Zrozumiem

Intuitivt flytter jeg mine grensesteiner i polsk videre, her verbet for å forstå, rozumieć, også z-rozumieć.
Vanskelig å forklare, men jeg må linke til noe forståelig, for ikke å miste fotfeste, alt dreier seg om å forstå.
Forstå kasus, ikke lære kasus, deilig, da blir det noe helt annet og fint ja, forstå uttale og slikt, via mennesker.
Tidlig lærte jeg meg denne forskjellen, mellom de to verbene «forstå», i polsk, jeg kan si det nå som noe med at du forstår sikkert i framtid når du sier zrozumiem, og du forstår nå når du sier rozumiem, jeg forstår.
Et sentralt verb, en handling, en tilstand, å forstå, jeg forstår, grammatikk er beskrivende, et forsøk på å lage system på språket, som ikke ER slik.
Språket er, og språkforskere forsøker å forstå språket, beskriver det etter et system, som Carl von Linné beskrev planteverdenen.
Jeg forstår at du mener hun er snill.
Et utsagn, der man ikke anerkjenner begrepet «snill», at noen er «snille».
Det polske glis, er spesielt, det er noe annet enn det norske glis, for et glis er til folk du syns er teite.
Et glis har noe stygt i seg, et dollarglis, for eksempel, et glis hos en fyr er en smule egosentrisk.
Det polske glis er eklere enn det norske.
De hater folk mer enn oss, synes de noen er dumme, er de virkelig dumme, ett av to, akseptert eller ikke aksptert.
Jeg så det gliset en gang da en dame som jobba på café snakka om Putin, Vladimir Putin, vitsa om ham, da gliste hele kafeen stygt, for å si det mildt, morderisk.
Vi kan kjenne det igjen i Norge ved noen som hater amerikanere, gliser like stygt av dem alltid. Ha ha ha.
Szczerzenie zębów. Glis.
Det sto i ordboka, det hadde jeg nesten ikke venta.
Her kan vi relatere, forstå, de som hater overmakta de er underlagt, USA og Russland, de gliser slik.
Og de gliser også av alle som ikke skjønner dette hatet, mot USA og Russland, da er du ikke med. Dust.
Som Blitz, som hater «politiet», «sossen», «sporveiskontrollører», «NAV», og så videre, og «spanere». Ha ha ha ha.
Man forstår. Ja rozumiem.
Videre er det det å si at jeg forstår norsk. «Skjønnerukke norsk!!!?» He he he.
Da går jeg over grensesteinen, og sier at det mest interessante er det jeg ikke forstår, jeg skriver fordi jeg ikke forstår, videre er det uforsteåelig nesten det som driver meg hele tiden, jeg gir meg ikke.
Nie rozumiem, sier polakker, jeg forstår ikke, og folk flest har bare avvist deg med den setningen. Gå vekk.
Men «nie rozumien» som en undring, «jeg forstår ikke», som et spørsmål, er jo noe ganske så forskjellig og viderebringende, du må forklare deg på en ny måte.
Zrozumien! Jeg forstår, for alltid, absolutt.
Zrozumiem Kant! Jeg forstår Immanuel Kant, etter å ha slitt lenge.
Zrozumieć er et såkalt «perfektivt verb», i følge grammatikken, rozumieć imperfektivt, grammatikere beskriver det slik, nå til å få forstand av.
«kafeen åpner ikke før kl 6». Rozumiem.
Kafeen er nedlagt. Zrozumiem. Absolutt, ingen tvil.
Sier man rozumiem, har man forstått et aspekt, sier man zrozumien, har man forstått absolutt. Språk er genialt.