forelpig, såvidt jeg vet, om ikke Kubica har gått forbi.
Å slappe av i stor fart er ikke noe som ligger for meg, for tiden, foreløpig, men jeg lærer.
Men uansett har jeg ikke interesse av ekstremsport.
Z, s-sving, z-sving, åtte-tall, på kjøring, hvordan er formel 1-banene bygd opp, racerbil-løp i det hele tatt, da jeg var yngre hadde noen venner av meg bilbane, det var 8-tall, av og til, gøy.
En racer i matte, er et norsk uttrykk, en som lærer fort og enkelt,
z.
dette blir beskrevet som «stemt s», i uttale, som på tysk, og det har aldri vært lett å lære. Nei. Det fins ikke i norsk, såvidt jeg veit, z er ikke i norsk, bare i lånord.
Zoologi. Ingen nordmann snakker om dette som vanskelig ord, man sier bare enkelt og greit sologi.
Men så går man til tysk, til Banhof Zoo i Berlin, og engelsk også, Zoo, for dyrehave, og da ser man en forskjell, til stemt s.
Videre, polsk, der er dette utpreget, s og z uttales vidt forskjellig, det er en følelse, man hører dette og ser de andre z-lydene, med dingser over skriftlig, som seg i mellom også er forskjellig, en greie, som tar tid å lære seg.
Żubrówka, polsk vodka, som fins i Norge, på mange barer, en spesiell smak, fra bison-hår, fra nord i Polen, żubr betyr rett og slett Bison, et dyr vi ikke har i Norge.
Spesifikt er det strå fra bison-gress som er i denne vodkaen, det gresset som żubr spiser.
Og første tilnærmingen til å uttale ż er å uttale det «sj».
Videre, ź. Få ord begynner med den bokstaven.
Kaudervelsk, dette, i utgangspunktet.
z.
Jeg forstår, z har med søvn å gjøre, for polakker uttaler ordet z inne i seg selv.
Her nærmer jeg meg noe, til forståelse, russisk har transkribert c, for polsk z, og det dreier seg om søvn.