allsang

Høystemt
Når man forflytter seg til Noreg, etter (alle disse åra), smiler man. Ein hev eit glis, som ein ikkje visste ein hott, ein veit ikkje meir enn dette: Man kan fleipe med det nasjonale mer nå. Bra.
Det er klart det er Ivar Aasens språk som er norsk. Tebars te røtun, ek vil itj mer enn dit.
Ta fram alle dialektformer og forståelige varianter av gammelnorsk!
Men man må også gjøre seg forstått. Dette er Norge.
Rundt Lysefjorden og Telemark, i Setesdal har jeg ikke vært, det er nødvendig. Men jeg kjører ikke selv, jeg er passasjer, kunstnere er passasjerer, må ha anledning til å observere.
Klokka er 5 morgen, hele dette oppholdet har jeg vært våken på denne tiden, tidlig hjem, tidlig oppe. Upp!
Til dåd
me vil
no
ha det slik
at Norge fins
og Polen, landet
ligger der

Vi kommer tilbake
Jeg kommer snart igjen! Om en måned. Greit.
Så en måned i Norge, (for å bli banka opp)
Merkelig dette her, jeg regner med varm velkomst, så går det noen dager og alt er glemt, man kjører videre i samme tralten. Vane. Se på dette. Den norske vanen, hva er det. Forferdelig.
Vanetenkning, bryte gjennom det, jeg ser noe der, en trend, det trendy i Norge, med å like utlendinger, folk som har reist, reiser mye, men det er form, det er ikke ekte, man blir bare imponert, det er det, lærer ikke et kvekk, fullstendig uten kommunikasjon og fallskjerm. Faen.
Trist.
Men jeg er forberedt, og unngår mer mageplask.
Et trimrom, ses, en båt, en skute, en snekke, innover Trondheimsfjorden, til Steinkjer, lang denne fjorden, på størrelse med Oslofjorden, lenger, vel, en smule, inn, til det indre Norge, toget til Grong.
Et sted som jeg er fornøyd med, der kan jeg bo. Grong. Det er kafé der også, trekke meg tilbake til Grong og bruke tog, nordover og sørover, rimelig midt i Noreg.
Det er Kina-restaurant ved togstasjonen, flott.
Sikkert internett også, der er jeg.
Grong har ikke så mye støy. Oslo har støy så det holder. Bergen mindre.
Oslo suger.
Suger deg tom for krefter.
Hm. Hva faen, dette synes veldig vanskelig, for ikke å si umulig, ingen hører på deg i Oslo, de bare konsumerer, jeg får holde totalt kjeft, inntil de begynner å snakke selv. Jeg husker ingenting, hva har skjedd her i disse tre månedene.
Nordmenn har sug etter kunnskap, tror ikke de har noe å komme med selv. En feil. Alvorlig feil. Det er liksom i det store utland det skjer. Slik har det alltid vært.