Om det løgnaktige

Løgn og bedrag, skinnhellighet, jeg ser meg selv i arbeid for folk her og der for tiden, snart med lønn, nei, kjære deg, bare slapp av. Man kan ikke bare laste ned bilder fra fjern og nær da, man må bruke bare eget materiale.
Synd og skam, kan man si, jeg er i Polen og Norge for tiden og ikke fortvil, lenger.
Så møter jeg løgnaktige folk som har tilranet seg arbeid og penger, posisjoner, kontorer, det ses nå, lettere, mer og mer, de må vekk.
Balzac skrev at enhver formue er bygd på en kriminell handling, en rettesnor for å betrakte mennesker i mange posisjoner, svinske mennesker som ikke burde vært der, for det eneste de driver med er å posisjonere seg til enhver tid, ved skryt, reklame, presentere seg tilforlatelig ekkelt og så videre, hvem er disse menneskene. Løgnere.
Vel. Man ser, ser, uten briller, uten griller, rett på disse idiotene og vet med seg selv at de bedrar seg selv, skinnet bedrar, man ser ut på sola og forteller folk historier om ting man har opplevd og tenkt, møter folk på bar bakke og tar tak.