Ingenting

 

I denne blogg dreier det seg om å føre en sak fram, nemlig meg selv, en blogg er en egotripp, en egosentrisk fremførelse av synspunkter, til verden, rett og slett, det er noe annet enn en avisartikkel, som skal være saklig, her legger du ut egne betraktninger, i noe som minner litt om dagboksform, hei!
Man kan sammenligne, man kan sødme, man begynner å kontemplere dette med genre, sjanger, at dette med blogg er en ny sjanger i verden, som ikke er som essay, men det er min blogg, direkte til leseren, uten sensur, en sensurerende instans, fett.
Dette er mine betraktninger, der jeg fremfører det relasjonelle, jeg relatere alltid, til folk, til alle, til deg, i all min skriving og væren, dette er essens, metafysikk, sånn er det, alle gjør det, vi er en relasjon, vi fremtrer som en relasjon for andre mennesker hele tiden.
Jeg relaterer meg til Hansen i nabolaget, for jeg er interessert i forståelse og fred med fyren, ellers får jeg ikke sove trygt, slik er det hele tiden, jeg ser en russer på T-banen og undrer meg, som Jan Masturbicki, the poet, hei du. I Kina er jeg mer en danseløve på afrikansk grunn, en neger, i det gule, må vite, jeg er en annen hele tiden og sånn er vi alle faens menensker i verden til enhver tid.

Kul kaffe

 

Det er sommer i dag og vi skal forsøke en sommertur til en badestrand og ta bilder og slikt, men ikke for det, folks politiske meninger på stranda skal man ha in mente, videre skal det vel sies at matpakke har en mening

Om essens

 

Metafysikk, det må ofte tys til når man er uenig. Hva er det man bygger på når man sier det man sier. I min pågående politiske blogg, skal man se essens, ikke periferi, det er mitt mål, «enkeltsaker» får dermed liten plass foreløpig.
Immanuel Kants perspektiv, som er opplevelsen av at man ikke kan forstå noe i seg selv, slikt som «SV», er her å kunne bruke prompte, jeg skriver om SV for meg, så får andre skrive om SV for seg, «SV» er ingen fast størrelse. Som man kan være «for» eller «mot», «ta stilling» til.
Merkelig at mange tenker slik.
Videre, Dr. Berkeleys perspektiv, at ingen kan si noe annet enn det de oppfatter, og at det er det eneste som eksisterer, er videre anvendbart, at man kan si noe av hvordan man selv oppfatter SV, og det må bli respektert som sant, at andre oppfatter SV på en annen måte, er også greit. Da kan man snakke sammen om dette. Rolig. Respekt kreves.
«SV» fins ikke.
Jeg lurer på dette. Hvorfor tror folk at politiske partier er essensielle størrelser, hvor kommer dette fra. Hæ?
Det samme med Islam, kristendom, buddhisme, og så videre, man kommer ikke unna den personlige vurdering av enhver tekst og bevegselse, sorry.
I det gamle samfunn definerte man seg i forhold til noe, noe annet enn seg selv, det ga visst en hardt tiltrengt trygghet, «jeg er kristen», «jeg er muslim», og så videre, «jeg er vestlending», videre er dette helt ut i det aller ytterste, der man definere seg som «arbeiderpartimann» og «Vålerenga-supporter», trist. «jeg tror på reinkarnasjon», som om dette hjelper deg i ditt eget liv som leves hele tiden. Nå.
Jeg har en oppfattelse av SV som gjør at jeg finner det nyttig å jobbe i denne politiske bevegelsen, jeg anser det som en bevegelse, som er i ferd med å bli en skikkelig bevegelse, der det foregår diskusjoner hele tiden som jeg joiner, for fremtiden, vi er i forandring, change.
Folk møtes og diskuterer, fram mot et likeverdssamfunn. Flott.
For meg er dette en videreføring av min jobbing for å få Barack Obama som president i USA, en dialogisk president, nå på egen grunn, for det samme.

Interesse

 

Det er vel slik å forstå et valg som forestår, selv om det ikke alltid ser slik ut. Nei, folk er ikke særlig opptatt av det, de er nemlig nokså uinteresserte, i stort. Dette er mitt inntrykk etter å ha stått på stand for SV i dag.
Vel, dette er realiteten, folks, vi er ikke en politisk nasjon. Partiene interesserer lite. Faktisk, det er lenge siden de har gjort det, folk driter i dem. Rett og slett, politikken blir dermed overlatt til politiske broilere i veldig stor grad, trist.
Merkelig sak, det er sjelden stuerent å prate norsk politikk i de miljøer jeg vanker i, politikk er noe helt marginalt, plassert på sidelinjen.

Hvorfor SV

 

På grunn av likeverdstanken, som er mest gjennomført i det partiet. På grunn av miljøsaken, som har mest tyngde her, i diskusjon konstant, på grunn av utenrikspolitikk, som tradisjonelt er fredsmeglende, på grunn av skolepolitikken, som ser individet, ikke den utvendige prestasjonen. Videre fins SV på alle fagområder og diskuterer sakene fortløpende, partiets landbrukspolitikk kjenner jeg ikke, eller fiskeripolitikken, kulturpolitikken må bli bedre.
I den rødgrønne regjeringen er det kreativt, motstridende synspunkter hele tiden, et positivt politisk verksted, usett i norsk politkk noensinne.

Politiske bordeller

 

Det er ikke alltid smart å legge seg ut med folk, vel og merke folk, politikere legger seg ut med folk hele tiden, det er en øvelse dette, noen smarte mennesker er gode på å sammenlikne politikernes utsagn over tid og se diskrepanser, slikt driver jeg lite med, poenget er ikke om politikerne holder sine løfter, for det er ikke lett.
Jeg er opptatt av det prosessuelle, om man kan se framgang.
Når Jens Stoltenberg nå maser med at den rødgrønne regjeringa har vært kjempeflink, er jeg ikke blid, dette er skryt, og det er jeg allergisk mot.
Politiske prosesser og institusjoner, jo, men det er på gata samfunnet styres, på kafeer, i diskusjoner, der skjer den almene meningsdannelsen, der folk jobber, bor, går på skole, går på fylla, i hjemmene på kjøkkenet og så videre, det er samtalene som bringer verden fremover, de gode samtalene, den menneskelige kontakten.

Politikersvina

 

Hva er saken. Hvilken sak da, saka er at politikere ikke har interesse, for det meste, de prater bare tull. Hører man på politiske debatter, det være seg om hva som helst nå, er det bare nerdete tale, mellom skolegutter. Fortsetter den slik, blir det lav valgdeltagelse. Dette ondet må tas ved roten.
Hva er det de egentlig sier? Ingenting, rett og slett, det går inn det ene øret og ut det andre. Øre for nye ting, hva beveger seg blant folk, ølprisene?
Nei, hva skal man si, hva er politisk mulig å forandre på, hva er ikke, nei, jeg graderer ikke meg selv på denne måten, rett og slett, vi snakker på forskjellige måter om verden ut fra vårt ståsted, for meg er Jonas Gahr Støre viktigste grunnen til å stemme rød-grønt, for han er dialogisk og spiller en rolle i verden. Formidlende, formildende.
Verden er vår scene, ikke Toten.
I Fredrikstad ordner det seg, for å si det slik, men ikke på Sri Lanka, eller i Kongo, dette er mye viktigere, og vi har folk fra hele verden i Oslo, overalt hele tiden, på Tøyen og på Furuset, dette problemet, integrering på norsk grunn, er den viktigste saka.
Isolasjonistiske tendenser, hevdet av folk i Norge, der man snakker om at innvandrerne utgjør et «problem», er det vi må kjempe mot, Norge er internasjonalt orientert mot Europa og videre, vi lever i finanskrise og ser verden som en helhet, alt må nå løses globalt.
Tenk globalt, handle lokalt, i militærforlegningen på Setermoen, i kommunestyret i Årdal, det er ikke bare lokalt det skjer, når man ser på Union i Skien, som ble nedlagt, og så videre, at Norsk Data ikke ble stor bedrift, nei, Nokia connecting people, man kan ikke se seg blind på sin pengepung, som avisene gjør og klør seg i skrittet.
50 øre mer i timen, som LO forhandler om, slutt, det er helt andre perspektiver som gjelder nå for å få et godt liv.

Politikk

 

Politikk, hva er det, det er et forsøk på å gjøre samfunnet bedre, verden til et bedre sted å leve.
Jeg har interesse av det, få det bedre selv slik at andre får det bedre, det blir ringvirkninger.
Videre spør jeg folk hva de mener er viktige saker, der det måtte forefinnes mennesker, vær konkret, hva er saka for deg, når det gjelder politikk, hva har du for interesse, mer penger igjen på skatten?
Slike retoriske spørsmål er nyttige, for å få folks meninger mer bevisste, rett og slett, hva er grunnen til at du stemmer på det eller det partiet, det eller det sakskomplekset, hva er greia for deg?
Hva er grunnen til at du eventuelt ikke vil stemme, for mange jeg kjenner er det mer viktig at noen IKKE får makta enn at noen får makta, vet jeg, dette er et trekk i Norge nå.

Polen fra Norge

 

På sett og vis er dette sideblikket til Polen mitt, for øyeblikket, der jeg ikke vraker landet selv om jeg ikke er der, i dette påståelige øyeblikket ser jeg Polen som nerdete.
Verken mer eller mindre, det forhindrer meg ikke fra noe som helst i tilnærmingen til landet, til folk, men det triller ut foran øynene mine at dette er en gjeng flinkiser, bare, for øyeblikket, de vet alt, men det er alt de vet, en blikkenslager kunne ikke sagt det bedre, han kan bygge et hus, men andre bestemmer hvor huset skal ligge, han bare gjør den jobben han settes til.
Jeg er redd for polakker, de er så harde og påståelige om alt, hvordan komme gjennom dette, er meg hele tiden på hjertet, det er mulig, selvfølgelig, få dem i tale som vanlige greie mennesker, tenksomme og åpne for andres synspunkter, men for øyeblikket er det ikke slik, jeg må kunne polsk. Ja, på en måte beveger jeg meg dermed inn i et forferdelig fremmed landskap av gloser, på en annen måte ikke i det hele tatt, witalny, et ord jeg kan konstruere, for vital, ja, det stemmer, det står i ordboka, yess, fine ord, sånn sett, som teatralny for teatralsk, en rekke tilsvarende ord fins, helt lettforståelig.
Så er det hardcore, som odpowiada, som betyr ansvarlig, og dette er et ord med flere deler, og man kommer inn i det fremmede tvert.
Men er i eventyrland, som brannmann, føler jeg, og disse polakkene kan snakke slik hele tiden, jeg undrer meg over hvor enkelt de snakker, og jeg bruker en intuitiv metode, ikke en fonetisk, det skjelves da, for alle disse fremmede lydene betyr noe, som i Szczecin, Stettin, byen, jeg føler meg til stede da og kan polsk.
Det som gjenstår da er bare ordforråd.

Commemoration

 

There are not any of us who doesn't remember yesterday. For the most. The day before is more blurred, for me, so be it. For my sake, I am in Norway now, was not in the same mood yesterday as the day before, not as in Poland 10 days ago, why is that? Something has happened. The millions in the streets of Iran.
Then I see the foreigners in Oslo in a new setting, see the Muslim world as exciting, see the people in Poland more clearly, we are free.

Hvor mye jeg hater Polen?

 

Jo, det skal jeg si deg nøyaktid, det varierer fra sekund til sekund, for tiden, dette knappe lybildet jeg hører fra fjern og nær av tuppete tale fra jenter her til drittsekker av noen mannfolk (gutter), som sitter der borte med brede skuldre og skal virke tøffe, til tilårkomne feite mannfolk med kone som holder kjeft hele tiden mens de snakker ja.
Ja, dette er ikke kødd en gang, en samtale mellom den type menn og en kvinne på pub foregår i 95 prosents enetale fra mannen sin side.
Er dette noen grunn til å hate Polen? Ja.
Jeg ser inn i denne materien og tror ikke mine egne øyne, der andre «par» går på pub der mannen drikker halvliter og kvinnen te, dette skjer overalt.
Grunn 2.
Dette er så ille at de burde blitt bura inn alle sammen i zoologisk hage.

Polish society

 

To my opinion, Poland is quite stabilized for the moment. Platforma Obywatelska (PO) has seized the power for the future, the first non-corrupt political party in Polish history. The Civic Platform, as you can call it in English (PO), is not a political party you can analyze in an ordinary Western way. This is not a love song.
The politcal reality in Poland is that every other political party is totally scandalized.So, should I work politically in Poland, it had to be among the POs. These are my friends. First and foremost, you can look through their political opinions, for you have to say certain things in Poland today, like in the United States of America, PO chairman Donald Tusk works inside a Polish context.
Communist views are not accepted, neither social democratic views.

Baksida

 

Kommer man gjennom smug i Polen, får man syn for sagn, videre er det i kirker det også skjer, ingen tilgang for utenforstående, bak fasaden er det mye å hente.
Jeg vil i denne forbindelse gjøre oppmerksom på at mitt alter ego ikke er her nå, Jan Masturbicki, han er på pub, jeg er på jobb, videre er det sikkert ikke klart hvor jeg befinner meg, men det er deilig her i Polen for øyeblikket, hva faen skal skje dermed.
I og med at man ser noe bakenforliggende, som hittil har vært uforklart, ser man forbindelsen med Tsjekkia, der jeg har vært, 14 dager i 1994, mest i Praha, inkludert julaften alene der, og jeg ser andre stater også, som Ungarn, Hviterussland, Litauen, for å ta et knippe, ser retten pierogi, som er italiensk, videre fins her ikke scampi, eller noe gresk.
Det katolske her har vært meget smertefullt å gjennomtrenge, men nå ser jeg dette mer dypt, føler jeg, for dette er noe jeg kan gjenkjenne fra meg selv, et mørke jeg var i noen år, søkte dypt.
Her i Polen er jeg i fred, diskret i bakgrunnen hele tida, og det er det polakker også er, høflige og bestemte, hyggelige folk til fingerspissene.
Mer skal vel da sies, for jeg er i vånde over dette katolske som er det høflige som er det polske, dette er lidelsens land, the Christ of Europe, drømmer om frihet, men tror ikke på det, bare på idéplanet, nei, jeg er vill nå.
Skal man ta dette planmessig, skal man bare skrive ivei, her i blogg blir dette intro, for polakker føler seg fremmede på denne jord, det kjenner jeg meg totalt igjen i, dermed smiler vi til hverandre.
Når det kommer til stykket er vi jo alle fremmede for hverandre, det bør man innse og ha dyp respekt for, ens indre liv er ens indre liv, da kan man snakke sammen og ha det hyggelig, men det er vanskelig å bli skikkelig kjent med polakker, for alle har piggene ute, skal verne om det hemmelige ved seg selv ja, la fuglene fly, men ikke la dem bygge rede, man ser forskjellig på slikt her og der, i Vesten kan man mer leve ut sine lyster, så ikke i Polen, for eksempel, denne nerven er på en måte freudsk tankegang, etter denne psykoanalysens grunnlegger i Wien, jøde, lege, intellektuell og i denne forbindelse kommer min venninne Anna Nymfomanova her på sprit og vil hjem. Okei, men vent litt, du kan ta deg en tår mens jeg gjør meg ferdig med denne artikkelen, forstå det, jo, greit, men hun er masete og vil ha meg med med det samme, men ikke faen, din drittsekk, her skal du få se meg som jeg egentlig er, ikke Jan Masturbicki, Herr Schwindel kommer og kikker med sin gode venn og kompanjong Korruptnikov, vi setter oss fore å skape et system sammen nå, få se på det, sier jeg, og tenker, der kommer Dr. Proszek også, da er vi fulltallige, i dette europeiske drama som Polen er, og jeg snakker med de andre rundt her og griner, for nå kommer Trude Instumyhr inn, med hele bandet, 10 nordmenn og sier at konserten er booka.

Premisses of Polish speech

 

Premisses of Polish speech
Okay, when you hear Poles talk togehter, it sounds like they disagree on everything. Everybody has their own opinion. Super! I will connect to that. This is great. They don't expect you to be as them.
But, there are other premisses, deeper down.
What premisses. I go far away, to Australia, to Kattegat, the sea between Sweden and Danmark, to Greenland, to Los Angeles, their they cannot at all understand Polish way of talking.
For the subjects are for them totally far out.
Local speech. Polish people does local speech. Narrow minded.
Mr. Charles Narrow Minded lives i Wolverhampton, near Birmingham, his favorite team is Aston Villa, he knows the Norwegian football player John Carew, ex Vålerenga, Norway, Oslo, so he has got to know Norwegian fooball quite well.
Polish football is not good now, that is terrible for the Poles, he came to Krakow once, trying to speak with people, especially girls, at pubs.
A wanker, I call him, for he can't listen to other people, he seems suicidal.
If speech is not his way, he can't talk. Sorry, mate.
He said: I don't like hiphop.
This is narrow minded speech. His brother Emerald Narrow Minded jr. went to Oxford once, but the two brothers can't talk any more, Charles is working for the yankee dollar, in business. Finance.
The same way in Poland, the Poles don't like Russians. Narrow minded talking thing.
Okay.
I can speak about Russian literature, making myself a suspect in Poland.
-are you a communist?
So bad is this.

About the financial crisis

 

When you are looking good, nobody asks questions. The unenployment rate is now 10 % in Poland and in the United States. The great recession started last year. Tha banks collapsed. Iceland was bankrupt. Several other nations got big problems.
Change happened in the United States. The military budgets is lowered.
To contemplate this, the life of ordinary citizens, you see that this is diversified. Work. For whom. You work, can get income on your work, somebody has to pay you.
At dusk people go to work. Transportation can be effective, in Japan you can have to travel far to reach your employer's factory, Toyota, Toshiba, huge things, for all over the world.
Syndicates, like a state.
They produce cars and computers, then you need equipment, accessories, reparations, to function smooth.
Modern society is internet. Articles like this is being produced all the time. We discuss.
People gather at web sites, like facebook, meet.
Hey you! The internet is there, everybody can use it.
A primary tool.
The banks will play a minor role here.
The banks participate in things like building houses.
The communities can get together and fix their own flats.
It is no use for everybody to have a house of their own.
Minimalizing the expenses for living.
Communities will fix the transportations.
Utrzymanie. Vedlikehold. Maintenance. Make your things up to date, wash clothes and make dishwashing, many things can last quite long. For the future.
Computers can melt down, accidents can happen, you need a new battery for your mobile phone, quite cheap.
So expenses are quite low, once yo have invested in these equipments and tools, for ordinary living.
You see. Consumer's society is not sustainable, as Barack Obama says. Economy can not be based on people buying new things all the time, for it is not necessary.
Low cost society is here to stay.
We need a flat, cloths, a social life. Food.

Solidarność

 

When we are contemplating June 4th 1989, everybody will glance in the direction of the cold war, in the western part of Europe, to Poles this was the beginning of the downfall of the Soviet empire.
The breakthrough was then, at that time, with Gorbachev, glasnost, the Polish thing was minor.
Just a natural thing, just had to happen.
Here in Poland they celebrate this event in a most mysterious way, call it the birth of Poland, the day of the holy freedom, I cannot participate in that, the world is bigger than Poland.

Stemmer

 

På fisketorget i Bergen kan man høre stemmer, både fra folk og fe, men det er rimelig lite som stemmer i Polen, der holder de inne, hvisker. Hva stemmer de, trompeten? Jeg er ikke på å finne dette ut, for øyeblikket, for jeg har andre planer, meg bekjent er det soft music i krokene i dag, den fjerde juni, for å få dette ned på papiret, vasker de gatene i dag med regn, det renskes opp her nå etter mye støv på hjernen, på Senja har de hopetall av fisk, etter myten, jeg server ikke mer da, for å satse på frihetlige ideer holder jeg meg for meg selv.

4. juni

 

4. juni
Jubileumsdag, for 1989, Solidaritet tok makta i Polen, vi ser på dette fra vårt ståsted, som utlending og bivåner feiringa, de kaller det Polens fødselsdag. Den hellige frihet ble til da, dette er til å få forstand av, Polen er slik, frihetens land, de oppfatter seg slik.
Święto wolność. Den hellige frihet, er det som målbæres da, rett og rimelig at Polen ble første landet til å tre ut av jernteppet.
4. juni samme året skjedde i Kina massakren på Tien an men – plassen, der ble det ikke frihet, men i Polen.

Å snakke polsk

Immanuel Kant argumenterte for at 7+5 er noe annet enn 12. Instruktivt. Kjøper du 7 øl og tar med 5 sugerør, er dette i og for seg «12», men det er en helt annen greie, du har med deg 12 enheter tilbake til kafébordet. Tallet 12 er abstrakt.
Kant argumenterte i datidens filosofiske språk, jeg har jobba mye med det der, ser det nå til bruk i denne sammenhengen. Snakke polsk.
Martin Heidegger sa at filosofi snakker gresk. For der, i den greske kulturen, ble de filosofiske begrepene laga. Coina.
Kjøper du 7 epler til Mona og 5 til meg, har du kjøpt 12 epler, det er interessant for deg, for du betalte for dem, tallet 12 betyr noe i denne sammnhengen, det gjelder penger, Mona og jeg har fått det vi har bedt om, betalte sannsynligvis på forhånd. At du legger sammen prisene for de to epleposene er din greie, ikke vår.
Dette er filosofi, noe annet kan man ikke kalle det, vi kommer virkeligheten nærmere, på dette viset.
Det er det som er filosofi. Få viten om livet og hvordan man lever.
Ok, dette er nytt, videre er et filosofisk begrep worry, at du alltid må bekymre deg, Martin Heideggers begrep Sorge er det samme, care, på engelsk, at du alltid må bekymre deg, engasjere deg, bry deg, om alt, om verden, deg selv, ditt eget liv.
Polsk språk bekymrer meg, det bekymrer meg hele tiden, også folk som liksom lærer seg polsk helt ubekymret, hva skjer med dem.
Språk er ingen spøk!
Du kan godt spøke med polakker, men de skjønner det ikke, de tar det ikke, jeg har laga vitser om dem, for eksempel to nå:
Polakk 1: Digger du jazz?
Polakk 2: Jazz?
Polakk 1: Ja
Polakk 2: Nei.

Så:
Polakk 1: Har du bil?
Polakk 2: Har du?

Ha ha ha! Polakker vil ikke skjønne humoren i dette.
Gi en polakk en arbeidsinstruks, og du har en venn for livet.
Ha.
Poenget er her noe dypt ved polakker, at de har «integritet», du kommer ikke inn på dem, på vanlig norsk måte, videre jobber de for en sjef alle, stiller ikke spørsmål ved det i det hele tatt, nei. Jobber, uten å tenke, det liker de faen meg så bra!
Da er de liksom gode mennesker, smiler fra øre til øre.
Gå opp dette, inn i dette, med tunga rett i munnen, se dette direkte inn i nerven, i hvitøyet, komme på flere ting i samme slengen, på veien, fryktinngytende, du kommer dem inn på klingen, føler dem forferdelig på tennene, der er ordet wszystkich, alt, det hele, videre inn i Polen nå for tiden, med jubileum i morgen for Solidaritets maktovertagelse i Polen 4. juni 1989.
De tok alt, det hele, plutselig, fikk 99 prosent av stemmene, 99 av 100 plasser i nasjonalforsamlingen, direkte, yess!
Polen talte med EN stemme, da, sterkere kan det ikke sies, godt å være polsk da!
Jeg ser inn i dette, at dette kunne skje, Norge sa nei til EU, med 54 prosent av stemmene, det er noe ganske så forskjellig ja, og så videre, Barack Obama vant med samme prosentsats, på landsbasis, jeg ser Polen som noe bra, man er samla.
En helt annen verden, i Polen holder man sammen.
Å snakke polsk blir dermed å snakke Polen.
Du kan ikke snakke polsk uten å være deg bevisst dette.

Bor og arbeider i Kraków

 

Ok. Jeg kan si dette nå, selv om jeg ikke er her hele tiden. Frekt, på en måte, men det er reklame, for kunstnere i Oslo blir presentert som «bor og arbeider i New York», jeg bruker dette spillet.

Mały

Dette ordet betyr liten.
Mały Rynek betyr Lilletorvet. Omtrent. Man har Lilletorvet i Oslo, det er lite, Mały Rynek i Kraków er ikke lite, men lite i forhold til det store torget. Grand square.
Forter man seg gjennom byen, er det mengdevis av hus man bare går forbi, det ene betydningsfulle etter det andre, tettpakket kompakt er denne byen så det holder.
På pub må man presisere om man skal ha stor eller liten øl. 0.5 eller 0.3.
Her kommer man inn på Polens sjel, man tenker i det store og det lille. Det storslagne og det puslete.
Man har gigantiske slott og små butikker der det nesten bare er plass til en person. Kiosker. Folket er trengt sammen i kott.
Jeg ser dette, om 2 dager er det jubileum for Solidaritets seier med valget i 1989.
Det første av de skred som til slutt åpna Berlinmuren. Jubileet vil foregå her i Kraków.
En liten begivenhet, for poenget var Gorbatsjov og glasnost, men polsk nasjonalfølelse vil den 4. juni gå over alle støvleskafter, vi ordna Berlinmurens fall!
4. juni 1989 vil bli forstørret opp til det ugjenkjennelige, på historiens alter. Slik er Polen, dermed kan man se andre slike «store begivenheter» i polsk historie og begynne å lure på hvor viktige de var når det kom til stykket.
En stor begivenhet var sannsynligvis slaget ved Warszawa 1920, da polakkene stoppa den røde hærs fremrykning mot vest. Marshall Piłsudski.
Og det er klart, Polen har spilt en rolle.
Så man må se perspektiver.

Om polsk kommunisme.

Jeg bare går dette opp intuitivt nå, lest noe, ikke mye, om disse lederne og slikt, som var del av verdensbevegelse, men nå anses som forrædere i Polen. Polsk kommunisme ble påført utenfra etter krigen, og det er det eneste man snakker om, en import. Slaver under Sovjet i den kalde krigen, i kaldfront mot vest.
Karl Marx var tysk, Rosa Luxemburg fra polsk område, Trotskij fra Ukraina, Stalin fra Georgia, Lenin fra Russland.
Karl Marx' impetus er hans innsikt i at verden kan forandres aktivt, ikke bare betraktes, han tok sikkert impulser der fra den franske revolusjon.
Ok, dette er interessant, polsk politikk går nå bare på Polen, i offisialiteten, over alle støvleskafter for øyeblikket, ikke interessant, men dette statiske «Polen» er liksom det eneste fokus.
Komisk.
Brølaper i partiet «PiS», snakker om at Tyskland truer Polen med territorial claims. Huff.
Bare tull, selvfølgelig, statsministerpartiet PO kaller dette direkte sinnssykt.
Statsminister Donald Tusk fra Borgerplattformen (PO) har det ikke lett.
Kommunismen var annerledes, de la vekt på folket, Folkerepublikken Polen, som nå er historie, men feila på den måten at folket ikke hadde mat, som i Sovjet, ille.
De satsa på forsvar, sannsynligvis gammel russisk noia overfor vest, ville ikke bli invadert igjen.
Jalta-avtalen 1945 delte Tyskland i to, og krigens seierherrer garanterte for dette, og garanterte landene på hver side av Tyskland.
Fait accompli, en grei avtale.
Så kom etterkrigstiden med kald krig, gjensidig paranoia, som ble avsluttet 1989 med Gorbatsjov.
Ok, kommunisme er en ideologi, med noe for seg, folkelige beslutninger og deltagelse, innsikten i at verden kan forandres.