Baksida

 

Kommer man gjennom smug i Polen, får man syn for sagn, videre er det i kirker det også skjer, ingen tilgang for utenforstående, bak fasaden er det mye å hente.
Jeg vil i denne forbindelse gjøre oppmerksom på at mitt alter ego ikke er her nå, Jan Masturbicki, han er på pub, jeg er på jobb, videre er det sikkert ikke klart hvor jeg befinner meg, men det er deilig her i Polen for øyeblikket, hva faen skal skje dermed.
I og med at man ser noe bakenforliggende, som hittil har vært uforklart, ser man forbindelsen med Tsjekkia, der jeg har vært, 14 dager i 1994, mest i Praha, inkludert julaften alene der, og jeg ser andre stater også, som Ungarn, Hviterussland, Litauen, for å ta et knippe, ser retten pierogi, som er italiensk, videre fins her ikke scampi, eller noe gresk.
Det katolske her har vært meget smertefullt å gjennomtrenge, men nå ser jeg dette mer dypt, føler jeg, for dette er noe jeg kan gjenkjenne fra meg selv, et mørke jeg var i noen år, søkte dypt.
Her i Polen er jeg i fred, diskret i bakgrunnen hele tida, og det er det polakker også er, høflige og bestemte, hyggelige folk til fingerspissene.
Mer skal vel da sies, for jeg er i vånde over dette katolske som er det høflige som er det polske, dette er lidelsens land, the Christ of Europe, drømmer om frihet, men tror ikke på det, bare på idéplanet, nei, jeg er vill nå.
Skal man ta dette planmessig, skal man bare skrive ivei, her i blogg blir dette intro, for polakker føler seg fremmede på denne jord, det kjenner jeg meg totalt igjen i, dermed smiler vi til hverandre.
Når det kommer til stykket er vi jo alle fremmede for hverandre, det bør man innse og ha dyp respekt for, ens indre liv er ens indre liv, da kan man snakke sammen og ha det hyggelig, men det er vanskelig å bli skikkelig kjent med polakker, for alle har piggene ute, skal verne om det hemmelige ved seg selv ja, la fuglene fly, men ikke la dem bygge rede, man ser forskjellig på slikt her og der, i Vesten kan man mer leve ut sine lyster, så ikke i Polen, for eksempel, denne nerven er på en måte freudsk tankegang, etter denne psykoanalysens grunnlegger i Wien, jøde, lege, intellektuell og i denne forbindelse kommer min venninne Anna Nymfomanova her på sprit og vil hjem. Okei, men vent litt, du kan ta deg en tår mens jeg gjør meg ferdig med denne artikkelen, forstå det, jo, greit, men hun er masete og vil ha meg med med det samme, men ikke faen, din drittsekk, her skal du få se meg som jeg egentlig er, ikke Jan Masturbicki, Herr Schwindel kommer og kikker med sin gode venn og kompanjong Korruptnikov, vi setter oss fore å skape et system sammen nå, få se på det, sier jeg, og tenker, der kommer Dr. Proszek også, da er vi fulltallige, i dette europeiske drama som Polen er, og jeg snakker med de andre rundt her og griner, for nå kommer Trude Instumyhr inn, med hele bandet, 10 nordmenn og sier at konserten er booka.